Dette er viner fra et område og en drue jeg ikke kjenner så godt, men jeg forsøker så godt jeg kan å formidle hvordan vinene framsto for meg denne kvelden i juni. (Bildet: E. Foradori i vinmarken. Bildet: Stefano Sciatà.)
Dufter parfymert av dyp rødfrukt og litt sykkelgummi. I munnen er balansen god, med både fylde og friskhet.
Ligner ganske mye på vinen over, men frukten spiller på et høyere toneregister. Rødfrukten er klarere, og stilen er friskere. Best i denne flighten. Finnes på en del pol, og selvsagt bestilling.
Noe mer alder på denne vinen - og prisen er da også en hundrelapp over de to foregående. Duften er som på en amerikansk Pinot Noir. Myk rødfrukt med litt eik. Ligner, som nevnt, en del på en Pinot, men med mer struktur og mindre ynde. Prisen, derimot, ligner veldig.
Dufter frisk rødfrukt og likør. Også duft av apotek (og Teroldego er, etter læreboken, medisinal i duften). I munnen er den tørr og litt kort, og Fernet Branca-preget blir tydeligere med tid i glasset. En litt stram stil, men likevel på en annen måte enn Nebbiolo.
En foreløpig konklusjon på smakingen fra Alto-Adige og Trentino er at vinene er ganske dyre i forhold til den opplevde kvaliteten, men jeg må også melde inn et forbehold om at jeg ikke kjenner druene og vinene særlig godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar