Kjellerviner i oktober

1996 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Det er ikke mye trykk i flasken lenger, uten at det gjør meg noe. Den har fått en gyllen farge med tiden. Duften er tørket aprikos, vellagret gouda, et snev av glassepler. I munnen er den fyldig og rik, uten at det går på bekostning av friskheten. Ettersmaken er lang. Dette er store greier. Hulk. Snufs. Dette var siste flasken min fra to kasser som jeg kjøpte. Den har vært "all over the place" i sin utvikling, men de siste ti årene har den vært på et meeeget godt sted. Skulle gjerne hatt en kasse til.

Gjenkjøp? Kassevis! Om igjen. 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Fortsatt ganske mørk. Duften bærer på kirsebær, sopp og skogsbunn, og polert treverk. Den begynner å bli smidig i munnen nå, og holder smakskurven godt. Meget god vin, men uten å nå høydene til en Premier Cru fra en god årgang.

Gjekjøp?  Ja, men kanskje bare en halv kasse. 

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel

Dyp gyllen, mye honning og blomster, og bare ørlite petroleum. Fint integrert nå (fra halvflaske), og lang og intens utgang. Man tviler aldri på at det er mye syre i disse vinene! Den siste av mine fire flasker, som jeg kjøpte for ni år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Jeg kjøpte en kasse, og det er jeg glad for. Denne vinen blir bare bedre og bedre. Fremdeles ganske dyp farge til en såpass gammel og basal Barbaresco å være. Dufter høst, for å si det enkelt. Våt underskog og edel forråtnelse. Lite å merke til de litt røffere elementene som Nebbiolo kan dra med seg - som tjære og asfalt. Det vil si: det finnes knapt. Syrlig mer enn tannisk, men først og fremst velduftende og elegant. Skikkelig stilig vin som matchet lammegryte helt perfekt.

Gjenkjøp? - Oh yes!

2009 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs

Litt lysere enn en giftering. Duft med blomster, fersk aprikos og mineraler. Frisk, viskøs og lang i munnen. Virkelig flott. Gjorde seg ikke bort en aften med svært mange flotte viner på bordet. 

Gjenkjøp? - Ja!

Kjellerviner desember - del III

Mange andre måneder klager jeg over at jeg ikke får beitet i vinkjelleren, men desember måned er ikke kandidat for denne vanlige klagesangen. Med det tredje innlegget veier det litt opp for de andre og tørrere månedene. Mange av vinene ble drukket på evenementet med flaskene på bildet. Etter min mening var det Bollinger 96 og Chasse-Spleen 96 som toppet et meget sterkt felt. 

Wiston Estate Cuvée Rosé NV
Svært lys rosa. God mousse, men kunne vært litt fyldigere. Likevel, til aperitif denne romjulskvelden passet den fint. Den ble servert blindt, og alle gikk til Champagne. Duften er mest i retning blimster og kanskje aner man også litt jordbær - om det nå ikke er fargen som spiller inn. Grei vin, som ikke er merkbart preget av den heftige dosagen på 10 g/l. Denne er fortsatt i salg til 309 kroner - derfor lenken. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Dufter meget vellagret. Dyp duft med tørket aprikos, treverk, sopp og røyk. Ikke så ulik en madeira, egentlig. Serical. Fyldig i munnen. Svært tilfredsstillende. Kanskje kveldens vin for min del - i et meget kvalifisert felt. 

Gjenkjøp? - You bet! To kasser til.

2008 Château La Louvière Blanc

Duft av våt ull, aprikos og et snev av honning (med litt godvilje). Meget smaksrik, mellomfyldig og et godt valg til sesamfrøpanert torsk på soppstuing. Fremdeles å få, og den anbefales!

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Domaine Michel Lafarge Volnay 1er Cru Clos des Chênes

Fremdeles meget mørk på farge etter alle disse årene. Produsentens rykte lever videre! Ganske tilbakeholdende på duft, men det er jord og mørke kirsebær. Godt grep i munnen, der syren dominerer over tanninene - men den er klart på den strenge siden. Åpenbart den strammeste 2002'eren jeg har drukket noen gang. Og en av de få jeg mener må få leve lengre i kjelleren. Kanskje jeg prøver den neste om fem år eller så.

Gjenkjøp? - Tja, kanskje. 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro

Svært mørk. Dufter stramt og tett av mørk rødfrukt. Ingen overraskelser i munnen, med en solid fruktkjerne og fin syrlighet. Tanninene er ganske myke. En fast og flott Sangiovese!

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein

Kanskje den siste av min kasse. Den har alltid vært en nydelig vin, og det er den fremdeles. Honning, syrlige frukter, marsipan, osv., osv. Kompleks og herlig. 

Gjenkjøp? - Kassevis!

Kjellerviner i april

I skrivende øyeblikk ser jeg ut over kalenderen for måneden og ser at jeg kommer til å bli mye opptatt, og det blir få sjanser til å "ty til flaska". (Men der tok jeg feil, viste det seg.)

2002 Larmandier-Bernier Champagne Vieille Vigne de Cramant Grand Cru
Korket. 


2002 Drappier Champagne Grande Sendrée
Jeg hadde meget gode erfaringer med 1996-årgangen, men dette ble litt skuffende. Lys farge fremdeles, god mousse, og duft av glassepler. Men strukturen blir for slapp - det er ikke nok spenst i denne vinen til at den bærer regionen på sine skuldre. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2004 Massolino Barolo
Meget rund og vennlig Barolo. Det er tjære og noe jordlig på nesen, og frukten kommer til etter hvert. Ingen stor Barolo, men en flott matvin som det også gikk ann å drikke etter måltidet.

Gjenkjøp? - Antakelig. Kjøpt for en grei penge på bruket. 

2007 Zind-Humbrecht Riesling Rangen de Thann Clos St. Urbain
Sitrus, stein og ørlite petroleum på nesen. Tørr, lineær og lang i munnen. Meget god vin, som var overraskende tilgjengelig nå. Man sier jo at Zind-Humbrechts viner skal ha femten år i kjelleren. Kanskje ikke.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Jean-Yves Devevey Beaune 1er Cru Boucherottes
Jeg begynner å gå tom for drikkeklare røde burgundere - uten at det er mangel på kategorien i kjelleren. De fleste årgangene er for unge - og 2005 er en sentmodnende årgang. Men: denne hadde jeg sett meg ut som kanskje på vei til å bli moden. Eller i alle fall drikkendes. Duften var ganske lovende. Det vil si: det mest lovende var at den duftet i det hele tatt. Jord og lær - for det meste. Strukturen var slank. Slettes ikke av det fyldige slaget, men den var tiltalende likevel. Prisen, 325 kroner for en 1er cru, er helt latterlig lav i dag. Men jeg venter meg mer av de fleste av de ca. 100 flaskene jeg har med rød burgund 2005. 

Gjenkjøp? - Antakelig - til den prisen.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Absolutt flott vin, men ble overskygget av Vielles Vignes Francasises som vi drakk rett før. Rik men presis, og flott munnfølelse. Jeg sitter likevel igjen med inntrykket av at den gjerne kan få ligge lengre i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules Domaine des Héritiers Louis Jadot
Flott vin fra flott årgang - dessverre siste flasken. Fortsatt ingen bruning, og den er moden uten å være preget av aldring. Rødfrukt, ganske jordlig, og munnfølelsen går nesten i retning en Grand Cru. Fabelaktig vin. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Weingut Allram Welschriesling Eiswein
Ravfarget vin med duft av et helt sett med gode ting. Blomster, honning, eksotiske frukter og krydder. Den er forbløffende lett i munnen - særlig gitt den rike duften. Det kler denne vinen, for her er ikke tyngden og intensiteten på topp. Kanskje nettopp derfor er den så lekker. Til fattige 170 kroner for en halvflaske må dette være et av mine beste vinkjøp.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Gaston Phébus Madiran
Mørk, duft av lær og bjørnebær. Solid men saftig. Jeg hadde vært fornøyd med denne om den kostet 300 kroner, men så ga jeg 95 kroner i 2007. Jeg tror det må være den billigste lagringsvinen min.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Langt navn og god vin. Dette er min tredje flaske fra innkjøpet i november. Den er virkelig delikat: lite påtrengende sitruspreg, og i munnen er det et kalkpreg i tillegg. Lengden er god. Dette er en vin der elegansen dominerer, og det er helt greit for meg.

Gjenkjøp? - Ja. 

Conspicuous consumption

Det første jeg må gjøre er å beklage overfor alle mine generøse venner i vinens verden som hadde fortjent å smake denne vinen. Saken er den at vi var tre stykker som spleiset på to flasker Bollinger Vieille Vignes Françaises 1996 for mange år siden, og da ble det et glass hver på oss og våre ektefeller. Den første flasken drakk vi ganske tidlig, og den andre i går kveld da to av eierne var på kort besøk fra sitt nåværende hjemland - Sveits. (Foto: Ole Martin Skilleås)


Bollinger Vieille Vignes Françaises Blanc de Noirs 1996
Årgangen er kjent for heftig syre, men harmonien råder her. Moussen er stillfarende, småboblet og flott. Duften forandrer seg, men var innom både lær, aprikos, sitronterte og glassepler - men aldri dominerte noe element de andre.

Som kontrast drakk vi Grand Année 1996 fra Bollinger rett etterpå (smaksnotat i "Kjellerviner i april" som kommer sent 30. april). Det er jo en strålende vin, men i forhold til denne var den litt grov, ikke så intens, ikke like harmonisk og elegant. Men det er nok den vi får satse på framover.

Grunnen til det er prisen. Vi kjøpte de to flaskene til halv pris av det forhandlere i London ville ha. Jeg ringte importøren her, og fikk to flasker til 3000 kroner. Prisen i London nå er ti ganger så høy. 

Begrepet conspicuous consumption har vi fra Thorstein Veblens Theory of the Leisure Class. Før internets andre fase, med brukergenerert innhold i stort omfang, var vin lite egnet for å vise økonomiske muskler gjennom påfallende forbruk. Men nå kan alle vise verden i sin alminnelighet både sin gode smak og sine finansielle ressurser gjennom blogginnlegg og Facebook. 


Det som kjennetegner de aller beste vinene, mener jeg, er evnen til å forene egenskaper som ellers synes uforenlige. Her har vi et eksempel: den er både fokusert og presis, og rik og fruktig. Det er særlig den måten vinen fyller munnhulen, og holder seg der lenge etter at den er svelget, som gjør dette til en stor opplevelse. Det er eleganse og intensitet på flaske.

Røde burgundere årgang 1996

Volnay-Santenots 1^er Cru1996 (Ampeau)    
Denne vinen ble smakt halvblindt - alle var Ampeau av eldre årgang. Høye toner av blomster og bær, skogsbunn og litt malingsfjerner. Elegant og lang - men svært lite stuffing. Den eneste i flighten som var noe å trakte etter.

Pommard Rugiens 1996 (de Montille)
Dette var lite å skrive om. Det vil si, jeg skrev dette: "Tight, elegant, lite å si. Stengt med syv segl." Minimalistisk og svært reduktiv vinmaking, en streng og svært syrlig årgang, en lite sjenerøs kommune. Hva får man da? Dette!

Pommard Pezerolles 1996 (de Montille)      
"Som over". Hvor mye kan man si om ingenting? En av de tilstedeværende var begeistret, så jeg framsatte et tilbud om å kjøpe min flaske. Det ble akseptert, og effektuert, og hvem vet hvem som ler best til sist - kjøper eller selger?

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 1996 (Esmonin)
Denne vinen ble smakt i en privat sammenheng, 1. desember og i store glass. Duft og smak av kirsersebær - ganske så intens - noe jordlig og et anstrøk av eksotiske krydder. Klokkeklar, lineær og intens, med svært lang ettersmak. Helt klart en av de beste vinene jeg har smakt i 2012.

Champagne 1996 - del II

Jeg viser til forrige innlegg i denne serien på to. Der sto det blant annet: "Vitis Bergensis, der jeg har lært det meste av det jeg kan om vin, hadde en smaking av 1996-årgangen av champagne 30. september." og "Vitis hadde en smaking av denne årgangen også våren 2009, men den har ikke blitt foreviget i form av smaksnotater verken på min blogg eller Vitis sine sider. Jeg har funnet mine notater fra 3. mai 2009 ... Der vi har smakt de samme vinene, vil jeg ta med notatene fra 2009 i kursiv etter notatet fra 30. september."

Billecart-Salmon Grand Cru BdB
Nøytral nese - faktisk ganske stum. Svært syrlig - nærmest batterisyre - så dette blir rett og slett litt brutalt. Ungdommelig, og om dette blir bra er vel per i dag mest et trosspørsmål. (Når jeg ser notatet under fra tre år tilbake, er jeg ikke så sikker på om den er på rett vei).

Det første inntrykket er av renhet. Deretter: gummi - ganske reduktiv. God frukt og lengde. Ettersmaken har alt.

Billecart-Salmon Cuvée François Nicolas
Her skjer det noe mer - nydelig spill på mange strenger, rik og eksplosiv i munnen, men også stram. Den har mer bærfrukt, og en ekstra dimensjon eller to. Intens og lang.

Ekstrem renhet, brioche, fokus og lengde. Glassepler. Har både finesse og eleganse og selvsagt: Klasse!

Deutz BdB
Hickory, rikt og balansert. Henger lenge i munnen på syrene - men kanskje litt diffus?`Mangler fokus og renhet.

Litt uren og ufokusert nese, fin og bitter i munnen, men totalt sett ikke særlig sjarmerende. Vegetal - og surner ut.

Pol Roger Brut
Slepen duft av kandiserte sitrusskall. Fin mousse. Dette er orkesterversjonen av Pol Roger 1996. Den har vært gjennom flere faser, som jeg har omtalt på bloggen tidligere: "oksidert eple, syremonster, øl og sagbruk".

Mer eik her (enn forrige vin, en BdB fra samme produsent og årgang), men godt grep. Litt reduksjon, men mest på nesen. Har mye i ettersmaken - som er som en eksplosjon i munnen. Der er det både kjeks og røde epler. Flott vin.

I denne flighten var det François Nicolas og Pol Roger som kom best fra det, mens BdB'ene ble for kjedelige og rett og slett ubalansertre. Den første av disse koster vel omtrent tre ganger så mye som den andre. På tre år er det de samme som har holdt koken eller blitt bedre, de andre ikke.

Flight 4:

Bruno Paillard GC Brut
Kandisert sitrus, klar tone, fin intensitet og lengde - et visst maltpreg i finishen.

R&L Legras Cuvée St. Vincent BdB
Stram, nøytral og lang. Lite "gøy" her. I overkant syrlig - og surner ut.

Smal og fokusert, intens bitterhet og snerping på tunga. Rett og slett litt sur. Eksplosiv mousse, og litt vaniljekrem.

Philipponat Clos des Goisses
Friskt løvverk, dype toner i duften, rik men fokusert - og intens! En svært komplett vin.

Glassepler - og litt salt på nesen. Fylde og penetrasjon. Eleganse og modenhet. Harmoni og blomsterpreg. Litt sitrus i finish.

Det er den siste som får all oppmerksomhet: den er, og var også for tre år siden, utrolig flott!

Flight 5:

Bollinger La Grande Année
Litt eplete duft, tilbakeholden, garam marsala (kumin?) - eller orientalske krydder mer generelt. Rik, men klar og fokusert. Harmonisk og lekker. Igjen: klasse!

Klar, fokusert og intens. Litt gress - men kompleks, med en nydelig finish. Litt for ung?

Bollinger RD
Lysere enn "broren", degorgert 26. februar 2007. Floral, har også krydderpreget fra broren, men virker yngre og mer fokusert. Litt "spissere" i syren, kanskje, sammenlignet med GA.

Krug
Fullt trøkk her. Røyk og eik. Rik, eksplosiv og kompleks. Rik stil.

Det er bare å gi seg ende over: Bollinger GA og Krug er fabelaktige viner, og RD også - for all del.

Totalt sett for smakingen: Det var på ingen måte "growers' champagnes" og Blanc de Blancs som kom best ut av denne smakingen - og sammenligningen med noen av de samme vinene for drøye tre år siden. Tvert om. Det var etablerte hus, og blandede viner. Vil det være samme konklusjon om ti år? Det vet vi ikke, men jeg tror det alternativet har en betydelig sannsynlighetsovervekt - for å si det slik.

Champagne 1996 - del I

Vitis Bergensis, der jeg har lært det meste av det jeg kan om vin, hadde en smaking av 1996-årgangen av champagne 30. september. Smaksnotater kommer sikkert på klubbens blogg snart, men jeg tenkte jeg skulle rette opp balansen på bloggen min mellom vinstoff og annet ved å ta noen av notatene derfra. (Det at vi kunne kjøre en slik smaking skyldes ene og alene generøse medlemmer som har delt fra sine kjellere!)

Grunnet sykdom ble jeg to minutter etter at jeg ankom lokalet en av de to innlederne til smakingen. Vitis hadde en smaking av denne årgangen også våren 2009, men den har ikke blitt foreviget i form av smaksnotater verken på min blogg eller Vitis sine sider. Jeg har funnet mine notater fra 3. mai 2009, men til og med VG har fått med seg at jeg skriver som en gris (se nederst i artikkelen), så dere skjønner at det ikke vil være enkelt å tyde. Der vi har smakt de samme vinene, vil jeg ta med notatene fra 2009 i kursiv etter notatet fra 30. september.

Konklusjonen? Skal vi ta den først? Strålende viner fra en fabelaktig årgang!

Alle vinene er selvsagt i årgangen 1996

Flight 1:

Larmandier-Bernier Vieilles Vignes de Cramant Grand Cru Extra (BdB)
Sitrusskall og tørket aprikos, fin spenst, godt grep og lang. Dypest farge av de tre "hvite" i første flight - noe som kan tyde på at den også er mest utviklet. Snev av jord, ost og skogsbunn etter hvert.

Grønt eple, og litt brunt brød. Desidert mest mousse i sin flight. Mest livlig - en dans i munnen. Intens og fokusert. Ingen malo - og 5-6 år på bunnfallet.

Jaquesson Rosé
Den første duften sier kork, og litt jordbær. Fargen er løkskall med en dråpe neseblod. I munnen får man mer anelsen av modent eple, og det er en kledelig tørrhet og god lengde. Korken gjør ikke mer av seg - hvis det er TCA er det ikke mye av sorten.

Guy Charlemagne Champagne Mesnillésime BdB Grand Cru Brut
Klar, litt eplete duft, svært syrlig, biter seg godt fast. Lengden er grei - men ikke mer. Den har lysest farge av disse, og med tiden kommer det et stadig tydeligere preg av reduksjon (dufter gummi).

Agrapart L’Avoisie Blanc de Blancs Brut
Agraparts spesialcuvée dette her. Avdempet sitrus og kalk på duft, mest mousse av disse fire i første flight. Klar og ren, og utrolig intens og lang. Flott vin - min favoritt i et sterkt felt.

Gress og gjær på nesen, tydelig mineralitet. Kompleks og intens - svært lang ettersmak.

Jaquesson var the odd one out her, og det var ingen dårlige viner. Men den svakeste syntes jeg var Charlemagne. Kanskje er den ti-tyve år for ung? Eller kanskje det aldri blir noe i nærheten av det den ble hauset opp som da den sammen med Pierre Peters brøytet vei for growers' champagne her i landet?

Flight 2:

Perrier-Jouet Belle Epoque
Dette er jo produsentens flaggskip, som har eleganse og finesse som fremste egenskaper (i følge "boka"). På nesen er den litt stum, litt reduktiv. Intensitet og klarhet preger vinen, og etter hvert litt grapefrukt, aprikos og sukkerbrød. Men den blir kanskje i overkant bitter?

Gosset Grand Réserve Brut
Dypest på farge av disse tre, og dufter litt ost. I munnen er den overraskende smidig, og den henger lenge på syrene. Jo lengre vinen er i glasset, jo mer utpreget blir syrene her. Svært, svært syrlig - godt i overkant etter min smak.

Kjeks, en voldsom mousse - nesten som en eksplosjon. Intens og gjennomtrengende, godt fokus, men syren blir litt for intens kanskje?

Lanson Gold Label 
Kompleks duft, der det også finnes elementer av ost. Lang og intens, og syrene er balansert av fin sødme. Denne blir ikke brutal. En moden og flott vin - en av kveldens mest harmoniske.

Dom Ruinart Blanc de Blancs
Lysest i flighten, svært tydelig reduksjon i duften, og det følger på også i munnen. Bra mousse, men dette smaker nesten bare gummi - og det endrer seg ikke med tid i glasset heller. Den første dårlige vinen.

I denne flighten var det den mest "alminnelige" champagnen som kom best ut. Det var også interessant å se at jeg mente Gosset var i overkant syrlig mer enn tre år tidligere.

De neste flightene får komme senere. Leserne bør ha i mente at kritikken mot vinene over, i den grad noe kan leses som det, er på et høyt nivå.

SN: Noen viner fra hukommelsen

Jeg er ikke helt nerd. Ikke nå lenger. Jeg har sluttet å ta med meg notatboken når jeg blir invitert til middag, og tenker at hvis vinen var god så husker jeg den dagen etter. Men flere dager etter? Uker? Faktisk, det går ganske bra. Bare se her:

Chablis Grand Cru Les Clos 2001 (Dauvissat)
Dette er en vin jeg har kvidd meg for å åpne. I juni 2001 var jeg og Hege oppe i Les Clos. Jeg var på nerdekjøret, og Hege utviste stor tålmodighet. Jeg klådde på vinstokker og gravde med bare fingrene i jordsmonnet. Litt lengre borte traff vi et team som jobbet i vinmarken. Det var brødrene Dauvissat, og vi slo av en prat. Meget hyggelig. Men vinene fra denne adressen er enten for unge, prematurt oksiderte, eller fantastiske. Derfor har jeg kvidd meg, men nå måtte den til pers.

Vinen var mistenkelig dypt farget da jeg dekanterte den, og jeg mumlet noen stygge gloser. Men i glasset var den flott. Frisk fin syre. Virket yngre enn sine år. Ingen merkbar botrytis - som årgangen har en del av - litt sjø, kalkmineraler, snev av honning (så noen trodde dette var Chenin Blanc), og fin fylde i munnen. Og flott lengde. Hvis bare alt jeg har igjen fra denne adressen er like bra...

Pur Sang 2002 (Didier Dageneau)
Det er ikke mange vinmakere med artikkel i Wikipedia, men det er ikke så mange som utfordrer gitte sannehter så systematisk heller. Og lykkes. Bildet over artikkelen er av Dageneau. Vinen lages i området Pouilly-Fumé, og er ment for lang lagring. Jeg har tidligere smakt 1996 - som var helt fantastisk. Denne er også svært, svært god. Mer stikkelsbær enn kattepiss på duft, fantastisk fylde som aldri tipper over, og lengde som matcher. Flott vin. Glad jeg har et par flasker av en senere årgang i det minste.

Volnay Santenots-du-Milieu 1996 (Lafon)
Årgangen i rød burgund er avskrevet av flere - men vi drikker ikke årganger. Vi drikker viner. De er fortryllende forskjellige, heldigvis. Lafon høster seint, og det kan ha vært redningen her. Så seint som 2. oktober høstet de her. Duft av store hagebringebær og en litt jordlig undertone. Og lang. Svært lang, og smidig i munnen. Deilig vin - om man takler det litt uvante nærværet av store hagebringebær. Jeg har heldigvis to-tre årganger av denne vinen liggende i kjelleren.

Barbaresco Crichët Pajé 1999 (Roagna) kr. 999,90
Denne var fra magnum, som kostet det dobbelte av prisen over. Mørk på farge til Nebbiolo å være, og enda mer utypisk for en Barbaresco. Lær, kirsebær, roser og tjære på duft. Lang ettersmak, og med et brutalt overfall av tanniner i munnen. Denne bør man ha feit mat til, ellers blir det for brutalt. Ikke lukket eller noe - men brutal er den!

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1999 (Barthod)
Denne kom omrent samtidig med vinen over, og var etter min forstand langt å foretrekke. Den har såvidt begynt å åpne seg, men vil nok holde et par tiår i en god kjeller. Denne er også stram og mineralsk, men den overfaller ikke munnhulen som vinen over. Rettlinjet, bringebærfruktig, og svært lang. Den er intens men sval. Barthod innfrir forventningene.

Château Beaucastel 1983 (Châteauneauf-du-Papes)
En av kveldens triumfer for meg - vi smakte blindt. Jeg kunne ikke gjettet årgangen, for den var forbløffende frisk og fin, men duften av møkk (barnyard som de sier på Engelsk om denne vinen) var et klart spor. Herlig strukturert, fløyelsmyk og svært lang. Særpreget, javisst, men en vin med stor klasse. Jeg har mer enn nok vin i kjelleren, men jeg lurer sterkt på å utvide beholdningen fra denne adressen.