Kjellerviner i april - del I

Til månedens kjellerviner hører også to tidligere innlegg med kjellerviner i påsken, som du kan lese her og her. (Bildet over tok jeg)

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Nesten gifteringgyllen, dufter gult - med aprikos, mango og litt honning over den obligatoriske sitrusen. Mer opulent på duft enn de fleste Mosbacherene jeg har hatt. I munnen er den også mer fruktig enn de fleste, men det er jo en ganske stram standard å sette. Fungerte i alle fall fabelaktig til en laksetartar. Svært godt kjøp med 288 kroner i 2012. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Matrot er jo mest kjent for sine hvite viner, der det meste kommer fra hjemkommunen Meursault. (Bildet: Thierry Matrot i kjelleren sin i 2011, mitt foto.) Tross navnet kommer jo også denne fra Meursault. Flott duft av jord, lær og bringebær. Modne hagebringebær slår skikkelig inn i slutten av smakskurven. Elegant, harmonisk og fin vin. Skulle man dra fram noe å kritisere, så var det kanskje at den var i overkant snill, i betydningen smooth. Mer bitt hadde nok kledd vinen litt bedre, men det er kritikk på et høyt nivå. Dette er virkelig glede på glass. Jeg ga 460 kroner i 2016, og men nå må man ut med en drøy hundrelapp mer for utgaver fra 2015 og 2016. Det tror jeg sikkert de er verdt.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2018 Faiveley Marsannay

Solid frukt og fin spenst i denne vinen. Sammenlignet med produsentens viner fra Mercurey er denne vinen fastere og mer elegant. Ikke helt på nivå med 2017, men heller ikke så langt unna. Det er noe mindre presisjon i frukten, men det er kritikk på et høyt nivå. 

Jeg smakte også 2019 av Mercurey og Mercurey "Framboisière" nylig (se tirsdag 20. april). De manglet den strukturen og nerven Marsannay har, selv om det er læskende og gode viner. 

Gjenkjøp?* - Absolutt. 

N.V. Bollinger Champagne

Det er en nesten glemt praksis for meg: Kjøpe NV champagner og lagre dem noen år. Denne var kjøpt i mai 2019, så det ble ikke så mange år på langs. Det er ikke så godt å merke noen utvikling all den tid man ikke også har drukket den fersk. Den ble drukket ute på terrassen, og fremsto som en jevnt god champagne litt på den syrlige siden. Jeg skal ikke unnslå at jeg hadde håpet på en noe mer rund og kremet utgave, men det kan godt være at det var mangelen på mat som gjorde den mer som en Lanson enn som en Bollinger - etter mitt minne, i alle fall.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping.