Fotballens fremtid

Nå har planene om en fotballens superliga i Europa blitt skutt ned i filler, men problemene den skulle løse har ikke gått sin vei.

Fortsatt har toppklubbene tapt vanvittig mye penger på pandemien, og fortsatt sliter fotballen som tilskuersport med å få de yngre til å se på. Det siste er i grunnen det mest alvorlige, selv om man kan late som om det ikke skjer eller håpe det skal snu i enda noen år. 

Modellen superligaen skulle etterligne ligger i hvordan basketball og amerikansk fotball spilles og markedføres i USA. Fra eiernes synspunkt ville dette være toppen: Populært hos seere og tilskuere, og stabile inntekter for eierne. Det er ingen tegn til at publikum svikter disse idrettene. 

Men å se på en fotballkamp, med - let's face it - svært varierende kvalitet, i 90 minutter? Det er det stadig færre yngre som gidder. Og jeg forstår dem. Jeg tror ikke jeg har sett en hel fotballkamp fra noen liga på flere tiår. Min fotballinteresse kommer og går hvert andre år, når det er VM eller EM. Da øker den såpass at jeg gjerne ser de avgjørende rundene, kanskje fra kvartfinaler og innover, eller kanskje heller semifinalene og finalen. 

I aldersgruppen 16-24 er det stadig større andeler som slettes ikke er interessert i fotball. Hele 40% av guttene. Selv klubbene skjønner at noe må endre seg, og kampenes lengde synes å være et sted å begynne. Det spilles mange kjedelige kamper med laber kvalitet - hvem gidder å se på det om man ikke allerede er emosjonelt investert? I våre dager er det mye annet som lokker oppmerksomheten, særlig for de yngre. 

Superligaen skulle ikke bare spille kortere kamper, men også begrense spillernes lønninger skriver The Times. Europeiske klubber betaler gjerne 70-80% av sine inntekter i lønninger, mens Superligaen skulle sette en grense på 55%. Det er ikke nødvendigvis bedre at pengene går i eiernes lommer, men ligaen skulle også dele overskuddet med andre klubber og ligaer. En tredobling fra dagens nivå til 400 millioner Euro. 

Når støvet etter superligaen har lagt seg, står fotballens utfordringer igjen. Jeg forstår raseriet mot klubber som trekker stigen opp etter seg og sveiser kjellerlemmen igjen, men den sporten vi vokste opp med - tippekamper og plingfester og alt - er ikke tilpasset den nye tid. Før eller siden må fotballen finne sitt nye publikum.