Viser innlegg med etiketten Pascal Doquet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Pascal Doquet. Vis alle innlegg

tirsdag 31. desember 2013

Kjellerviner i desember - i jula

2001 Cascina Cucco Barolo
Denne Serralungavinen var bedre enn fryktet. Dette er "old school" og ganske rustikke saker. Dekanteringen bød på en overraskelse: Personlig rekord, tror jeg, i bunnfall. Det var som om noen hadde tømt en snusdåse i flasken. Jeg lot den stå et par timer før bruk, og duften var ganske rik. Først var det tjære som dominerte, med noe tobakk og rose. Etter hvert er det mer kirsebær over en grunntone av alkohol (uten at den skjemmer noe). Overraskende fyldig i munnen, og tanninene er merkbare men slettes ikke skjemmende for totalinntrykket. Selv etter fire-fem timer i noe nær romtemperatur er dette fine greier. Min gjenværende flaske tåler nok flere år, men jeg ser ingen spesiell grunn til å ruge videre på den.

2002 Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières
Julekveldsvinen skuffer ikke på noen måte. Krydret og dyp frukt over noe lakris og noe jordlig. Flott spenst og fylde - alt passet helt utmerket til and. Det er julekveld en gang i året, og da plukker jeg et sikkerstikk. Det sto en slant igjen i glasset mitt seks timer etter at jeg fyllte det opp - den sto seg helt fint. Varm, javel, men ingen ugne noter av noe slag. Bare frisk, fyldig og krydret burgunder. Fin og lekker.

2005 Rene Lequin-Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Caillerets
På duft allehånde og sitrus, i munnen har den en usedvanlig ren og klar frukttone med grønne epler og et ørlite snev av honning gjennom hele smakskurven. Fin munnfølelse, og god lengde. Alt i alt en hvit burgunder jeg skulle ønske jeg hadde en kasse av - i stedet for en flaske til.

2002 Pascal Doquet Champagne Le Mont Aimé Premier Cru Blanc de Blancs
Sitrus på nesen, og noe bitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Mineraler og et sjøpreg er det også her. Etter hvert kommer det mer modne epler på nesen, og det litt bitre preget forsvinner helt. Flott og elegant vin - men ikke av de helt store.

1999 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu
Svært mørk på farge til en burgunder på 14 år å være, og duften trekker i retning nord. Her er det krydder og noe jordlig som dominerer i starten i alle fall - og den er svært aromatisk. I munnen er den ikke så rustikk som man kunne vente fra nordlig hold, så kanskje jeg hadde landet på Côtes-de-Beaune likevel om jeg hadde fått den blindt? Det ville kanskje hjulpet litt at den ble mer preget av jordbær etter litt tid i glasset? Uansett var jeg vinens eier og trengte ikke bry meg med slikt. Ettersmaken var lang og vinen var solid. God matvin. De vinene jeg har smakt fra denne produsenten og vinmarken tidligere har vært preget av store hagebringebær på duft - men det var det umulig å finne her. Det må også nevnes at det var mer bunnfall enn vanlig er i røde burgundere.

2000 Château La Tour Haut-Brion (Pessac-Leognan)
Fabelaktig vin. Mørk, grafitt, litt tjære, solbær (såvidt), kraft, aromatisk og fast. Fantastisk til innbakt indrefilet.

Veuve Clicquot Rose NV
Nydelig vin - til nivå og pris. Et godt hakk over Pol Roger Rose 2002.

2010 Domäne Wachau Beerenauslese Terrassen
Svært syrlig, botrytis-duft, fin sødme. Flott vin i en noe firskåren stil.

søndag 3. mars 2013

Viner en kveld


Champagne Blanc de Blanc 1er Cru NV (Larmandier-Bernier)
Denne kjøpte jeg for et år eller to siden, og førte den ikke inn i systemet mitt siden jeg tenkte den kom til å gå ut fort. Frisk på nesen, med rik autolyse (brødbakst) og epler. Følger ikke helt opp i munnen, og ettersmaken er litt kort. Typisk aperitif-champagne.

Gjenkjøp? - Vel, hmmm.

Champagne Blanc de Blancs Grand Cru Le Mesnil 1996 (Pascal Doquet)
Den dårligste flasken jeg har hatt av disse. Den er grei nok, for all del, men mangler fylde, dybde og lengde.

Gjenkjøp? - Basert på denne fl.: nei. Basert på alle jeg har smakt: ja!

Kakas Tokaji Furmint 2009 (Demeter Zoltan)
Jeg for min del mangler referanser på tørr Furmint, men han som hadde med flasken mente også det var noe muffens med denne - uten at det var åpenbart hva som var i veien (kork, premox, etc. var det ikke).

Oppdatering to dager etter: slanten var ikke "funky", men ganske stum var den. Jeg tipper det er snakk om ekstremt reduktiv vinmaking, og glasskorken med plastlås har kanskje ikke hjulpet noe særlig den heller?

Corton-Charlemagne GC 2000 (Bonneau du Martray)
Den starter som en lærebok Meursault: smør, nøtter, stor fylde. Den hadde en liten fase i midten av dens liv i mitt glass der den strammet seg opp og ble litt interessant, men det gikk dessverre litt fort over. Deretter ble den enda mer outrert Meursault etter (den etterhvert noe utdaterte) læreboka. I det minste var den ikke oxet - det er jo en seier i seg selv fra denne produsenten.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos de la Marechale Blanc 2005 (Mugnier)
Det var kanskje første gangen jeg smakte denne i hvit utgave. Da Mugnier overtok i 2004 podet han om en del vinstokker i det nord-østlige hjørnet av vinmarken basert på smaking av hvite herfra fra 1948. Denne vinen er stram, mineralsk - for ikke å si noe svovelpreget. Barsk vin i dag, og en skal lete lenge etter noen glimt av sjarm.

Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac) 1996
Fremdeles mørk på fargen, og det er få om noen tegn til aldring selv om den snart blir 17 år. Duften er klart preget av både fjøs og blyantspiss, og mørke bær som bjørnebær. Klart syrlig i anslaget, men følger godt opp med fylde. God lengde på ettersmaken. En kjøttfull vin, på mange vis, og det har ikke noen hast med den siste flasken jeg har.

Gjenkjøp? - Ja.

Barolo 2003 (B. Mascarello)
Mørkere farge enn man venter seg fra en erke-tradisjonell Barolo, men årgangen er spesiell. Fersk på mange vis, men likevel integrert og godt drikkendes. Jeg vurderte å servere denne selv, men lot heldigvis være. Min først flaske ble drukket for snart fire år siden og omtalen kan leses her, og denne kvelden var det også kirsebær og lær, litt høstløv og solide (men ikke brutale) tanniner som dominerte i smaksbildet. Svært god vin - og det er virkelig greit med god Nebbiolo som modner i rimelig tid.

Vosne-Romanee 1er Cru Les Orveaux 2002 (Mongeard-Mugneret)
Kanel, rik aromatikk med bær og mineralser. Indre kraft og lang ettersmak. Flott vin! Som jeg vel har nevnt tidligere er 2002 en av de årgangene som nå er godt inne i modningsfasen i de fleste tilfellene, og viser seg som en flott årgang.

Wehlener Sonnenuhr Auslese 1995 (Joh. Jos. Prüm)
Den ene av to rieslinger denne kvelden, og den vinen som kom mens jeg braste som hardest på kjøkkenet. Den fikk ikke så mye oppmerksomhet fra meg, annet enn at jeg registrerte den som fullmoden søt Riesling, og derfor ganske tørr i uttrykket. Rik, lineær og svært tilfredsstillende vin.

Szamorodni Tokaj 2008 (Szepsy)
Denne vinen er som en velsignelse - harmonien er nesten himmelsk. Ferske aprikoser og honning dufter det her - og det er en lineær og sømløs smakskurve. Helt klart den beste tokaj jeg har smakt. Mange andre har vært i overkant brutale - denne er som sagt som en mild velsignelse med lovnader om frelse. Kvelden bød på mange gode viner, men jeg velger likevel å la denne pryde innlegget.

Rivesaltes 1930 (Dom. Sarrat)
16%, madeirisert. Dufter honning, litt knuste røde bær, hostesaft. Dagen etter er den søtere og rundere i smaken. Lekker og harmonisk.

Morstein Riesling Auslese "S" 2004 (Wittmann)
God vin, for all del, men den blir kanskje litt lapp? Man kan kanskje med rette hevde at den er for ung, og jeg vil i alle fall ruge lengre på min flaske.

mandag 28. mai 2012

Champagne og musserende

Wongraven Champagne Cuvée Nature NV (Baron-Fuenté) kr. 309,90
Dette er utelukkende 2007-årgangen, selv om det er en NV. Det sa i hvert fall Sigurd Wongraven selv da jeg traff han i Grieghallen. Bloggens faste lesere kjenner til at vi har noe felles. I hvert fall: Her er det fem gram dosage, duft av sitrus og kalk, kapteinkjeks. Ren, tørr og flott. Virkelig en fin champagne som er dominert av Pinot Meunier (70%), med Chardonnay på 25%, og bittelitt Pinot Noir (5%).

Pascal Doquet Champagne Le Mont Aimé Premier Cru 2002
Den har 2002-årgangens karakteristiske aprikos-fruktighet, og i tillegg er den frisk, stram, med heftig mousse og tørrhet. Jeg betalte ca. 500 raske for denne på Chablis/Champagne-slippet på Valken i fjor omtrent på denne tiden. (Se også bildet over).

Gjenkjøp?  - Ja.

Lanson Gold Label Champagne 2002
Her også svært tydelige aprikoser i frukten. Jeg skal ikke påberope meg et ekstensivt kjennskap til 2002-årgangen, men alle jeg har vært bortpå har hatt denne frukten. Det skal sies at gode aprikoser er min favoritt-frukt, så jeg har ingenting imot dette. Denne champagnen var også svært god, for all del, men kanskje et lite hakk under Le Mont Aimé.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...