Viser innlegg med etiketten Jura. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jura. Vis alle innlegg

fredag 26. desember 2025

Tre franske i kategori 6


Carlines Côtes du Jura La Vouivre 2022 kr 350

Oksidert stil, noe en kan vente seg fra Jura. Dufter blomster og noe udefinert vegetalt. Relativt myk og fyldig i munnen, og bygger på seg utover i smakskurven. God fylde. 70% Chardonnay og resten Savagnin. Som tittelen sier: Inne på de største polene (kat. 6), som de neste vinene også. ★★★★

Clos des Brusquières Châteauneuf-du-Pape 2022 kr 410

Dufter litt parfyme, eller kanskje såpe. Grei fylde og lengde, men denne vinen med fem druetyper der Grenache utgjør 75% gjør ikke noe særlig inntrykk på meg. Det kan være min feil, selvsagt. Grei pris til C9dP å være. ★★★

Château Coufran 2010 (Haut-Medoc) kr 340

Dette er virkelig en pol-traver. Jeg husker den fra da jeg begynte å bli interessert i vin. Da var det polet selv som tappet disse, og kameraten Ch. Verdignan var hakket skarpere i kantene (mer Cabernet Sauvignon). Her er det 85% Merlot (og resten Cabernet Sauvignon), men det er paprika på nesen likevel. Årgangen er omtykt, og vinen har fått noe aldring og mykhet/rundhet i munnfølelsen. Fortsatt et trygt kjøp av en modnet rød bordeaux til god pris. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

søndag 3. oktober 2021

Oksidert (med overlegg) vin fra Jura


Domaine Macle Château Chalon 2003
Vin som dette er det ikke ofte jeg smaker. En grunn til det, er nok at jeg har ganske lav toleranse for oksidasjon. Tørr sherry her heller ikke helt min greie. Og dette er oksider. Grundig oksidert. Men det er ikke hele historien, for i munnen er det mye frukt. Aromaene er nøtter, honning, popkorn, aprikos og valnøttskall. Den er helt klart den beste vinen i denne stilen som jeg noen gang har smakt, men oksidasjonsaversjonen må settes på pause. Den bør drikkes noe nær 18 grader, og kan gjerne åpnes dagen før. 

Vinen vinifieres en cuvée i ett år, og deretter er det seks år på store eikefat sous voile - under et lag med gjær. "Flor" kaller de det i Jerez. 

Ikke innkjøpt for egne penger. Her er det venners sjenerøsitet som gir anledningen. Flasken er 62 cl, der de overskytende 13 cl har blitt englene til del. 

fredag 27. oktober 2017

Ymse rødvin

Antikkrosa med litt brun kant. Duft av rabarbragrøt og roser, eventuelt potourri. Fin struktur med merkbare tanniner og lang ettersmak. Jeg har også hatt den i heimen, men den flasken levde ikke helt opp til forventningene. Finnes på noen pol, inklusive Sletten i Bergen. 

Dufter fioler og et snev av banan. Ren og fruktig i munnen, men det er mye annen god Beaujolais på markedet også. 

Duft av tobakk. Saftig vin i munnen, men merkbart tannisk. Litt høy alkohol er det også, men god substans. Kategori 6, så den finnes på mange pol. 

tirsdag 22. august 2017

Litt sånn naturvinaktig

Her er tre viner som kanskje kan klassifiseres som naturvin - i den grad en slik klassifisering lar seg forsvare på noe slags vis. Det er en lengre diskusjon som jeg ikke skal ta her, men det er nå mest et påskudd for å samle tre smaksnotater og et bilde. 


Duft av røyk, sitrus og nøtter - et noe oksidert preg, men den er laget slik. Det skjemmer ikke vinen unødig. Dessverre bare på åtte pol, herunder Bergen Storsenter. 

Type oransjevin - selv om denne ikke er av de mest outrerte. Duft av nesle og utedass. Fin og fast i munnen, med noe bitterhet. Den krever nok et smaksrikt matfølge. På ti pol, også Valken i Bergen. 

Virkelig oransje! Mer frukt og harmoni enn i vinen over, og lengden på smakskurven er god. En meget særpreget vin, og verdt prispåslaget i forhold til vinen over. Lenken går til 2011, men jeg smakte 2010. Tipper det ikke er den store forskjellen. Denne finnes på 26 pol, herunder de ovennevnte Bergen Storsenter og Valken. 

lørdag 27. mai 2017

Musserende

Her har det vært 12 dager med skallkontakt, og når druene er 95% Pinot Noir og resten Poulsard som også er rød, så blir det noe farge av det. Man kanskje fornemme det på bildet jeg tok (over). Den er solid og fast i munnen, med merkbare tanniner (faktisk). På polets sider ser det ikke ut til at noen pol har tatt den inn, og det er synd. 

Til gjengjeld er denne på 7 pol i Oslo og Bærum. Den er ganske syrlig med grei mousse. I munnen er den litt bitter, og med noe nedtont frukt. Det var ikke min favoritt i denne samlingen. 


Er ekte champagne bedre enn god musserende? Ja, nesten uten unntak. Og dette var ikke noe unntak. Duft av pære og voks, kanskje litt kaffe. I munnen er den fast, og biter godt fra seg samtidig som den er fyldig. 

Jeg syntes dem sprudlende Rosévinen var interessant, og har ikke noe i mot å smake den igjen. Men champagnen (ikke på bildet) var et godt hakk hvassere, og gjør rett for merprisen. 

lørdag 20. mai 2017

Kunst og vin 1

Tirsdag 9. mai ledet jeg sammen med Ove Svendsen en smaking under vignetten "Kunst og vin" ved Kunstgarasjen i Møllendalsveien i Bergen. De tre vinene i bildet over kom først. (Bildet: OM Skilleås)

Ikke før hadde jeg oppdaget 2015 årgangen av denne vinen, som med litt luft ble helt fantastisk, før Tennfjord og andre oppdaget den og hyllene ble tomme. Men 2016 er også bra, om enn foreløpig mer spent og forknytt. Men jeg har tenkt å spare en slant i kjøleskapet for å se om den utvikler seg like bra som årgangen før. Hvordan den smakte? Som fersk tørr tysk Riesling laget på stål. Det er ikke store forskjeller på disse. Det var den utviklingen jeg fikk på noen flasker i 2015 som satte den i en klasse for seg.

Dette er en ganske annen vinstil. Laget på fat og i en litt oksidativ stil. Duft av krydder, epleskall/lakris, og det indre skallet på valnøtter. God friskhet i sitrusklassen, og mellomfylde. Litt kort, kanskje, men en særpreget og god vin. Kategori 5, så den er på mange pol.

Kjendisrosé. Det er ikke Angelina Jolie som har tråkket druene her selv om hun er inne på eiersiden. Så lys/blass som fargen er, er det neppe noen som har tråkket på druene. Så lys at "blass" er den rette benevnelsen. Svært parfymert på duften, men klar og frisk på smak. Likevel mener jeg at det parfymerte preget ikke kler denne typen vin. 

søndag 26. februar 2017

Resten

Nå går det på stumpene løs. Jeg har til nå publisert en god del smaksnotater fra vinmesse og polsmaking i oktober. Jeg har forsøkt å posjonere dem utover, og å samle lignende viner. Nå sitter jeg igjen med bare disse, og det som først og fremst forener dem er at de ble liggende igjen til sist.

Det er gøy med sprudleviner fra områder utenfor allfarvei. Her dufter det bær og blomster fra blandingen av halvt om halvt med Chardonnay og Pinot Noir. Moussen er ganske heftig, men i munnen er den lett og blir litt hul. Mest til aperitif, vil jeg si. Den er tatt inn på seks pol på det sentrale østlandet. 

Duft av sigarettrøyk (ja, det var det, og ja - jeg vet at det ikke står i noen lærebok). Jeg startet med å skrive "bålrøyk", men det var sigaretter. Etter hvert blåser det litt av og det blir mer kjent Savennières-stil med våt hund og lime. Men dette var en heller middels vin. 

lørdag 10. september 2016

Rare franske viner

Denne har jeg vel omtalt før, men kanskje ikke denne årgangen. Lys, frisk, lekker og lett - men likevel substansiell. 

Dette er en oransjevin uten fargen. Jeg tror det er første gangen jeg har fått en vin med et så tydelig preg av muskatnøtt. Dette er en naturvin med 11,5% alkohol, fra et område ved Perpignan i Roussillon. Druemiksen er Muscat Blanc 60%, Muscat of Alexandria 20%, Viognier 10%, Macabeo 10%. Finnes på sju butikker - fire i Bergen og resten i Oslo. 

Den tredje årgangen d'Angerville lager i Jura. Duft av fat og vanilje. Ganske burgundersk i stilen, med et flott syrespill og en intens ettersmak. 100% Savagnin Blanc. 

Lys og litt grumsete rødvin i den ganske typiske naturvinstilen som er ganske tannisk men likevel saftig. Ikke særlig fruktig. Meget interessant vin på 100% Pinau d'Aunis - som jeg heller aldri har hørt om før. Kommer fra området rett nord for Massif Central i Frankrike. Vinen er interessant og god - men hvem våger å kjøpe dette til denne prisen?

lørdag 3. november 2012

Mest hvite burgundere

Det har vært noen burgundere i glasset i det siste - de fleste på kort besøk siden det har vært smakinger. I Grieghallen på tirsdag - det var en stor smaking i regi av Vinmonopolet - gikk jeg først bevisst etter bare burgundere. Men det var ikke så mange av dem. Noen ble det, men jeg hekter på et par fra en privat smaking for et par-tre uker siden også.

Empreinte Chardonnay 2011 (Tissot) kr. 190
Den første vinen er ingen burgunder i det hele tatt, men en Chardonnay fra Jura. Tissot er godt kjent i det norske markedet, men jeg har ikke vært av den mest iherdige fansen. Vinene hans i oksidert stil er ikke min greie, for å si det slik. Her er det litt eikepreg, litt bitterhet, sitrus og kalk. Men det er en seriøs Chardonnay, "real deal" som mitt notat sier. Den sitter lenge, er svært bra og det er en meget god pris.

Meursault Les Charron 2009 (Maison Roche de Bellene) kr. 260 (BU)
Nicolas Potel er mannen bak dette prosjektet, og her har det virkelig slått til. Dufter litt eik, sitrus, den er elegant og lineær i munnen. Flott, tørr og lang ettersmak av steinmineraler. Smaksbildet er komplekst. Virkelig en flott vin til en god pris (for dette nivået), og den er på riktig mange pol også. Så bra at Potel får pryde innlegget. Nybegynnerne på typen hvit burgunder bør kanskje starte utenfor regionen på vinen over, men er man først bitt av basillen er dette en svært gunstig måte å ta behandlingen på.

Bourgogne Vézélay La Châtelaine 2011(Domaine de la Cadette) kr. 195
Lett og områdetypisk profil, med spor av reduksjon på nesen. Grei vin, men den setter ikke dype spor.

Bourgogne Vézélay Les Saulniers 2011 (Domaine de la Cadette) kr. 198
Til skarve tre kroner mer får man en vin med mer personlighet. Sitrus og steinmineraler, toner av gulere frukter også. Et godt hopp opp, mener nå jeg.

Viré-Clessé La Verchère 2011 (Bret Brothers) kr. 220
Heldigvis ingen stank av fjøs her, tross produsentnavnet. Sitrus og eleganse, men ganske moderat syre. Lang ettersmak. (Brettanomyces, en stort sett uønsket gjærtype i vinproduksjon siden den skaper en aroma av bæsj og fjøs, forkortes som regel til "brett" i bransjen. Det er derfor dristig av disse karene å kalle seg dette).

Meursault 1er Cru Genevrières 2007 (Louis Jadot) kr. 550 (K6)
Tradisjonell hvit burgund som begynner å komme i modningsfasen. Fin balanse og harmoni, litt på den kraftige siden. God lengde og intensitet - flott vin, men dyr! I forhold til Les Charron er dette et svært dårlig kjøp.

Meursault-Blagny 2002 (Matrot)
Denne var fra egen kjeller, smakt i kveld. Fin lys farge, ren og flott duft. Snev av nøtter og smør, men mest kalkmineraler. Litt bitterhet i ettersmaken, kanskje, som gjør at jeg tror denne er på topp nå. Jeg smakte flere årganger av denne hos produsenten i fjor høst. En time senere: helt fabelaktig. Ingen tegn til bitterhet, bare sømløs eleganse og presisjon. Smakte den også i Vitis-sammenheng i høst, og den sto seg meget bra - både i 1996 og 2002-utgaven.

Her følger to viner fra en tidligere smaking:

Bourgogne Blanc 2009 (Comte de Vogüe)
Som "alle" vet er dette Grand Cry Musigny - men vinstokkene er for unge. Den siste Musigny Blanc var 1993. Jeg fikk vinen blindt, og skrev: "Lakris, reduksjon, brød (?)". Identiteten kom fort fram, og jeg fortsatte mine notater med: "Tørr, litt voks, litt redusert ja, svært syrlig og ganske kantete.

Det er jo en ære å få smake en sånn vin! Det gjelder også den neste:

Chateau Montelena 2009 
Denne ble også servert blindt, som den gang i 1976 ("The Judgement of Paris", se også filmen Bottle Shock). Svært lys, merkbar reduksjon, ren og lineær - men det er lite som foregår her nå. Trenger tid, for jo lengre den står i glasset jo mer lekker og harmonisk blir den.

tirsdag 21. februar 2012

Tissot

Nei, jeg har ikke begynt å skrive om ur! Det jeg har på armen har samme navn som en vinprodusent fra Jura i Frankrike, og det er noen av dennes viner jeg omtaler her - og et par andre fra samme område helt på tampen.

Det er mange entusiaster som har vært, vel, entusiastiske når det gjelder disse vinene - men ikke jeg. For meg har de vært for sære. Mer interessante enn gode, for å si det slik. En dag i februar fikk jeg smake flere av dem i rekkefølge. Ble jeg "omvendt"?

BBF Crémant du Jura (Tissot) kr. 209
Vi starter her med en musserende vin fra denne adressen. God mousse, festlig nok, men ikke det jeg regner som en seriøs vin. 100% Chardonnay.

Arbois Chardonnay 2010 (Tissot) kr. 189,90
Deilig ren og steinete duft, et lite preg av sitronterte, snev av eik og vanilin, og fast i ettersmaken. Svært god vin til denne prisen.

La Mailloche Chardonnay 2007 (Tissot) kr. 229,90
Gyllen, rund, litt "oksidert stil", et dypt vokspreg. Litt fast i munnen. God vin - om man tåler det oksiderte preget bedre enn det jeg gjør.

La Mailloche Chardonnay 2008 (Tissot) kr. 229,90
Flott og stilig duft et sted mellom stikkelsbær og rabarbra. I munnen er den svært intens - såpass at den svir litt. I overkant intens for meg - men duften var nydelig.

Sursis Chardonnay 2008 (Tissot) kr. 229,90 (Spesialimport)
Dufter et sted mellom "flor" og Puligny, "oksidert stil", syren er svært intens i munnen - og den henger godt i. Ikke helt min type vin - om den finnes da.

La Tour de Curon Chardonnay 2007 (Tissot) kr. 639
Dyre dråper dette. Aromatisk, med kompleks duft av moden champagne uten bobler - og en vokspreget finish. Interessant vin - og kanskje blir den bare bedre og bedre? Kanskje.

Savagnin les Bruyères 2010 (Tissot) kr. 289
Litt restsødme i denne vinen på Savagnin og Traminer. Sopparomaer i munnen, flott og balansert. Jeg syntes flere av vinene over var litt i overkant brutale i munnen, men denne er fin og velbalansert.

Côte du Jura Fleur de Marne En Chalasse 2005  (Labet) kr. 229,90
Dufter vin claire, mer vokspreget enn noen av vinene over. Syren stikker seg litt ut i smaksbildet - så ikke helt integrert. Grei vin.

Det var mange svært interessante viner, jeg var glad for å ha fått smake disse vinene i kontekst, og konklusjonen var vel at Arbois var etter min gane den beste i forhold til prisen.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...