To modne Riesling fra Østerrike

I anledning en nært forestående tur til Østerrike og Wachau (med mere, ja Ungarn også), legger jeg inn disse to i forkant av turen med publisering i etterkant av den. Stjernene må tolkes, mildt og moderat, siden disse vinene knapt er å finne på auksjon en gang. Mest sier de noe om avstand til et tenkt toppnivå for disse vinene. (Bilde fra Kremstal)

Proidl Riesling Urgenstein 2002 (Kremstal)

Gul frukt på nese og i munn. Myk og harmonisk i munnen, men med fin friskhet. Perfekt integrert, moden og knallgod. Jeg har god tro på at denne vinen har vært god hele veien, men snart 22 år senere har den ikke tapt seg på noen måte. ★★★★★

Nikolaihof Riesling vom Stein Smaragd 2001 (?) (Wachau)

Etiketten var vanskelig å lese, men kvalifisert gjetning basert på intern og ekstern informasjon setter 2001 som beste forslag. Frisk på duft og smak, og her også er det gul frukt som er fellesnevneren. Fin balanse og eleganse - ikke minst. Åpenbart holdbar, og den har utviklet seg fint, men jeg synes den var litt kort i ettersmaken. Det kan også tyde på at den har nådd toppen, og er kanskje allerede på vei nedover. Vinmarken er en del av Silberbichel i Mautern, den nest høyeste av markene i denne lille byen, og Nikolaihof er de eneste som tapper denne separat. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del II

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Gyllen som en giftering, men den endrer farge slik at den mot slutten er vesentlig lysere - nesten som en ganske fersk Riesling. Duften er harmonisk men noe nedtonet. Det er elementer av mye forskjellig her, deriblant bakt sitron og bakte urter. I munnen like harmonisk - og avdempet. Det kommer et lite blaff, for det er ikke mer enn et blaff, av oksidasjon på tampen av smakskurven. Umiskjennelig, men på ingen måte dominerende. Etter tretten år er det kanskje matur oksidasjon heller enn prematur oksidasjon. Vinen er helt åpenbart på tur ned, og da var det like greit at dette var siste flasken. (Merk at jeg bruker skalaen nederst i teksten og tar meningen i ordene som står der alvorlig, og det betyr at dette er en god vin.) 

83/100 poeng

2015 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes

Dette er egentlig en tabbe. Både min og distributørens tabbe. Jeg hadde bestilt 2008-årgangen, og to av de tre flaskene (allerede drukket) var riktig årgang. Etter å ha sjekket to sjekket jeg ikke denne, og den viste seg å være syv år yngre når jeg tok den fram nå. Til samme pris (449 kroner i april i år), selv om 2015 ikke synes å være tilgjengelig i Norge. Det er uansett et annet beist enn 2008-årgangen, som er en typisk munn-vin med dybde, grep og kraft av sjeldent format. Her har vi en vin som også er svært mørk, men klart lysere enn 2008 og også klarere. Duften har bjørnebær, lær og noe mint. Dessuten krydder. I munnen er den frisk og fruktig, og det kommer en tydelig tone av kirsebær. Det er ikke noe tungt eller krevende her, men den står seg likevel meget bra sammen med andebryst, solbærsaus og roast potatoes. Om noen ga meg valget mellom 2008 og 2015 nå, tror jeg faktisk jeg ville valgt denne siste. Fabelaktig matvin.

88/100 poeng

2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Fortsatt lysere enn jeg hadde ventet for en ti år gammel Riesling. Duften går i retning kjernen på en fersk ananas - den lille tonen av bitterhet som den rene frukten ikke har. I munnen er det harmonien som hersker. I en større smaking kunne denne lett falt gjennom fordi det er andre viner som snakker med utestemme og påkaller oppmerksomhet, men den harmonien man gjerne ønsker seg i julen finnes her i flytende form. Jeg kunne sikkert kommet opp med en rekke adjektiver, frukter, urter og nøtter som ingen kunne falsifisert. Men det får andre ta seg av. Jeg liker ikke å dikte i smaksnotater. Meget god lengde, og vinen gjør god service både til maten og til stille kontemplasjon i etterkant. Kjøpt for latterlige 278 kroner i 2014.

90/100 poeng

2009 Léon Beyer Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim

Gyllen, litt dypere enn en giftering. På duft er det ørlite petroleum, og frukten går via sitrus og over i drue. Faktisk. Ikke så tydelig som en Muscat, men det er der. Fyldig på en måte som tysk GG sjelden er, og syren er mer moderat enn i en Wachau Riesling fra de mer sentrale produsentene. Brukbar lengde. En vin på grensen mellom veldig god og utmerket (se skalaen under), akkurat som den jeg smakte i oktober på Vitis-smakingen jeg ledet. 

86/100

2004 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys, moderat mousse (som kan skyldes at den ble servert litt kald), mest sitrus på duft og moderat autolyse. Ganske kremet i munnen, med grei lengde. Den imponerer ikke, og er vel preget av årgangens skrinne karakter. Jeg sliter med å kalle den "meget god," så den klassifiseres som "god." Jeg kan ikke dure på med poenginflasjon.

84/100

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Her ligger fargetonen i et mørkere leie, noe som femten år kan føre til. Duften er rett og slett herlig, og ikke så lett å beskrive. Flere lag med eksotiske frukter i en stram og elegant utførelse, og et hint av blancherte mandler og ørlite dill. I munnen er den fint avstemt mellom frukten og det syrlige. Klart mer sødmefull enn en standard GV fra denne adressen, men på ingen måte noen søt vin. Ei heller halvsøt. Det er suverene elegansen, harmonien og den uendelige ettersmaken som sitter igjen etter opplevelsen. 

93/100

2002 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Clos des Ducs

Klar og briljant på farge. Litt vandig kant, det er det eneste som sladrer om alder her. På duft er det også klarhet og eleganse, en intensitet som aldri blir voldsom. Lang, klar, tydelig og framfor alt elegant. Harmoni er det også, men på et høyt nivå av intensitet. En riktig fabelaktig vin. Helt på grensen til ekstraordinær.

95/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)

Outstanding (90-95)

Very Good to Excellent (85-89)

Good (80-84)

Average (75-79)

Below average (70-74)

Avoid (50-70)

Kjellerviner i september

2018 Château Haut-Monplaisir Cahors Tradition kr 225

Dette må være en av de mykeste vinene både av Malbec og fra Cahors som jeg har drukket noen gang. På restaurant i Frankrike er det å velge viner fra Loire eller fra sør-vest som oftest nøkkelen til å få valuta for pengene. Også på polet i Norge kan dette være tilfelle, for denne vinen fra 2018 leverer varene. Den har ikke vært i min kjeller så lenge. Den ble kjøpt på "annen fransk-slippet" forleden, og prisen er virkelig bra. Her er duften mot røde plommer og solbær med et rikt tilfang av urter på kjøpet. I munnen er den først og fremst fruktig, men det ligger et lag av finkornede tanniner og hvisker om at lagring kan omgjøre vinen til et annet dyr, der fasthet og harmoni avløser fruktigheten. Men akkurat nå, til et herlig måltid med røstede poteter og and, fungerer dette helt perfekt. Og til en veldig grei pris.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2019 Antoine Sanzay Saumur-Champigny La Paterne kr 288

Heller ingen vin som har hatt noe langt opphold i kjelleren, men den var en tur der nede og ble ført inn i regnskapet. Men så god som denne vinen er nå, er det vanskelig å holde seg unna. Frisk Cabernet Franc uten den bitterhet og det vegetale preget som disse vinene fra Loire ofte byr på. Her er det herlig frisk frukt i hele smakskurven og akkurat passe med tanniner. Av andre gode ting med denne vinen må det nevnes at den er tilgjengelig på flere spesialpol og for levering på dør eller via posten. Den er vel verdt den innsatsen. 

Gjenkjøp? - Gjerne. 

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Mellomdyp gyllen på farge. Såpass at også fargen sladrer om alder. På duft er det mandel og gule epler. Som den forrige flasken, er det også her mange nok berøringspunkter i aromaprofilen til at man med god grunn kunne våget å foreslå Chenin Blanc. Passe fyldig og syrlig, men optimum i smakskurven strekker seg ikke så langt i noen retning fra midtpartiet. Men for all del: Meget god vin.

Gjenkjøp? - Antakelig. 

2008 Château Sociando-Mallet

Fortsatt mørk. Aroma av røsslyng over de kjente tonene fra sedertre og blyantspiss. I munnen er den først og fremst meget fruktig til moden bordeaux å være. Det tipper på ingen måte over, men dette er det bare godt å drikke. Frisker godt opp i munnen og gir sjelen balsam. Denne kjøpte jeg for 367 kroner i 2014, men de siste årgangene går for rundt 700. 

Gjenkjøp? - Gjerne en kasse. 

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Ganske mørk fortsatt. Duft av bringebær og litt krydder. Solid anslag i munnen, god fylde og meget god lengde. Mer rik enn mineralsk. Noen påstår de får litt fjøs på nesen, men det merker ikke jeg. Intens vin med mye substans, og tørrer mer i slutten av smakskurven enn de fleste burgundere på dette nivået. Med solid frukt, god struktur og friskhet lover dette godt for fremtiden i kjelleren. Men det er på ingen måte for tidlig å drikke den nå. Det blir et spørsmål om hvor godt man liker den solide frukten versus mer tertiære aromaer av høstløv og edel forråtnelse. (Med noen flere timer i glasset får man bare mer klar og tydelig bringebær, denne gang med noe rabarbra i tillegg). Kostet 567 kroner i 2007. (Bildet: Bill Nanson)

Gjenkjøp? - Kassevis! 

Årgangene 2006 og 2007 i Østerrike

Prager Riesling Klaus Smaragd 2007

Duft av hermetisk asparges og litt lakris. Balansert, men litt avmålt i munnen. Kanskje litt oksidert? Henger lenge på syrene. 

Prager  Grüner Veltliner Achleiten Smaragd 2007

Duft med brioche og modent korn. Smidig i munnen, og her kommer det også et snev av druesignaturen hvit pepper. God fylde. Syren henger litt utenpå. 

 

Dom. Wachau Riesling Singerriedel Smaragd 2007

Duft av fennikel. I munnen er den ganske lett, men syrlig. Ikke mye til fylde. "Definitivt ikke tysk", var det noen som sa. Det er det lett å være enig i. 

Nikolaihof Riesling Im Weingebirge Smaragd 2006
Lysest av disse fire vinene. Duft av korn og sitronterte. Solide og integrerte syrer, og lengen er god. En meget lekker vin. For første gang denne kvelden viste Nikolaihof seg som en god produsent. De foregående vinene fra den kanten var store skuffelser. 

Årgangene 2009 og 2010 i Østerrike

Overskriften lover kanskje litt mer enn den holder, men en 2009'er ble det i alle fall. 2010 var en vanskelig årgang med en kjølig og våt vekstsesong. I alle fall ble det en noe skuffende flight. 

Prager Achleiten Riesling Smaragd 2010

Lekker og intens på den syrlige siden. Ikke all verdens fylde (ulikt 2013 - se forrige bloggpost), men balansen er god. 

Hirzberger Honivogl Grüner Veltliner Smaragd 2010

Dufter litt modent korn og melon. Etterhvert litt lychée. Sammenlignet med vinen over er denne litt løsere, og med syren hengende litt utenpå. (Bildet: Fra Instagram)

Nikolaihof Im Weingebirge Grüner Veltliner Federspiel 2010  

Som en Federspiel er dette vinen med det laveste kvalitetsnivået i flighten. Den er også lysest. Duften er et sted mellom litt ubestemt kjemisk, og oksiderte epleskall. Litt løs og lapp. Er den kanskje litt oksidert?

Nikolaihof Steiner Hund Riesling Reserve 2009

Duft av korn og hvite blomster. Litt sart og lett. Litt lapp, og med klart kortere ettersmak enn de andre vinene.

Riesling i oktober

Ja, noe må man jo ha i tittelen! Ellers er det å si at disse vinene kom på den kvelden med så mange viner, så sedvanlig konsentrasjon og dveling var ikke i operasjon.

Rüdesheimer Berg Schloßberg Riesling 2002  (Georg Breuer)
Dette var til og med min vin! Fennikel og ørlite firne, ganske søt i anslaget. Lett, balansert og ganske elegant - men til syvende og sist er ikke dette særlig komplekst. Jeg vurderte vinen kanskje litt mer positivt enn de fleste rundt bordet, og jeg tror ikke det først og fremst hadde med mitt eierskap å gjøre - men med det at jeg drakk den fra videre glass enn de andre. Tørr tysk Riesling med litt alder bør man drikke i burgunderglass - eller noe i den stilen.

Gjenkøp? - Kanskje muligens...

Steiner Hund Riesling Premium 2000 (Nikolaihof)
Dyp gyllen farge, rik duft med fiken og greier, men likevel ganske fast. Fantastisk vin. Ikke alle var fans, men jeg satte stor pris på denne - selv om jeg hadde ventet at den skulle være mer lineær.

Riesling Hochrein Smaragd 2007 (Hirtzberger)
Lekker, syrlig, men litt forknytt. Svak duft av marsipan i starten, og med tid i glasset blir det mer grapefrukt. Denne er på tok for ung!

Juffer Sonnenuhr Auslese Goldkapsel 1990 (Haag)
Denne kom på bordet i det jeg var på tur ut, omtrent, så det ble et kortvarig møte mellom meg og vinen. Jeg skriblet hastig ned noe som kunne ligne på dette: "Firne (petroleum), balanse, flott vin - men litt vel monoton". (Jeg skriver som en gris, som VG skriver her).

SN: Noen viner på tampen av 2010

Følgende notater er nesten alle skrevet på husken kortere eller lengre tid etter at vinene er smakt. De ble påtruffet i ulike sammenhenger og lag i egen heim den siste uken av 2010. Når det gjelder noen av vinene var min oppmerksomhet mer rettet mot kjøkkentjeneste og servering enn hva som gikk rundt bordet av viner.

Corton 1998 (Drouhin)
På julaften, og den gjorde ikke skam på anledningen. Kanskje muligens et ørlite preg av bruning i kanten? Kompleks nese, men ikke preg av skogsbunn mv. Fyldig og saftig, preg av kraft (som i "koke kraft"). Det er en intensitet her som indikerer høyt nivå. Ettersmaken er kanskje i korteste laget for dette eksalterte nivået, men dette er Grand Cru så det holder. Særlig i mellomårganger, som denne, får man igjen for å gå etter det høyeste kvalitetsnivået.

Gjenkjøp? - Til den prisen (ca. 550) er det bare å handle en kasse (fat chance, alt utsolgt forlengst).

Hattenheimer Wisselbrunnen Riesling Erstes Gewächs 2005 (Hans Lang)
Intens duft av frisk sitron, urter og kandisert gul frukt. Fin fylde og lang ettersmak på syrene. Med tid i glasset, og derav følgende høyere temperatur, blir den finslig - nesten kniplingeaktig i strukturen. Flott vin som jeg kjøpte på billigsalg på polet (141 kr). Kan ikke se at Hans Lang imporeres lengre, så det var vel importørens måte å kvitte seg med porteføljen.

Synes denne vinen er bedre enn viner på samme nivå og samme årgang fra Leitz og Dönnhoff. (Lenken til Leitz går til andre årganger, men konklusjonene holder for 2005 også).

Gjenkjøp? - Til den prisen (141 kr) er Erstes Gewächs et røverkjøp.

Château Bonnet 1999 (Magnum)
En enkel bordeaux til en grei pris - så mye mer er det vel ikke å si om det? Vinen får stå over flere dager, for det tar tid å komme gjennom dette her. Litt blyantspiss, frukten begynner nok å gi etter, men kult likevel.

Gjenkjøp? - Kanskje. Muligens. Trolig ikke.

Coteaux Champenois Oeuilly Rouge 1996 (Tarlant)
Artig vin som får toppe innlegget. En venn fryktet det ville bli en emaljefjerner og lite annet, men dette var gøy. Frisk, javisst, men med en modulert rødfruktkjerne sammen med litt utviklede aromaer. Ingen stor vin, men til 150 kr var dette en svært god vin til prisen.

Correction your honour: kvelden etter var den omtrent kliss lik en velutviklet Barolo. Edelt treverk, tørket rose og et snev av tjære. I munnen stram, og med fin lengde. Skulle kjøpt en kasse. 80% Pinot Noir og resten Meunier. Fra to marker i Oeuilly (nord-vest for Rheims) med navnene "Notre Dame" og "Longue Attente". 18 mnd på fat, og tapning i 1999.

Gjenkjøp? Ja, takk, om den finnes.

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum!)
Sist jeg smakte den var fargen på tur over til løkskall, men denne var frisk i rødfargen. Smaksbildet var også friskere med kirsebær og nyper, litt autolyse. Lang og fyldig. Flott vin, flott champagne.

Det var den dagen etter også, men enten hadde jeg ikke sett godt nok etter dagen før, eller så hadde fargen endret seg på 24 timer, for her var det løkskall. Fremdeles en utrolig flott vin. Lineær og lang.

Gjenkjøp? - Ja!

Gevrey-Chambertin Clos Tamisot 2000 (Pierre Damoy)
Antydning til bruning i kanten kan tyde på at denne er på tur ned, og dette var siste flasken min. Animalsk på duft, med orientalsk krydder. Definitivt "umami". Fyldig for nivået, og solid vin. En nytelse. Damoy har bortimot monopol på denne vinmarken, og vinstokkene er svært gamle.

Gjenkjøp? - Javisst. Men Damoy blir ikke importert til Norge.

Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Gunflint på nesen, med et floralt underlag. Frisk, fyldig, smidig og intens. Svært lang ettersmak. Dette er stas. Stor stas.

Gjenkjøp? - Å ja! Til den prisen (650?) var det et skikkelig røverkjøp.

Forst Freundstück GG 2008 (Mosbacher)
Svært aromatisk riesling, med honning, sitron og gule frukter. Dufter helt fantastisk. Tørr i munnen. Intens og behagelig, og lang ettersmak. Til fiskesuppe. Perfekt match.

Gjenkjøp? - Igjen, gjerne en kasse.

Muenchberg Riesling 1999 (Ostertag)
Ikke min vin. Aroma og smaksbilde fortalte at dette var en vin med en viss sødme som hadde blitt "tørr" ved lagring. Flott vin som ikke var vanskelig å identifisere som Riesling.

Im Weingebirge zu Mautern Grüner Veltliner Smaragd 2002 (Nikolaihof)
Heller ikke min. Her tok jeg i alle fall druen ganske greit. Frisk men likevel rund. Styrker troen på GV som lagringsviner.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoreuses 2001 (Mugnier)
Perfekt harmoni, forførende, rett og slett helt på plass. Inne i flytsonen nå. Den blir neppe bedre enn dette. Det er lett å forstå hvorfor vinmarken har fått dette navnet.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Langoa-Barton 2001 (Saint-Julien)
Her traff jeg perfekt på kommunen. Dufter litt fjøs. Flott vin. Men mistanken om ørlite kork melder seg etter hvert. Jeg er ikke helt sikker, for den var ikke "flat" i frukten, men det var en aroma der som kunne gi næring til mistanken. Dagen etter dufter den ikke av kork - noe den ville ha gjort dersom den var korket.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos des Porrets-St. Georges 1999 (Gouges)
Et annet dyr enn Amorøs'n. Fast, frisk og konsentrert. Mer i retning animalsk og jordlig. Artig å se at 99'ere på dette nivået er på vei rundt til modning. (PS: 18 timer etter åpning oppdaget jeg en slant i denne flasken som hadde stått åpen på kjøkkenbordet uten kork eller noe. Vinen er like frisk og fin, og ingen volatile syrer. Tipper den har mange år foran seg.)

Saint-Vincent Champagne 1996 (Legras)
Nyttårsboblene. Åpnet like før 2010 var over. Blanc de Blancs fra gamle vinstokker i Grand Cru Chouilly. Rettlinjet, mineralsk, lang og helt super. Rett og slett.