Viser innlegg med etiketten Ostertag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ostertag. Vis alle innlegg

mandag 10. april 2023

Alsace Pinot Noir


Helt til slutt i "Allsidige Alsace" kom de røde vinene, altså Pinot Noir. Det var ikke noen opptur. Høy pris og lite å glede seg over. Men også dette er det nyttig å ha prøvd, og en glede å gjøre seg kjent med en kategori vin man glatt kan ignorere. Inntil videre, i hvert fall. 

Zind-Humbrecht Heimbourg Pinot Noir 2018 kr 490

Heftig rødfrukt på duft. Lett og frisk i munnen, men litt bitter. Totalt sett altfor skrinn. Utsolgt i bestilling, men finnes i en viss mengde på to pol i Oslo. ★★

Ostertag Fronholz Pinot Noir 2019 kr 469

Frisk duft, men en liten oktav ned fra foregående vin. Noe bringebær på smak, men foreløpig litt forknytt. Likevel er det en mer tydelig fruktfylde i denne vinen, noe som tyder på at det kan bli til noe mer. ★★★

Hugel Pinot Noir Grossi Laüe 2013 kr 510

Er den dyreste vinen også den beste? Det dufter karamell, og mye eik. Frisk og lett, og svært tørr, i munnen. Både skrinn og stum, og her kan ikke manglende alder bringes inn som formildende omstendighet. På ingen måte verdt prisen. ★★ (Foto: Cellar Tracker)

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

torsdag 15. desember 2022

Alsace Pinot Gris


Ostertag Fronholz Pinot Gris 2018

Påtagelig lys på fargen. Røde blomster på duften, og i munnen er den myk og aromatisk. Fin harmoni gjennom hele smakskurven og meget god lengde. Herlig og svært vellykket vin. Nå er det 2020 som er inne på polet, til en pris på 398 kr. (Bildet: André Ostertag★★★★

Zind-Humbrecht Rotenberg Pinot Gris 2018 kr 430

Svak duft som gir lite. I munnen er det betydelig mer syre enn på vinen over, og den henger lenge på syrene. Smaker litt kandisert frukt, men det er lite som frister med denne vinen. ★★

Trimbach Pinot Gris Réserve Personnelle 2016 kr 400

Også her litt kandisert frukt, og ligger litt mellom de to over med hensyn til syre og aromatikk. Svært god lengde på både syre og frukt. ★★★

Smakt i Riedel Chianti Classico/Riesling glass på Vitis-smaking i høst. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

STYR UNNA


onsdag 23. november 2022

Alsace Riesling II


Weinbach Schlossberg Grand Cru Riesling 2020 kr 765

Floral på nesen med litt modent korn. I munnen fruktig og rund, men alkoholen stikker litt gjennom. Dette er jo en lagringsvin med god "track record," men prisen har begynt å bli i stiveste laget. ★★★(★)

Ostertag Muenchberg Grand Cru Riesling 2019 kr 518

Duft av kandisert sitronskall og hvite blomster. Virkelig suveren aromatikk, og det er også erfaringen fra vinen i den tiden jeg kjøpte den ganske fast. Sitter veldig godt i munnen. Hvorfor sluttet jeg å kjøpe denne egentlig? ★★★★★ (André Ostertag på bildet)

Léon Beyer Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim 2009

Dufter litt røyk. I munnen harmonisk og integrert - og dessuten ganske viskøs. Også her, som i den første, merkes alkoholen litt for mye. Jeg kjøpte denne for tre år siden, og nå er det 2012 som er å få. Det bør også være en moden Riesling til en ikke altfor stiv pris (469 kr). ★★★/★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.

Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring.

mandag 8. oktober 2018

Rieslinglandskamp - fjerde omgang

Pausen er overstått, og vi går videre til de siste tre flightene i landskampen. Her er det igjen tre vinprodusenter med godt rykte som står for bidragene. 

Ostertag Muenchberg Grand Cru Riesling 2014
Litt svak og blass duft i retning rugbrød (pumpernickel). I munnen er det først og fremst syren som merkes, men den bedrer seg mye med tid i glasset - særlig ettersmaken. Selv om alle vinene er trippeldekantert, så er ikke det noen erstatning for modning. (Fem stemmer)

Hirtzberger Hochrain Riesling Smaragd 2015
Dufter regn på skifer og krydder. God vekt og intensitet i munnen, men framstår ganske reduktiv. Ettersmaken skuffer - blass og kort. (Seks stemmer)

Dönnhoff Hermannshöhle GG Riesling 2014
Rik sitrusnese. Lett, klar og elegant i munnen - helt uten noen overdreven sødme. God lengde der syren har hovedrollen. Rett og slett en super ettersmak med et skikkelig avtrykk. (Syv stemmer)

I denne omgangen fikk vinene nesten like mange stemmer hver, men det var den siste av disse som utmerket seg mener nå jeg. 

lørdag 8. september 2018

Rieslinglandskamp - fjerde omgang

Så var vi kommet til fjerde omgang i landskampen. Fortsatt serveres vinene halvblindt, og vi stemmer på vinene før vi har diskutert og før vi (det vil si de) får vite hva som er hva. Vinene er trippeldekantert. 

Ostertag Muenchberg Grand Cru Riesling 2014
Litt svak og blass duft med innslag av rugbrød. I munnen er syren merkbar. Vinen blir bedre med tid i glasset, og det gjelder særlig ettersmaken. 

Hirtzberger Hochrain Riesling Smaragd 2015 
Dufter regn på skifer med et tydelig innslag av krydder. God vekt og intensitet i munnen, men med et litt reduktivt preg (gummi). Ettersmaken blir litt blass og kort. 

Dönnhoff Hermannshöhle GG Riesling 2014
Rik sitrusfrukt på nesen. Lett, klar og elegant i munnen - helt uten å bli overstyrt av noen sødme. God lengde med et syrlig preg. Super ettersmak med et skikkelig avtrykk. Min favoritt av disse tre.

Men avstemningen viste et jevnt felt her. Fem til Ostertag, seks til Hirtzberger og syv til Dönnhoff. 

torsdag 9. april 2015

Pinot Gris

Det er ikke ofte jeg smaker Pinot Gris - i alle fall ikke fra Alsace (Pinot Grigio fra ulike hold er det lettere å bli utsatt for). Disse vinene er kjent for å være meget anvendelige til mat, men de har også vært håpløst langt vekke fra radaren til alle som har påvirkningsmuligheter på vinjournalistikken. Eller out of fashion som man også kan si.

2005 Pinot Gris Réserve Personelle (Trimbach)
Duft av ananas, og syren er moderat. Ettersmaken er litt kort, og det strukturelle hovedinntrykket er at den er litt løs. Tid i glasset hjelper ikke på - tvert om: den dør. Konklusjon: ferdig som en sviske.

2007 Pinot Gris Réserve Personelle (Trimbach)
To års forskjell bare, men et helt annet resultat. På duft er det litt svovel og antydninger til sitrus. Den er ganske lukket på nesen, men strukturen er bra. Lekker og spenstig i munnen, med god lengde i ettersmaken. Denne har jeg tro på.

2000 Pinot Gris Fronholz (Ostertag)
Den første nesen sier svært klart og tydelig: linoleum-polish. Men dette roer seg fort. Flott syre - og ikke bare til Pinot Gris å være. Med denne alderen er den mer generell gammel hvitvin, men den har stått seg godt. I ettersmaken er det noe som minner mye om humle. Hadde den blitt servert blindt ville jeg gjettet Chassagne-Montrachet.

2009 Pinot Gris Goldert Clos St. Imer (Burn)
Dyp gyllen på farge - skulle tro den var betydelig eldre. Duft av sukkerbrød (Brioche). Den svir i munnen, og er klisste søt og intens - med lang ettersmak. En pussig vin på mange vis.

Jeg har et par notater til med Pinot Gris, men det er senthøstede varianter som gjerne kan stå sammen med samme type viner på andre druer.

mandag 16. desember 2013

Viner på lørdag

2002 Pol Roger Champagne Brut Rosé
Dette er egentlig en i overkant "brut" vin. Fargen er jo en fest i seg selv, men det holder ikke. Her mangler det dosage etter min mening. Vinen er selvsagt ikke dårlig, men den er knoklete og lite sjarmerende, den mangler rikhet og kompleksitet. (Min vin.)

2001 Domaine Ostertag Riesling Muenchberg
Det er ikke så lenge siden jeg drakk den forrige flasken, og dette var den siste. Fargen er svært dyp og antyder vel at vinen er i overkant gammel. Flere rundt bordet var ikke så begeistret da den kom, men den var nok for kald. Da den fikk opp temperaturen noe så ble den så rik og kompleks og spennende som den forrige flasken. Igjen sparker jeg meg selv på skinnleggen for ikke å ha fulgt opp denne produsenten! (Min vin)

2000 Domaine du Closel Les Callardières
Jeg skriver noatene på husken to dager senere, så detaljene er ikke så tydelige. Vinen er tydelig Chenin, med mint og møllkuler samt noe lanolinsk. Svært frisk og primær til alderen. Likevel: jeg noterte meg at det var mest igjen av denne vinen da gjestene var gått.

1995 Leon Beyer Riesling Vendage Tardive
Sent høstet, og garantert ikke filtrert. Dette var svært grumsete greier, og karafelen måtte vaskes ekstra grundig grunnet avsetningene som minnet om dårlig utblandet oppvaskpulver. Tross den sene høstingen og dertil hørende sødme, så var dette en knoklete og brutal vin. Det sto en del igjen, og det første jeg drakk av dette var faktisk gode greier og klart på farge, men da jeg kom ned på grumset var det ganske ille igjen. Jeg tror kanskje den hadde stått seg på en mer nennsom dekantering da den kom på lørdag.

2004 Château Pontet-Canet (Pauillac)
Svært mørk. Den gir ikke all verden på nesen, men det går i grafitt, solbær og krekling. Intens og ganske uforløst. Jeg hadde hørt fra pålitelige kilder for et par år siden at denne var takendes, men jeg vil nok vente minst fem år før jeg tar neste flaske. (Min vin)

2004 Charmes-Chambertin Grand Cru (Arlaud)
Lys på fargen, mer som nype, og duften går i retning rabarbra, rødbeter og urter, og litt rosa stikkelsbær. Ja, den har 2004-preget men uten at det blir for ille. Grand Cru standard er det uansett. Jeg har et annet 2004-notat her med lenker til enda flere.

1995 Volnay 1er Cru (de Montille)
Man skulle ikke tro at dette var en vin på 18 år, for den var frisk, fast og elegant. Kirsebær, lengde, og eleganse, eleganse, eleganse. Flott vin!

lørdag 1. januar 2011

SN: Noen viner på tampen av 2010

Følgende notater er nesten alle skrevet på husken kortere eller lengre tid etter at vinene er smakt. De ble påtruffet i ulike sammenhenger og lag i egen heim den siste uken av 2010. Når det gjelder noen av vinene var min oppmerksomhet mer rettet mot kjøkkentjeneste og servering enn hva som gikk rundt bordet av viner.

Corton 1998 (Drouhin)
På julaften, og den gjorde ikke skam på anledningen. Kanskje muligens et ørlite preg av bruning i kanten? Kompleks nese, men ikke preg av skogsbunn mv. Fyldig og saftig, preg av kraft (som i "koke kraft"). Det er en intensitet her som indikerer høyt nivå. Ettersmaken er kanskje i korteste laget for dette eksalterte nivået, men dette er Grand Cru så det holder. Særlig i mellomårganger, som denne, får man igjen for å gå etter det høyeste kvalitetsnivået.

Gjenkjøp? - Til den prisen (ca. 550) er det bare å handle en kasse (fat chance, alt utsolgt forlengst).

Hattenheimer Wisselbrunnen Riesling Erstes Gewächs 2005 (Hans Lang)
Intens duft av frisk sitron, urter og kandisert gul frukt. Fin fylde og lang ettersmak på syrene. Med tid i glasset, og derav følgende høyere temperatur, blir den finslig - nesten kniplingeaktig i strukturen. Flott vin som jeg kjøpte på billigsalg på polet (141 kr). Kan ikke se at Hans Lang imporeres lengre, så det var vel importørens måte å kvitte seg med porteføljen.

Synes denne vinen er bedre enn viner på samme nivå og samme årgang fra Leitz og Dönnhoff. (Lenken til Leitz går til andre årganger, men konklusjonene holder for 2005 også).

Gjenkjøp? - Til den prisen (141 kr) er Erstes Gewächs et røverkjøp.

Château Bonnet 1999 (Magnum)
En enkel bordeaux til en grei pris - så mye mer er det vel ikke å si om det? Vinen får stå over flere dager, for det tar tid å komme gjennom dette her. Litt blyantspiss, frukten begynner nok å gi etter, men kult likevel.

Gjenkjøp? - Kanskje. Muligens. Trolig ikke.

Coteaux Champenois Oeuilly Rouge 1996 (Tarlant)
Artig vin som får toppe innlegget. En venn fryktet det ville bli en emaljefjerner og lite annet, men dette var gøy. Frisk, javisst, men med en modulert rødfruktkjerne sammen med litt utviklede aromaer. Ingen stor vin, men til 150 kr var dette en svært god vin til prisen.

Correction your honour: kvelden etter var den omtrent kliss lik en velutviklet Barolo. Edelt treverk, tørket rose og et snev av tjære. I munnen stram, og med fin lengde. Skulle kjøpt en kasse. 80% Pinot Noir og resten Meunier. Fra to marker i Oeuilly (nord-vest for Rheims) med navnene "Notre Dame" og "Longue Attente". 18 mnd på fat, og tapning i 1999.

Gjenkjøp? Ja, takk, om den finnes.

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum!)
Sist jeg smakte den var fargen på tur over til løkskall, men denne var frisk i rødfargen. Smaksbildet var også friskere med kirsebær og nyper, litt autolyse. Lang og fyldig. Flott vin, flott champagne.

Det var den dagen etter også, men enten hadde jeg ikke sett godt nok etter dagen før, eller så hadde fargen endret seg på 24 timer, for her var det løkskall. Fremdeles en utrolig flott vin. Lineær og lang.

Gjenkjøp? - Ja!

Gevrey-Chambertin Clos Tamisot 2000 (Pierre Damoy)
Antydning til bruning i kanten kan tyde på at denne er på tur ned, og dette var siste flasken min. Animalsk på duft, med orientalsk krydder. Definitivt "umami". Fyldig for nivået, og solid vin. En nytelse. Damoy har bortimot monopol på denne vinmarken, og vinstokkene er svært gamle.

Gjenkjøp? - Javisst. Men Damoy blir ikke importert til Norge.

Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Gunflint på nesen, med et floralt underlag. Frisk, fyldig, smidig og intens. Svært lang ettersmak. Dette er stas. Stor stas.

Gjenkjøp? - Å ja! Til den prisen (650?) var det et skikkelig røverkjøp.

Forst Freundstück GG 2008 (Mosbacher)
Svært aromatisk riesling, med honning, sitron og gule frukter. Dufter helt fantastisk. Tørr i munnen. Intens og behagelig, og lang ettersmak. Til fiskesuppe. Perfekt match.

Gjenkjøp? - Igjen, gjerne en kasse.

Muenchberg Riesling 1999 (Ostertag)
Ikke min vin. Aroma og smaksbilde fortalte at dette var en vin med en viss sødme som hadde blitt "tørr" ved lagring. Flott vin som ikke var vanskelig å identifisere som Riesling.

Im Weingebirge zu Mautern Grüner Veltliner Smaragd 2002 (Nikolaihof)
Heller ikke min. Her tok jeg i alle fall druen ganske greit. Frisk men likevel rund. Styrker troen på GV som lagringsviner.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoreuses 2001 (Mugnier)
Perfekt harmoni, forførende, rett og slett helt på plass. Inne i flytsonen nå. Den blir neppe bedre enn dette. Det er lett å forstå hvorfor vinmarken har fått dette navnet.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Langoa-Barton 2001 (Saint-Julien)
Her traff jeg perfekt på kommunen. Dufter litt fjøs. Flott vin. Men mistanken om ørlite kork melder seg etter hvert. Jeg er ikke helt sikker, for den var ikke "flat" i frukten, men det var en aroma der som kunne gi næring til mistanken. Dagen etter dufter den ikke av kork - noe den ville ha gjort dersom den var korket.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos des Porrets-St. Georges 1999 (Gouges)
Et annet dyr enn Amorøs'n. Fast, frisk og konsentrert. Mer i retning animalsk og jordlig. Artig å se at 99'ere på dette nivået er på vei rundt til modning. (PS: 18 timer etter åpning oppdaget jeg en slant i denne flasken som hadde stått åpen på kjøkkenbordet uten kork eller noe. Vinen er like frisk og fin, og ingen volatile syrer. Tipper den har mange år foran seg.)

Saint-Vincent Champagne 1996 (Legras)
Nyttårsboblene. Åpnet like før 2010 var over. Blanc de Blancs fra gamle vinstokker i Grand Cru Chouilly. Rettlinjet, mineralsk, lang og helt super. Rett og slett.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...