Viser innlegg med etiketten Pierre Peters. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Pierre Peters. Vis alle innlegg

søndag 4. august 2024

Pierre Peters Blanc de Blancs 2008 Champagne


Pierre Peters l’Esprit Grand Cru Blanc de Blancs 2008

Lysest av disse to, og dessverre med en noe undertrykt aromatikk. Elegant stil, med litt avtrykk i munnen og moderat mousse. God lengde, der syren dominerer. Elegant vin, men den er litt på den skuffende siden - særlig aromatisk. Vinen kommer fra fire enkeltvinmarker, en i hver av kommunene Le Mesnil, Avize, Cramant, og Oger i Côtes des Blancs - åsryggen som går sørover fra Epernay. På noen pol finner man nå 2019-årgangen til 900 kroner★★★

Pierre Peters Champagne Blanc de Blancs Les Chétillons 2008

Laget på druene fra tre parseller i vinmarken Les Chétillons i Le Mesnil sur Oger. Duften har et floralt preg over gule frukter og modent korn. Lav mousse, men godt grep i munnen. God intensitet og lengde, men ikke særlig kompleks. En bedre vin enn l'Esprit, men også mye dyrere. ★★★★

(Vinene smakt i juni 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

onsdag 4. november 2020

Musserende til fire hundre kroner


Nyetimber Classic Cuvée NV kr 400

Jeg begynte å kjøpe med meg Nyetimbers sprudlende viner fra Sussex ved besøk i England for sikkert 20 år siden. De ble glatt akseptert som champagne av de erfarne smakerne som fikk vinene blindt. De siste årene har de blitt å få også på polet. På en blindsmaking (eller egentlig halvblind for det meste) jeg var vert for ble denne smakt mot champagnen under. Den sto seg meget godt. Dufter litt autolyse og gule epler. Griper også godt i munnen, og er i fin balanse. Den fremstår også som rikere og mer fyldig enn vinen under. Halvparten Chardonnay, og resten omtrent likt fordelt på Pinot Noir og Pinot Meunier. 

Pierre Peters Cuvée de Reserve Blanc de Blancs Grand Cru Brut kr 400

Litt spiss på nesen med mye grapefrukt. Fin mousse i munnen, og her er det mest grønne epler å legge merke til. Den fremstår ikke like balansert som Nyetimber. 

De fleste bommet på denne flighten og trodde den ene vinen var den andre. De fleste foretrakk også Nyetimber. Begge vinene er å få på kategori 6 pol, altså den nest største utgaven av disse butikkene.  

tirsdag 4. september 2018

2008 Blanc de Blancs champagne

2008 Pierre Peters L'Esprit de Blanc de Blancs Grand Cru
Dufter sitrus og korn. Markant syre, og i munnen henger vinen lenge på syrene. Det er per i dag lite frukt og fylde, men kanskje det kommer? Kanskje ikke?

2008 Guy Charlemagne Mesnillésimé Grand Cru Blanc de Blancs kr. 745
Som det vel går frem av lenken her, så er det mer igjen av denne vinen. Både på spesialpolene, og fra polet sentralt (156 på lager står det i det jeg skriver dette). På nesen er denne litt mer stum enn vinen over, men det som er går i retning grapefrukt. Her er det også mye syre som biter seg fast, men ettersmaken er betydelig lengre enn i vinen over, og her er det betydelig mer frukt og stuffing under den noe tilbakeholdne overflaten. En av smakingens mest lovende viner, og noe å legge ned og ruge på en ti-tyve år. Husker min siste flaske av 1996 som den beste av dem alle, og en strålende vin. Denne ligger an til å bli bedre.

2008 Larmandier-Bernier Vielles Vignes Grand Cru Extra Brut
Først dufter den grovt rugbrød av pumpernickeltypen. Deretter kommer forsyne meg også de syltede agurkene! Mangler en del frukt og fylde, og blir også litt blass når den kommer i munnen. Denne vinen innfrir ikke på noen måte forventningene. (Også Blanc de Blancs såvidt jeg vet.)

2008 Bonville Grand Cru Blanc de Blancs
Her er syren skikkelig heftig! Men under syren er det også et litt søtlig preg. I munnen er det litt frukt, så kanskje dette går bra til slutt likevel? 

torsdag 30. november 2017

Kjellerviner i november

1996 Pierre Péters Champagne Grand Cru Blanc de Blancs Brut Millésimé
Det var bortimot umulig å få ut korken på denne vinen. Den måtte til slutt utsettes for The Durand, og selv den ble skakk og skjev før korken kom ut. Da var den allerede delt, og den biten som satt fast var hard og helt uten elastitet. Vinen fremstår helt som en sentralburgunder - kanskje på den syrlige siden, men slettes ikke som noen Chablis. Duft av skalldyrkraft, sitrusskall og litt røyk. Helt super og ungdommelig stille vin, men litt uventet at den hadde mistet alle boblene så tidlig. Jeg er ikke helt sikker på kom korkingen hos produsenten er etter best practice

Gjenkjøp? - God sentralburgunder er dyrt for tiden, så ja. 


2002 Domaine René Engel Echezeaux
Hva skal man si om en vin som fremstår som perfekt? Kompleks, harmonisk, frisk og fruktig, men også alderspreget med eleganse og fylde. Det er jordbær på frukten, men en tydelig og frisk, norsk variant. Den har kort og godt alt man kan ønske seg i en rød burgunder. Har jeg smakt bedre vin? Kanskje. Har jeg smakt bedre rødvin? I så fall, så er det gradsforskjeller. Denne flaska ga jeg ca. 550 kroner for i Amsterdam for mange år siden. Den viser hvorfor det kan være rasjonelt å kjøpe viner som koster tusenvis av kroner, for jeg hadde gladelig betalt et par tusen for denne. (Foto: OM Skilleås)

Gjenkjøp? - Kassevis? Nei, hele produksjonen! 



søndag 16. januar 2011

SN: Mest burgundere

Som så mange andre notater her er disse basert på hukommelsen. De fleste ble smakt sammen med flere andre. Vinene som var mine egne får en egen bedømmelse basert på dette enkle kriterium: hvis jeg visste ved kjøpstidspunkt hvordan den ville smake da jeg åpnet den, ville jeg kjøpt den? (Gjenkjøp?)

Champagne BdB Cuvée Speciale 1996 (Pierre Peters)
Korken ville ikke ut, og rå makt og en korketrekker måtte til. Dette har skjedd før, og vinen som da dukket opp var som denne: lys som sitronsaft, og smaken var ikke langt unna. Helt primær og svært stram. Mineralsk og antydning til autolyse på duft, men først og fremst batterisyre. Ikke bare gøy dette. Jeg har et par flasker selv, og jeg har tatt følgende lærdom: hvis korken er vanskelig å få ut: la den ligge i ti år til i håp om at det kan bli til noe.

Chablis 2002 (Tribut)
Da den ble åpnet var det sitrondrops. En viss fedme, syre og mineraler - men først og fremst sitrondrops. Etter et døgn eller to under vakumkork i kjøleskapet var den helt fabelaktig: sjø, honning, mineraler, frisk men samtidig fet. Helt klart premier cru nivå på denne landsbyvinen, og lærdommen er klar: dekantér!

Gjenkjøp? - Ja.

Puligny-Montrachet 2002 (Carillon)
Strålende flott Puligny, med mineraler og litt blomsteraroma. Moden. Mer mineralsk og barsk enn vinen under, men denne holder klart premier cru nivå og var, etter min mening, minst like god som vinen under.

Puligny-Montrachet 1er Cru Champ Canet 2002 (Sauzet)
Flott vin. Til å begynne med minnet den mest om en Chassagne, men den gikk av seg det krydrete preget og ble strammere og mer mineralsk i karakteren. God fedme og lang ettersmak. På andre siden av kommunegrensa har vi Perrieres i Meursault, og denne vinmarken har mye av den samme karakteren.

Vosne- Romanée 1er Cru Les Suchots 2003 (Hudelot-Noellat)
Rik, moden burgunder med god balanse. Bredt aromaspekter man kan sitte og sniffe på lenge uten å gå lei. Lang ettersmak. En av kveldens største overraskelser.

Gjenkjøp - Yes, indeed!

Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Roncieres" 2004 (Chevillon)
Jeg har tidligere skrevet om den første av mine to flasker, og denne var den klart beste. Rødbeter og jordbær, frisk og stram, men også lang. Helt tydelig den grønne årgangskarakteren, men den ødelegger ikke vinen - ikke for de som var tilstede i alle fall (det er nok ulik toleranse for denne krakteren hos hver enkelt). Lineær smakskurve og en flott vin. Bred enighet om at dette var bra, men den representerer årgangen mer enn vinmarken og kommunen. Forstår også godt de som lurte på om dette kunne være Loire.

Gjenkjøp? - Ja. Faktisk.

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1993 (d'Angerville)
Flott vin, og typisk for produsenten. Klasse.

Charmes-Chambertin Grand Cru 1998 (Drouhin)
Nyyyydelig vin. Jeg har omtalt denne tidligere og har ikke så mye å tilføye notatet fra den gangen, annet enn at jeg ergrer meg fortsatt over at jeg ikke kjøpte en kasse.

Hermitage "La Chapelle" 1994 (Jaboulet)
Herlig harmoni i denne vinen, og den har ikke det sterke Syrah-preget som viner fra Nord-Rhone som oftest drar med seg i 20 år eller mer. Basert på min skrinne erfaring er det viner fra selve Hermitage som tidligst utvikler en bouquet som ikke er dominert av Syrah.

Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Denne var jeg ikke særlig fornøyd med. Det var vanskelig å sette fingeren på noe. En stund mente jeg at den var korket, men dagen etter hadde ikke dette utviklet seg. Noe muffens var det, men jeg vet ikke hva.

Gjenkjøp? - Nei.

Rivesaltes 1930 (Sarrat)
Flott vin. Frisk, tørkede frukter, nydelig duft, passe sødme.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...