Men man skal ikke være kynisk - ikke bare kynisk i alle fall. Og i møte med Liv Grete Skjelbreid Poirée er det riktig vanskelig å beholde kynismen. Det samme, selvsagt, i møte med mannen: Raphael (se over). Begge sto og snakket om vinen i Grieghallen sist tirsdag. Og her er svaret alle lurer på: ja, Liv Grete er like pen og hyggelig i virkeligheten. Og Raphael like hyggelig. Henne snakket jeg også med da vi møttes borte hos en annen importør.
Etter å ha lagt opp driver de nå med svært forbilledlig næringsutvikling i Liv Gretes nærmiljø, og disse vinene (og en musserende, Clairette de Die, som jeg ikke smakte) er viner fra Raphaels hjemtrakter i Frankrike (den musserende er det svogeren til Raphael som lager). Historien er at en kar hang seg på slep da de var på treningstur hos Raphael i Frankrike for fem år siden. Da de stoppet kom han anpusten og spurte om de ville importere vinene hans til Norge. Det var ikke aktuelt for toppidrettsutøvere, men da de startet egen næring kom de inn på saken likevel. Etter prøvesmakinger med flere konkurrenter ble det likevel joggeren som vant. Her følger de to vinene som kommer på bestillingsutvalget:
Cuvée Vinsobres Diamant Noir 2011 kr. 150
Mørk, fin krydret rødfrukt, grei lengde. Ganske typisk Côte de Rhône, vil jeg si. Drueblandingen er den samme på de to vinene: 60% Grenache, og resten Syrah.
Cuvée Vinsobres Emeraude 2011 kr. 160
Kommer fra samme område, men parseller med eldre vinstokker. Det merkes. En helt klart mer seriøs vin, med en fastere struktur og større intensitet samt lengde. Bikker mer mot mørke bær enn den første. Den første vinen var god, bevares, men det er denne jeg gjerne gjør meg mer kjent med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar