Champagne 1996 - del II

Jeg viser til forrige innlegg i denne serien på to. Der sto det blant annet: "Vitis Bergensis, der jeg har lært det meste av det jeg kan om vin, hadde en smaking av 1996-årgangen av champagne 30. september." og "Vitis hadde en smaking av denne årgangen også våren 2009, men den har ikke blitt foreviget i form av smaksnotater verken på min blogg eller Vitis sine sider. Jeg har funnet mine notater fra 3. mai 2009 ... Der vi har smakt de samme vinene, vil jeg ta med notatene fra 2009 i kursiv etter notatet fra 30. september."

Billecart-Salmon Grand Cru BdB
Nøytral nese - faktisk ganske stum. Svært syrlig - nærmest batterisyre - så dette blir rett og slett litt brutalt. Ungdommelig, og om dette blir bra er vel per i dag mest et trosspørsmål. (Når jeg ser notatet under fra tre år tilbake, er jeg ikke så sikker på om den er på rett vei).

Det første inntrykket er av renhet. Deretter: gummi - ganske reduktiv. God frukt og lengde. Ettersmaken har alt.

Billecart-Salmon Cuvée François Nicolas
Her skjer det noe mer - nydelig spill på mange strenger, rik og eksplosiv i munnen, men også stram. Den har mer bærfrukt, og en ekstra dimensjon eller to. Intens og lang.

Ekstrem renhet, brioche, fokus og lengde. Glassepler. Har både finesse og eleganse og selvsagt: Klasse!

Deutz BdB
Hickory, rikt og balansert. Henger lenge i munnen på syrene - men kanskje litt diffus?`Mangler fokus og renhet.

Litt uren og ufokusert nese, fin og bitter i munnen, men totalt sett ikke særlig sjarmerende. Vegetal - og surner ut.

Pol Roger Brut
Slepen duft av kandiserte sitrusskall. Fin mousse. Dette er orkesterversjonen av Pol Roger 1996. Den har vært gjennom flere faser, som jeg har omtalt på bloggen tidligere: "oksidert eple, syremonster, øl og sagbruk".

Mer eik her (enn forrige vin, en BdB fra samme produsent og årgang), men godt grep. Litt reduksjon, men mest på nesen. Har mye i ettersmaken - som er som en eksplosjon i munnen. Der er det både kjeks og røde epler. Flott vin.

I denne flighten var det François Nicolas og Pol Roger som kom best fra det, mens BdB'ene ble for kjedelige og rett og slett ubalansertre. Den første av disse koster vel omtrent tre ganger så mye som den andre. På tre år er det de samme som har holdt koken eller blitt bedre, de andre ikke.

Flight 4:

Bruno Paillard GC Brut
Kandisert sitrus, klar tone, fin intensitet og lengde - et visst maltpreg i finishen.

R&L Legras Cuvée St. Vincent BdB
Stram, nøytral og lang. Lite "gøy" her. I overkant syrlig - og surner ut.

Smal og fokusert, intens bitterhet og snerping på tunga. Rett og slett litt sur. Eksplosiv mousse, og litt vaniljekrem.

Philipponat Clos des Goisses
Friskt løvverk, dype toner i duften, rik men fokusert - og intens! En svært komplett vin.

Glassepler - og litt salt på nesen. Fylde og penetrasjon. Eleganse og modenhet. Harmoni og blomsterpreg. Litt sitrus i finish.

Det er den siste som får all oppmerksomhet: den er, og var også for tre år siden, utrolig flott!

Flight 5:

Bollinger La Grande Année
Litt eplete duft, tilbakeholden, garam marsala (kumin?) - eller orientalske krydder mer generelt. Rik, men klar og fokusert. Harmonisk og lekker. Igjen: klasse!

Klar, fokusert og intens. Litt gress - men kompleks, med en nydelig finish. Litt for ung?

Bollinger RD
Lysere enn "broren", degorgert 26. februar 2007. Floral, har også krydderpreget fra broren, men virker yngre og mer fokusert. Litt "spissere" i syren, kanskje, sammenlignet med GA.

Krug
Fullt trøkk her. Røyk og eik. Rik, eksplosiv og kompleks. Rik stil.

Det er bare å gi seg ende over: Bollinger GA og Krug er fabelaktige viner, og RD også - for all del.

Totalt sett for smakingen: Det var på ingen måte "growers' champagnes" og Blanc de Blancs som kom best ut av denne smakingen - og sammenligningen med noen av de samme vinene for drøye tre år siden. Tvert om. Det var etablerte hus, og blandede viner. Vil det være samme konklusjon om ti år? Det vet vi ikke, men jeg tror det alternativet har en betydelig sannsynlighetsovervekt - for å si det slik.