Meinklang fra Burgenland

Meinklang Grüner Veltliner «Wörth» 2015 kr. 136

Litt vokspreget, og ikke så syrlig som fryktet. 2013-årgangen av denne vinen var ganske brutal, men denne er nesten litt lapp. Vinen finnes i nesten alle pol (kategori 2), men i denne årgangen skuffer den. 

Meinklang Burgenland Red 2014 kr. 140

Duft av høytonet rødfrukt og litt vanilje. I munnen er det mest kreklig og jordbær. En virkelig flott rødvin med 60% Zweigelt, 30% Blaufränkisch og 10% St. Laurent. I kategori 4, som betyr 100 pol landet rundt. 

Meinklang Grüner Veltliner 2014 kr. 150

Denne vinen er absolutt verdt merprisen over broren øverst her. Den er mer fokusert og frisk, har et godt grep i munnen og er, gjennomført, mer seriøs. Den finnes på 11 pol, derav Valken i Bergen, flere i Oslo og Valentinlyst i Trondheim. (Se bildet)

Rosevin - del 1

Sesongen for rosévin går mot slutten. Denne typen vin smaker nok godt uansett årstid, men for kjøperne er "best-før-dato" lik med de siste dagene som kan minne om sommer. De er nok fryktelig nære nå, så her kommer første omgang med noen notater.

Rhodanienne Pays d`Oc Rosé 2014 kr. 108

Et av de beste kjøpene er selvsagt ikke å få på noen pol, men står i bestillingsutvalget (som de fleste vel har glemt?). Svært lys rosa, og det første inntrykket er vel påvirket av fargen - lett, frisk og balansert. Men med andre smak så blir det tydelig at det er god substans i denne vinen. Hadde den vært å få i hyllene på et pol nær meg hadde jeg kjøpt den. Men hvem gidder vel bestille en så rimelig vin?

Meinklang Prosa 2015 kr. 165

Dette er en pærlende rosé. Den er svakt musserende, med andre ord. I munnen er den ganske så lik brus med rødfrukt. God fylde, friskhet og lengde. En utrolig lekker vin som finnes på de fleste større pol (kategori 5). Det står en stjerne i margen på mine notater fra i vår. 

Dom. La Suffrene 2015 kr. 168

Dette er en kjent rosé for de fleste vininteresserte, og den har vært å få lenge. Jeg har smakt utgaver av denne som har vært lagret lenge - og det med utbytte. Lys oransje-rosa. Også denne årgangen framstår som en meget substansiell vin. I kategori 5, og dermed å få på mange pol. 

Meinklang rød

Meinklang Burgenland Red 2014 kr. 141

Dette er Meinklangs rimeligste rødvin, og som "kategori 6" den finnes på en del pol rundt omkring, men også andre pol - som det i Namsos og på Fagernes - har tatt den inn. Det er gode grunner til det. Duft av krekling og tyttebær. I munnen er den fruktig men lett, og i ettersmaken er den først og fremst tørr. Den egner seg derfor til peiskos om man liker friske viner, og til lettere retter burde den også fungere meget bra. Selv foretrekker jeg deres Blaufränkisch til 185 kroner. Denne vinen har en tredjedel hver av Blaufränkisch, Zweigelt og St. Laurent. Eksotiske varianter for de fleste av oss. 

Meinklang Graupert Zweigelt 2012 kr. 290 

Røde viner fra Østerrike er ingen omfattende kategori - verken i salg eller i folks bevissthet. De fleste vininteresserte eksperimenterer gjerne med noe nytt, men når prisen når opp mot tre hundre blir utforskertrangen noe mer begrenset. Det er synd, for denne vinen er både god og interessant. Duften går mot det jeg vil kalle "fjellbær". Tyttebær og krekling, kanskje. Både duft og smak slår meg som utpreget fruktig uten at den blir mindre fast av den grunn. Dette er en riktig nydelig vin som jeg forestiller meg ville passe svært godt til rype uten for feit saus. 

Vinsmaking med studenter - del III

Et par notater til fra smakingen jeg organiserte med noen studenter. I folkeopplysningens tjeneste fant jeg fram til to gode rødviner til overkommelige priser. Utenfor alfarvei begge to.

Jean-Paul Brun Beaujolais L´Ancien 2013 kr 160
Litt kjemisk duft i starten. Rød frukt, og en del bringebærdrops, men også røsslyng og krekling. Aromatisk og lett vin.

Meinklang Blaufränkisch 2013 kr 170
Denne er inne på bare tre pol - det er en skam! Men ett av dem er Valken i Bergen, og da er jeg sikret. Mer krekling og litt syrin på duft. Typisk matvin i aromatikken, men fungerer også greit litt avkjølt på egen hånd. Ikke så fyldig, men frisk og urtepreget.

Gøy med vin - del I

I går holdt jeg en smaking i Vitis Bergensis med temaet i tittelen over. Det var fem flighter med ulike tema. Her kommer de to første.

Første flight var "Plukk druen!" - hvilke tre druetyper er disse tre vinene laget av. Det var klart at det var endrueviner, og at druetypene var relativt kjente.

Meinklang Grüner Veltliner «Wörth» 2013'
Dufter pære, mineraler og noe litt kjemisk. I munnen er syrene ganske så heftige - noe som visstnok er årgangstypisk. Bare 120 kroner for denne vinen.

Trimbach Alsace Gewurztraminer 2012
En av de mest særpregede druene måtte jo være med - det var ikke min hensikt å få folk til å dumme seg ut. Få druer er så "lette å plukke" som denne. Dufter roser, lichi og akasiehonning. Litt lav syre - som jo er druetypisk. Vinen er teknisk tørr, men den lave syren og den "søte" duften gir en illusjon av sødme.

Matrot Bourgogne Chardonnay 2012
Dufter mest flint og litt svovel, i munnen er den syrlig og mineralsk, og i ettersmaken er den nesten litt metallisk.

- Folket hadde ikke store problemer med å plassere Gewurztramineren - men noen mente det var Riesling. De andre var vanskeligere, men den siste var det også mange som klarte å plassere.

Neste flight var "Plukk druen - ti år etter!". Her var det viner fra min kjeller med de samme druene, men alle fra 2002-årgangen.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Her var det nok en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig. Harmoni på flaske. Alle skjønte at dette var Gewurztraminer.

2002 Weingut Knoll Grüner Veltliner Smaragd Ried Kreutles
Mineraler, lanolin, velintegrert og ikke utpreget syrlig på noe vis (ikke noe spor av det Meinklangvinen hadde). 

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy 
Sitrondrops, ganske smidig og viskøs i munnen, lang ettersmak med flint.

De to siste var det ikke på noe vis enkelt å skille fra hverandre, og det er da også noe av poenget. Med alder ligner Grüner Veltliner ofte svært mye på sentralburgunder - men uten oksidering.