Mest hvite burgundere

Det har vært noen burgundere i glasset i det siste - de fleste på kort besøk siden det har vært smakinger. I Grieghallen på tirsdag - det var en stor smaking i regi av Vinmonopolet - gikk jeg først bevisst etter bare burgundere. Men det var ikke så mange av dem. Noen ble det, men jeg hekter på et par fra en privat smaking for et par-tre uker siden også.

Empreinte Chardonnay 2011 (Tissot) kr. 190
Den første vinen er ingen burgunder i det hele tatt, men en Chardonnay fra Jura. Tissot er godt kjent i det norske markedet, men jeg har ikke vært av den mest iherdige fansen. Vinene hans i oksidert stil er ikke min greie, for å si det slik. Her er det litt eikepreg, litt bitterhet, sitrus og kalk. Men det er en seriøs Chardonnay, "real deal" som mitt notat sier. Den sitter lenge, er svært bra og det er en meget god pris.

Meursault Les Charron 2009 (Maison Roche de Bellene) kr. 260 (BU)
Nicolas Potel er mannen bak dette prosjektet, og her har det virkelig slått til. Dufter litt eik, sitrus, den er elegant og lineær i munnen. Flott, tørr og lang ettersmak av steinmineraler. Smaksbildet er komplekst. Virkelig en flott vin til en god pris (for dette nivået), og den er på riktig mange pol også. Så bra at Potel får pryde innlegget. Nybegynnerne på typen hvit burgunder bør kanskje starte utenfor regionen på vinen over, men er man først bitt av basillen er dette en svært gunstig måte å ta behandlingen på.

Bourgogne Vézélay La Châtelaine 2011(Domaine de la Cadette) kr. 195
Lett og områdetypisk profil, med spor av reduksjon på nesen. Grei vin, men den setter ikke dype spor.

Bourgogne Vézélay Les Saulniers 2011 (Domaine de la Cadette) kr. 198
Til skarve tre kroner mer får man en vin med mer personlighet. Sitrus og steinmineraler, toner av gulere frukter også. Et godt hopp opp, mener nå jeg.

Viré-Clessé La Verchère 2011 (Bret Brothers) kr. 220
Heldigvis ingen stank av fjøs her, tross produsentnavnet. Sitrus og eleganse, men ganske moderat syre. Lang ettersmak. (Brettanomyces, en stort sett uønsket gjærtype i vinproduksjon siden den skaper en aroma av bæsj og fjøs, forkortes som regel til "brett" i bransjen. Det er derfor dristig av disse karene å kalle seg dette).

Meursault 1er Cru Genevrières 2007 (Louis Jadot) kr. 550 (K6)
Tradisjonell hvit burgund som begynner å komme i modningsfasen. Fin balanse og harmoni, litt på den kraftige siden. God lengde og intensitet - flott vin, men dyr! I forhold til Les Charron er dette et svært dårlig kjøp.

Meursault-Blagny 2002 (Matrot)
Denne var fra egen kjeller, smakt i kveld. Fin lys farge, ren og flott duft. Snev av nøtter og smør, men mest kalkmineraler. Litt bitterhet i ettersmaken, kanskje, som gjør at jeg tror denne er på topp nå. Jeg smakte flere årganger av denne hos produsenten i fjor høst. En time senere: helt fabelaktig. Ingen tegn til bitterhet, bare sømløs eleganse og presisjon. Smakte den også i Vitis-sammenheng i høst, og den sto seg meget bra - både i 1996 og 2002-utgaven.

Her følger to viner fra en tidligere smaking:

Bourgogne Blanc 2009 (Comte de Vogüe)
Som "alle" vet er dette Grand Cry Musigny - men vinstokkene er for unge. Den siste Musigny Blanc var 1993. Jeg fikk vinen blindt, og skrev: "Lakris, reduksjon, brød (?)". Identiteten kom fort fram, og jeg fortsatte mine notater med: "Tørr, litt voks, litt redusert ja, svært syrlig og ganske kantete.

Det er jo en ære å få smake en sånn vin! Det gjelder også den neste:

Chateau Montelena 2009 
Denne ble også servert blindt, som den gang i 1976 ("The Judgement of Paris", se også filmen Bottle Shock). Svært lys, merkbar reduksjon, ren og lineær - men det er lite som foregår her nå. Trenger tid, for jo lengre den står i glasset jo mer lekker og harmonisk blir den.

SN: Noen viner ved nyttår

Disse vinene noterte jeg ikke på, så det er inntrykk jeg sitter igjen med i etterkant heller en presise gjengivelser av opplevelsene der og da.

Agrapart BdB 1996
En av mine siste flasker av denne, og de jeg har hatt før har vært bedre, men den er ren, syrlig og svært tørr. Litt bitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Ikke så ulik "søsteren" L'Avizoise 1996 som jeg smakte tidligere i julen.

Santenay 1er Cru Clos de Tavannes 1999 (Potel)
Flott vin. Ganske dyp farge, perfekt modning etter min mening, litt røyk/eik i begynnelsen, men det blåser av. Fruktig, frisk, men myk og samtidig lang. Santenay har jeg vært heldig med. Alltid gode viner, og til svært gode priser i sammenligning med de fleste andre kommunene i Burgund.

Volnay-Santenots 1er Cru 1996 (Matrot)
Ligner mye på vinen over, og denne er også perfekt moden. Mange har vel trodd at årgangens røde aldri skulle bli vin, men her har det slått til perfekt. Jeg må fiske opp mine to flasker fra kjelleren. (Far og datter Matrot får pryde innlegget)

Chambolle-Musigny 1999 (J.-F. Mugnier)
Denne ble smakt tidligere i jula, men det passer bra å omtale den her. Denne er trang i skjæret. Rips, syre og lite sjarm. Den endret seg heller ikke over kvelden, og spørsmålet som melder seg er om det er håp for denne? Jeg har en flaske i skapet, og den går kanskje tilbake til kjelleren.

Felseneck Riesling GG 2007 (Schäfer-Fröhlich)
Floral og fyldig, men uten nerve. Ikke endrer den seg heller. Denne er enten godt over toppen og på tur ned, eller i en eller annen merkelig fase. Selv har jeg vel bare opplevd at Mosbacher, Weil, Schloss Johannisberger og von Buhls viner har lagret bra (av de tyske tørre). Ellers har de vært best ved lansering, og på kurs nedover etter det. Dette lovet ikke bra for de vinene jeg har i kjelleren.

Chassagne-Montrachet 1er Cru Boudriotte 2002 (Ramonet)
Rik og eikepreget. Den ble servert i overkant varm, kanskje, og det aksentuerte det litt opulente preget. Den har fått en natt i kjøleskapet, så vi får se hva det blir til etter hvert.

Caves Legrand I

På bildet: OMS, filosofen Barry C. Smith (London), filosofen Ophelia Deroy (London og Paris), Neil Beckett (red. i The World of Fine Wine), filosofen Jonathan Cohen (San Diego), filosofen ?? (New York ?) og filosofen Jerrold Levinson (U. of Maryland). (Foto: Gunnar Karlsen)

For en uke siden holdt jeg et innlegg på en konferanse i Paris med tema "Wine and Expertise". Kort fortalt var mitt emne en drøfting av hvorfor man, som ikke-ideell kritiker, skulle ønske å oppgi det man liker til fordel for det som blir verdsatt av ideelle kritikere. Humes essay er naturlig nok sentralt her, og det var også Jerrold Levinsons artikkel "Hume's Real Problem". Jeg presenterte en kritikk av Levinsons artikkel, og ble ganske paff da jeg hørte at Levinson skulle være tilstede. Det gikk bra, og han takket med for fremstillingen av hans syn, og sa at han så på mitt bidrag som en evolusjon av hans perspektiv. Puh!

Nok om konferansen. Etter ni stive timer med innlegg og diskusjon var det en smaking i Caves Legrand (se bildet) der også Roger Scruton var tilstede, og det var også verdens beste sommeliér. Nok name-dropping. Her kommer de hvite vinene fra smakingen.

Legrand Champagne NV
Fin men ikke spesielt imponerende egen-champagne.

Caillou Blanc de Château Talbot 2008
Talbots hvite, som dyrkes på bare 5ha av den 102ha store eiendommen, er ganske utviklet allerede i denne årgangen. De 20% av Semillon gjør mye av seg, for det mest merkbare her er bivoksen som jeg gjerne forbinder med Semillon (selv om den kommer igjen i ettersmaken til en av de andre vinene under). Den får etterhvert litt svovelpreg like før ettersmaken begynner. Tross alt: en vin jeg gjerne skulle hatt i kjelleren.

Mâcon-Villages Les Tâches 2008 (Robert-Denogent)
Mango og rabarbra - frukten overvelder her ved første inntrykk, men når man konsentrerer seg litt merker man en flott struktur og klar definisjon i denne vinen. Både crowd pleaser og noe for entusiastene (et finere ord for nerdene).

Meursault 1er Cru Les Charmes 1995 (Dom. de Bellene)
Nicolas Potel kjøper inn viner fra kjellere og selger under eget domenes navn. Han holder identiteten til produsenten hemmelig. Stikkordene mine var mange: sitrus, frisk, dyp, nervøs, honning, litt skjør. Intens og lang - litt bivoks i ettersmaken. Kveldens vin for min del.

Condrieu 2007 (Pierre Gaillard)
Det som falt meg inn med en gang var: fruktkake med vaniljekrem og nøttebunn. Et mer seriøst notat ville hatt dette: aromatisk, søtlig duft, fruktig i retning aprikoskjerne og floral - som en vårmorgen. Den moderate syren på disse vinene skiller oppfatningene klart fra hverandre. En fransk venninne sier "je déteste Condrieu!", mens Berry Bros & Rudd sier at "decadence and joie de vivre lie at the heart of this wine!" Jeg? I can love it and leave it.