Produttori del Barbaresco 2001

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pora 2001

Lukter fersk (!) svette, men i munnen er det mest nype. I munnen merkes også tanninene godt, men de er ganske finslige. Det er et godt tegn at den siste slurken var den beste, men den når ikke opp til de to siste i munnkvalitet. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pajé 2001

På nesen er denne vinen ganske så stum. I munnen er den lekker, lett og tørr. Den åpner ikke opp, og fortsetter å være trappist tross energiske forsøk på å få den til å livne til. Kanskje blir det bra om noen år, kanskje ikke. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2001

Kjemisk duft på denne. Om man skal være litt snill, så kan man kanskje beskrive den som stram ost. I munnen er den virkelig flott. Den er vanskelig å spytte. Her er det betydelig mer fylde og sjarm enn i vinene over. Denne vinen smakte jeg også to år senere, og det notatet finner du her. Mine egne to flasker av denne varierte fra det meget gode til det ordinære. (Bildet: Finewinegeek.com)

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Moccagatta 2001

Svært stum på nesen. Skal man skrive noe om den, så blir det fort til at man finner det man venter seg ut fra læreboka. Men det vil nok være innbilning. I munnen er det kjølig fruktighet, virkelig lekker til å begynne med. Men så bygger trykket fra tanninene seg opp og blir til den desidert røffeste vinen av disse fire. Og det er røft! 

Selv har jeg hatt ganske blandede erfaringer med Produttori sine viner. De har variert ekstremt mye, og mitt 'take home message' er vel at jeg skal: 1. Fortsatt la være å kjøpe de (jeg sluttet etter 2004-årgangen), og 2. vurdere å heller kjøpe standardutgaven og lagre den noen færre år - 2-5 år (som jeg gjorde med en kasse av 2010). Men den har blitt ganske dyr, og bikker snart borti 400 spenn.

PS: Disse notatene er fra februar 2017, og grunnen til forsinkelsen finner du her. 

Kjellerviner i januar - del II

Første delen av kjelleruttaket i årets første måned kom allerede 7. januar, men her er resten.

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dette er det lite å si på. Duft av lime - først og fremst - og et snev av honning og av petroleum. Det siste må man nesten vite at dette er Riesling for å fornemme, så det er ikke noe som forstyrrer. Vinen er ung tross sine ti år, fokusert og lineær. De som lurer på om GG-viner lagrer godt, kan ta seg en Mosbacher 2004. De har vært svært flotte hele tiden. Nå har jeg bare en flaske igjen ser det ut til.

Gjenkjøp? - Kassevis!

2001 Giovanni Rosso Barolo Serralunga

Det er antydning til bruning, men den er svak. På duft starter den med ganske mye møbelpolish. Etter hvert er det blod som dominerer, men etter litt mer tid roer det hele seg ned der blod, anis, tørket frukt og knuste kirsebær finnes i aromabildet. Strukturen er helt passe: godt Nebbiolo-bitt, men det dominerer ikke. I det hele tatt en meget god Barolo jeg i sin tid kjøpte "på salg" til 180 kroner for seks år siden - omtrent på dagen.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Det er på ingen måte første flasken av denne jeg har drukket i det siste, og jeg har (apropos kvalitetsbedømmingen min) gjenkjøpt den. Men nå er det tomt på lageret. Den er fremdeles først og fremst jordlig, men svært succulent, lang og tilfredsstillende. Dersom dette indikerer hvor 2005'erne er på vei, er jeg en meget lykkelig mann.

Men det må nevnes at det ble umulig å få ut korken. Den gikk andre veien - ned i flaska - til slutt, og vinen kom ut på et vis. Men ikke det mest elegante viset.

Gjenkjøp? - Absobloodylutely!

2001 Cascina Cucco Barolo

Det er ikke lenge siden den forige flasken ble tatt, og da som nå var den fint moden. Dekantering var absolutt nødvendig for det var betydelige mengder med bunnfall. Duft av kirsebær, litt tjære og høstløv. Vinen fra Giovanni Rosso over var mer volatil og pussig. Her var det bra med frukt og et mindre innovativt smaks- og duftbilde. Jeg foretrekker denne, og har kjøpt den også i 2010-årgangen. Jeg kan gjerne utvide beholdningen. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2007 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Flotte greier - som den andre flasken som jeg tok for ikke så lenge siden. Duft og smak av syltet sitronskall og et snev av petroleum. I munnen har den en tyngde og fylde som gjør at den passer også til mer kraftige retter. Ettersmaken er lang, og hovedinntrykket er at dette er - som nevnt - flotte greier.

Gjenkjøp? - Helt klart.