Grunnet sykdom ble jeg to minutter etter at jeg ankom lokalet en av de to innlederne til smakingen. Vitis hadde en smaking av denne årgangen også våren 2009, men den har ikke blitt foreviget i form av smaksnotater verken på min blogg eller Vitis sine sider. Jeg har funnet mine notater fra 3. mai 2009, men til og med VG har fått med seg at jeg skriver som en gris (se nederst i artikkelen), så dere skjønner at det ikke vil være enkelt å tyde. Der vi har smakt de samme vinene, vil jeg ta med notatene fra 2009 i kursiv etter notatet fra 30. september.
Konklusjonen? Skal vi ta den først? Strålende viner fra en fabelaktig årgang!
Alle vinene er selvsagt i årgangen 1996
Flight 1:
Larmandier-Bernier Vieilles Vignes de Cramant Grand Cru Extra (BdB)
Sitrusskall og tørket aprikos, fin spenst, godt grep og lang. Dypest farge av de tre "hvite" i første flight - noe som kan tyde på at den også er mest utviklet. Snev av jord, ost og skogsbunn etter hvert.
Grønt eple, og litt brunt brød. Desidert mest mousse i sin flight. Mest livlig - en dans i munnen. Intens og fokusert. Ingen malo - og 5-6 år på bunnfallet.
Jaquesson Rosé
Den første duften sier kork, og litt jordbær. Fargen er løkskall med en dråpe neseblod. I munnen får man mer anelsen av modent eple, og det er en kledelig tørrhet og god lengde. Korken gjør ikke mer av seg - hvis det er TCA er det ikke mye av sorten.
Guy Charlemagne Champagne Mesnillésime BdB Grand Cru Brut
Klar, litt eplete duft, svært syrlig, biter seg godt fast. Lengden er grei - men ikke mer. Den har lysest farge av disse, og med tiden kommer det et stadig tydeligere preg av reduksjon (dufter gummi).
Agrapart L’Avoisie Blanc de Blancs Brut
Agraparts spesialcuvée dette her. Avdempet sitrus og kalk på duft, mest mousse av disse fire i første flight. Klar og ren, og utrolig intens og lang. Flott vin - min favoritt i et sterkt felt.
Gress og gjær på nesen, tydelig mineralitet. Kompleks og intens - svært lang ettersmak.
Jaquesson var the odd one out her, og det var ingen dårlige viner. Men den svakeste syntes jeg var Charlemagne. Kanskje er den ti-tyve år for ung? Eller kanskje det aldri blir noe i nærheten av det den ble hauset opp som da den sammen med Pierre Peters brøytet vei for growers' champagne her i landet?
Flight 2:
Perrier-Jouet Belle Epoque
Dette er jo produsentens flaggskip, som har eleganse og finesse som fremste egenskaper (i følge "boka"). På nesen er den litt stum, litt reduktiv. Intensitet og klarhet preger vinen, og etter hvert litt grapefrukt, aprikos og sukkerbrød. Men den blir kanskje i overkant bitter?
Gosset Grand Réserve Brut
Dypest på farge av disse tre, og dufter litt ost. I munnen er den overraskende smidig, og den henger lenge på syrene. Jo lengre vinen er i glasset, jo mer utpreget blir syrene her. Svært, svært syrlig - godt i overkant etter min smak.
Kjeks, en voldsom mousse - nesten som en eksplosjon. Intens og gjennomtrengende, godt fokus, men syren blir litt for intens kanskje?
Lanson Gold Label
Kompleks duft, der det også finnes elementer av ost. Lang og intens, og syrene er balansert av fin sødme. Denne blir ikke brutal. En moden og flott vin - en av kveldens mest harmoniske.
Dom Ruinart Blanc de Blancs
Lysest i flighten, svært tydelig reduksjon i duften, og det følger på også i munnen. Bra mousse, men dette smaker nesten bare gummi - og det endrer seg ikke med tid i glasset heller. Den første dårlige vinen.
I denne flighten var det den mest "alminnelige" champagnen som kom best ut. Det var også interessant å se at jeg mente Gosset var i overkant syrlig mer enn tre år tidligere.
De neste flightene får komme senere. Leserne bør ha i mente at kritikken mot vinene over, i den grad noe kan leses som det, er på et høyt nivå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar