Fargen på vinen er en undervurdert del av nytelsen. Det er hovedsaklig to grunner til dette, tror jeg. (Bildet: Ole Martin Skilleås)
1. Fargen blir straks koblet til prosjektet med å vurdere vinens alder, potensiale eller andre indikasjoner på hvordan den vil dufte, smake - eller hvor den kommer fra, eller hvilke(n) druer dette kommer fra. Fargen som "nytelsesmiddel" kommer ikke en gang i andre rekke - den blir glatt oversett.
2. Det er roséviner som har de mest interessante fargene og nyansene - i alle fall som selvstendig nytelsesfaktor. Bildet over er av min siste flaske Il Mimo 2019, og tatt utendørs. Dette er en flott vin, og fargen slutter jeg aldri å glede meg over. Den er i alle fall mye mer interessant enn det bleike preget som sydfranske roséviner gjerne har.
onsdag 19. august 2020
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar