For en uke siden holdt jeg et innlegg på en konferanse i Paris med tema "Wine and Expertise". Kort fortalt var mitt emne en drøfting av hvorfor man, som ikke-ideell kritiker, skulle ønske å oppgi det man liker til fordel for det som blir verdsatt av ideelle kritikere. Humes essay er naturlig nok sentralt her, og det var også Jerrold Levinsons artikkel "Hume's Real Problem". Jeg presenterte en kritikk av Levinsons artikkel, og ble ganske paff da jeg hørte at Levinson skulle være tilstede. Det gikk bra, og han takket med for fremstillingen av hans syn, og sa at han så på mitt bidrag som en evolusjon av hans perspektiv. Puh!
Nok om konferansen. Etter ni stive timer med innlegg og diskusjon var det en smaking i Caves Legrand (se bildet) der også Roger Scruton var tilstede, og det var også verdens beste sommeliér. Nok name-dropping. Her kommer de hvite vinene fra smakingen.
Legrand Champagne NV
Fin men ikke spesielt imponerende egen-champagne.
Caillou Blanc de Château Talbot 2008
Talbots hvite, som dyrkes på bare 5ha av den 102ha store eiendommen, er ganske utviklet allerede i denne årgangen. De 20% av Semillon gjør mye av seg, for det mest merkbare her er bivoksen som jeg gjerne forbinder med Semillon (selv om den kommer igjen i ettersmaken til en av de andre vinene under). Den får etterhvert litt svovelpreg like før ettersmaken begynner. Tross alt: en vin jeg gjerne skulle hatt i kjelleren.
Mâcon-Villages Les Tâches 2008 (Robert-Denogent)
Mango og rabarbra - frukten overvelder her ved første inntrykk, men når man konsentrerer seg litt merker man en flott struktur og klar definisjon i denne vinen. Både crowd pleaser og noe for entusiastene (et finere ord for nerdene).
Meursault 1er Cru Les Charmes 1995 (Dom. de Bellene)
Nicolas Potel kjøper inn viner fra kjellere og selger under eget domenes navn. Han holder identiteten til produsenten hemmelig. Stikkordene mine var mange: sitrus, frisk, dyp, nervøs, honning, litt skjør. Intens og lang - litt bivoks i ettersmaken. Kveldens vin for min del.
Condrieu 2007 (Pierre Gaillard)
Det som falt meg inn med en gang var: fruktkake med vaniljekrem og nøttebunn. Et mer seriøst notat ville hatt dette: aromatisk, søtlig duft, fruktig i retning aprikoskjerne og floral - som en vårmorgen. Den moderate syren på disse vinene skiller oppfatningene klart fra hverandre. En fransk venninne sier "je déteste Condrieu!", mens Berry Bros & Rudd sier at "decadence and joie de vivre lie at the heart of this wine!" Jeg? I can love it and leave it.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar