Påskeviner

Noen notater på viner i påsken.

Forst Freundstück Riesling GG 2008 (Mosbacher)
Tropisk og rik duft, flott fylde og friskhet. De overfladiske kunne komme til å tro at denne var syresvak, men det er fordi man lett tolker fylde og aromatisk rikhet i den retningen. Kjenner man etter er dette en svært syrlig vin som er god nå, men som vil holde i mange år til. Dessuten er det sjelden at vinene herfra får det petroleumspreget som helst ikke bør bli for påtagelig. (Også Mosbacher på bildet)

Gjenkjøp? - Absolutt!

Barolo Margheria 1999 (Massolino)
En av de vanskeligste korkene jeg har hatt med å gjøre, men til slutt fikk jeg tak i vinen på et slags vis. Den er mørk på farge - ingen tegn til bruning, og det skyldes vel den moderne vinmakingen på denne cuveen. Antydninger til kirsebær og tjære, men mest jordlig. Vinen har myknet godt. Tanninene merkes, men de er greie å ha med å gjøre. God matvin, men overbeviser ikke.

Gjenkjøp? - Niks.

Vouvray Haut Lieu Sec 2002 (Huët)
Ikke min vin, men jeg plukket den fort da den ble servert blindt. Det vil si: vinmark kunne jeg ikke bestemme, og jeg trodde også det var en demi-sec. Så rik og fyldig var den. Eplepreg, noen forsiktige honningtoner i tillegg til tørket aprikos og noe nøttete, flott fylde og syre. Lang ettersmak (som jo er "etterduft" egentlig). En virkelig flott vin jeg ikke ville protestert på å ha i kjelleren.

Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Litt bruning i kanten sladrer om alder. På duft er den aldri spesielt intens - heller tilbakeholdende, men syltede kirsebær, litt sopp og treverk, og noe jordlig. Det kan man kanskje merke dersom man legger godviljen til. Det fineste med vinen er strukturen. Den er sømløst elegant, finslig men likevel tilstedeværende. "Feel the quality". Ettersmaken (som jo er etterduften!) er ikke all verden. Ganske knapp. Dette var den beste av de tre flaskene jeg har åpnet. Rimelig til kvalitetsvin å være, men de har ikke levd opp til forventningene.

Gjenkjøp? - Nei, tror ikke det.