Det har vært noen burgundere i glasset i det siste - de fleste på kort besøk siden det har vært smakinger. I Grieghallen på tirsdag - det var en stor smaking i regi av Vinmonopolet - gikk jeg først bevisst etter bare burgundere. Men det var ikke så mange av dem. Noen ble det, men jeg hekter på et par fra en privat smaking for et par-tre uker siden også.
Empreinte Chardonnay 2011 (Tissot) kr. 190
Den første vinen er ingen burgunder i det hele tatt, men en Chardonnay fra
Jura. Tissot er godt kjent i det norske markedet, men jeg har ikke vært av den mest iherdige fansen. Vinene hans i oksidert stil er ikke min greie, for å si det slik. Her er det litt eikepreg, litt bitterhet, sitrus og kalk. Men det er en seriøs Chardonnay, "real deal" som mitt notat sier. Den sitter lenge, er svært bra og det er en
meget god pris.
Meursault Les Charron 2009 (Maison Roche de Bellene) kr. 260 (BU)
Nicolas Potel er mannen bak
dette prosjektet, og her har det virkelig slått til. Dufter litt eik, sitrus, den er elegant og lineær i munnen. Flott, tørr og lang ettersmak av steinmineraler. Smaksbildet er komplekst. Virkelig en flott vin til en god pris (for dette nivået), og den er på riktig mange pol også. Så bra at Potel får pryde innlegget. Nybegynnerne på typen hvit burgunder bør kanskje starte utenfor regionen på vinen over, men er man først bitt av basillen er dette en svært gunstig måte å ta behandlingen på.
Bourgogne Vézélay La Châtelaine 2011(Domaine de la Cadette) kr. 195
Lett og områdetypisk profil, med spor av reduksjon på nesen. Grei vin, men den setter ikke dype spor.
Bourgogne Vézélay Les Saulniers 2011 (Domaine de la Cadette) kr. 198
Til skarve tre kroner mer får man en vin med mer personlighet. Sitrus og steinmineraler, toner av gulere frukter også. Et godt hopp opp, mener nå jeg.
Viré-Clessé La Verchère 2011 (Bret Brothers) kr. 220
Heldigvis ingen stank av fjøs her, tross produsentnavnet. Sitrus og eleganse, men ganske moderat syre. Lang ettersmak. (
Brettanomyces, en stort sett uønsket gjærtype i vinproduksjon siden den skaper en aroma av bæsj og fjøs, forkortes som regel til "brett" i bransjen. Det er derfor dristig av disse karene å kalle seg dette).
Meursault 1er Cru Genevrières 2007 (Louis Jadot) kr. 550 (K6)
Tradisjonell hvit burgund som begynner å komme i modningsfasen. Fin balanse og harmoni, litt på den kraftige siden. God lengde og intensitet - flott vin, men dyr! I forhold til Les Charron er dette et svært dårlig kjøp.
Meursault-Blagny 2002 (Matrot)
Denne var fra egen kjeller, smakt i kveld. Fin lys farge, ren og flott duft. Snev av nøtter og smør, men mest kalkmineraler. Litt bitterhet i ettersmaken, kanskje, som gjør at jeg tror denne er på topp nå. Jeg smakte
flere årganger av denne hos produsenten i fjor høst.
En time senere: helt fabelaktig. Ingen tegn til bitterhet, bare sømløs eleganse og presisjon. Smakte den også i Vitis-sammenheng i høst, og den sto seg meget bra - både i 1996 og 2002-utgaven.
Her følger to viner fra en tidligere smaking:
Bourgogne Blanc 2009 (Comte de Vogüe)
Som "alle" vet er dette Grand Cry Musigny - men vinstokkene er for unge. Den siste Musigny Blanc var 1993. Jeg fikk vinen blindt, og skrev: "Lakris, reduksjon, brød (?)". Identiteten kom fort fram, og jeg fortsatte mine notater med: "Tørr, litt voks, litt redusert ja, svært syrlig og ganske kantete.
Det er jo en ære å få smake en sånn vin! Det gjelder også den neste:
Chateau Montelena 2009
Denne ble også servert blindt, som den gang i 1976 ("
The Judgement of Paris", se også filmen
Bottle Shock). Svært lys, merkbar reduksjon, ren og lineær - men det er lite som foregår her nå. Trenger tid, for jo lengre den står i glasset jo mer lekker og harmonisk blir den.
