Bordeaux 1989

Årgangen var, for den tiden, meget varm. Det var min første sommer i England dit jeg hadde flyttet året før, og jeg husker sommeren som en sammenhengende herlighet av sol. Noe lignende var det nok i Bordeaux. Vinene sies å være rike og tilgjengelige. 

Château Branaire-Ducru 1989 (St. Julien)
Dufter varm murstein og litt undermoden nype. I munnen frisk og litt syrlig med meget godt grep, og i ettersmaken er den ganske grønn og frisk. Meget god vin. (Sjattået på bildet)

Château Pichon Longueville Comtesse de Lalande 1989 (Pauillac)
Et litt støvete og muggent preg ligger og lurer her i starten - noe som vitner om korkproblematikk (TCA). Tror den tar frukt og demper det hele. Den kan nok klassifiseres som snik-kork. Det vil si at konsentrasjonen av TCA er så liten at den mest alvorlige konsekvensen er at frukten blir drept, og at helhetsinntrykket er bedrøvelig. 

PS: Dette er også notater fra en smaking i 2016. Pandemien har ført til betydelig færre smakinger, og dermed en sjanse til å få noe opp fra skrivebordsskuffen.