Ekte despot!

Jeg, og mange med meg, begynte å lure på om Kim Jong-un - Nord-Koreas nye diktator - kanskje var en amatør-despot. Ikke bare så han ganske alminnelig ut (det er jo stadig mer vanlig å være litt rund), man kunne også komme til å tro at han var hakket mer sivilisert enn sin far og farfar. Han gikk visstnok på skole nær Bern i Sveits, og likte basketball.

Slike folk kan bli riktig kjedelige. Hans far og farfar led etter alt å dømme av stormannsgalskap, og faren også av mer alminnelig galskap. Jong-un (på Midland-dialekt blir det "ungdommen", eller "gutten", noe som er ganske passende inntil videre) virket kjedelig despotisk i sammenligning.

Men det er i ferd med å endre seg. The Sunday Times meldte 28. oktober at han har tatt grep for å følge opp tradisjonen i Nord-Korea med å kombinere despoti og galskap. Kim Chol, som var minister i forsvarsdepartementet, hadde drukket seg full en gang under den 100-dagers sørgeperioden etter Kim Jong-ils bortgang (Jong-il - ja han så jo alltid ganske ill ut, så ingen var vel overrasket da han døde?).

Det var jo ikke så rart om han ble henrettet for det? Ikke i et despotisk diktatur, i alle fall. Men det var her Jong-un viste friske takter. Han skulle ikke henges, og heller ikke skytes. Neida. Kim Jong-un sa at det skulle ikke være spor igjen av ham. Ikke så mye som et hår. Så Kim Chol ble satt på et stort kryss på bakken, mens en tanks skjøt en rettelig granat. Rablende gal diktator, med andre ord, i henhold til familietradisjonen.

Heldigvis traff de på første forsøk.