Vinforum 35 år

I går var jeg med og feiret at det norske vinmagasinet Vinforum, der jeg av og til skriver, ble 35 år. Vi har også i løpet av det siste året vunnet et par priser, så vi hadde begrunnelsene i orden. 

Feiringen skjedde naturlig nok i form av usedvanlig god mat og ditto usedvanlig gode og interessante viner, og stedet var Solstua på Voksenkollen i Oslo. Sjefskokken var Øyvind Hjelle. Jeg vil gjerne fremheve også gjestene. Det sier seg selv at man ikke får snakket dypt og meningsfylt med alle selv om man er sammen i syv timer når man stort sett sitter ved bordet, men det var usedvanlig hyggelige og interessante mennesker. 

Det er ikke god tone å publisere bilder av folket som var der (vi var 14 eller 16, jeg talte ikke etter), men jeg går ut fra at Hjelle som var der på jobb synes det er greit. Å publisere listen over viner og alt det gode vi spiste tar jeg også definitivt sjansen på. 

Av vinene var det for meg Charmes-Chamertin Grand Cru Tres Vielles Vignes 1996 fra Roty og Château Latour 1966 som var kveldens høydare i et svært, svært elevert selskap. Den første vinen var korket, og ellers var de meget gode og interessante. (Klikk på bildene for å gjøre dem større.) 

Som alle vil forstå: Det var en meget minnerik aften, og jeg er glad for at jeg valgte å ta turen over. 

PS - Ch. Lafite 1988 ble også servert. Alle vinene, også denne, var i magnum. 

Kjellerviner i desember - før jul

Her har vi førjulsuttaket fra kjelleren, pluss/minus. Det er minus de av mine viner som ble omtalt her, og pluss - vel - ingen. Det har vært lange dager nå før jul, og det får være unnskyldningen for færre oppdateringer enn vanlig. Ambisjonen er fortsatt å skrive et nytt innlegg annenhver dag i snitt.

Pol Roger 1996
Denne begynner å bli ganske dyp i fargen nå, men den er fortsatt spenstig og flott. Modent preg selv om boblene er der fremdeles, men den har også fått et slør av noe ost og løv sammen med fruktigheten. God fylde og lang ettersmak gjør dette til et topp kjøp. Min nest siste flaske.

1998 Joseph Drouhin Charmes-Chambertin
Min siste flaske av denne fabelaktige vinen. Duften har mye tjære - og orientalsk krydder. Den er fyldig og succulent og varer riktig lenge i munnfølelsen og ettersmaken. En skikkelig Grand Cru. Alle mine tre flasker har vært høyst minneverdige! Skulle jeg tenkt på å gi Parkerpoeng ville jeg vurdert noe i retning av 95+.

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein
Tørket frukt og sitrussyrlighet - det er hovedinntrykket. Men den er helt fabelaktig - det er det vanskelig å få frem med bare beskrivelser.

2004 Domaine des Baumard Savennières Clos du Papillon
Til å begynne med kunne man mistenke at det var noe muffens med denne vinen, for den var svært lite ekspressiv - men derimot ganske dyp gyllen på farge. Etter noen dager under vakumkork i kjøleskapet kom det mer: litt mint, ganske mye lanolinsk, og først og fremst en opplevd høyere grad av smidighet i munnen. Den kom seg, med andre ord, men den overbeviste ikke helt. Dette er en krevende årgang over hele Frankrike og resten av nord-Europa. Mye skrint og nådeløst.

2000 R&V Dauvissat Chablis Grand Cru Les Preuses
Jeg har hatt mange skuffelser med Dauvissat sine viner - de oksiderer godt i overkant av snittet - selv i klassen hvite burgundere. Da blir dette dyr vin. Men denne innfridde absolutt. Litt stum i starten, men legger fort på seg. Det er en dybde i smaksbildet som imponerer, med sjø, sitrus, mineraler og urter - samt en honningtone som sier at vinen nå er moden. Flotte greier, men ikke nok til at jeg endrer innkjøpsstrategi på Dauvissat.

2000 Domaine Louis Michel Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre
Klok av skade hadde jeg tatt med denne som erstatning dersom Dauvissatvinen over var oxet, og presenterte dem derfor som et tema (Chablis 2000). Denne hadde et grønnskjær, eller bortimot et turkisskjær, og duften fulgte opp med mint. Men det var mye annet på gang her også, som honning, sjø og sitrus. Den gjorde seg ikke bort i selskap med Grand Cru'en over, i alle fall ikke i starten. Men etter hvert manifesterte Grand Cru'en sin status. Med tid i flaske og glass, og dertil hørende varme, så viste Premier Cru seg som en noe spinklere vin.

Viner på lørdag

2002 Pol Roger Champagne Brut Rosé
Dette er egentlig en i overkant "brut" vin. Fargen er jo en fest i seg selv, men det holder ikke. Her mangler det dosage etter min mening. Vinen er selvsagt ikke dårlig, men den er knoklete og lite sjarmerende, den mangler rikhet og kompleksitet. (Min vin.)

2001 Domaine Ostertag Riesling Muenchberg
Det er ikke så lenge siden jeg drakk den forrige flasken, og dette var den siste. Fargen er svært dyp og antyder vel at vinen er i overkant gammel. Flere rundt bordet var ikke så begeistret da den kom, men den var nok for kald. Da den fikk opp temperaturen noe så ble den så rik og kompleks og spennende som den forrige flasken. Igjen sparker jeg meg selv på skinnleggen for ikke å ha fulgt opp denne produsenten! (Min vin)

2000 Domaine du Closel Les Callardières
Jeg skriver noatene på husken to dager senere, så detaljene er ikke så tydelige. Vinen er tydelig Chenin, med mint og møllkuler samt noe lanolinsk. Svært frisk og primær til alderen. Likevel: jeg noterte meg at det var mest igjen av denne vinen da gjestene var gått.

1995 Leon Beyer Riesling Vendage Tardive
Sent høstet, og garantert ikke filtrert. Dette var svært grumsete greier, og karafelen måtte vaskes ekstra grundig grunnet avsetningene som minnet om dårlig utblandet oppvaskpulver. Tross den sene høstingen og dertil hørende sødme, så var dette en knoklete og brutal vin. Det sto en del igjen, og det første jeg drakk av dette var faktisk gode greier og klart på farge, men da jeg kom ned på grumset var det ganske ille igjen. Jeg tror kanskje den hadde stått seg på en mer nennsom dekantering da den kom på lørdag.

2004 Château Pontet-Canet (Pauillac)
Svært mørk. Den gir ikke all verden på nesen, men det går i grafitt, solbær og krekling. Intens og ganske uforløst. Jeg hadde hørt fra pålitelige kilder for et par år siden at denne var takendes, men jeg vil nok vente minst fem år før jeg tar neste flaske. (Min vin)

2004 Charmes-Chambertin Grand Cru (Arlaud)
Lys på fargen, mer som nype, og duften går i retning rabarbra, rødbeter og urter, og litt rosa stikkelsbær. Ja, den har 2004-preget men uten at det blir for ille. Grand Cru standard er det uansett. Jeg har et annet 2004-notat her med lenker til enda flere.

1995 Volnay 1er Cru (de Montille)
Man skulle ikke tro at dette var en vin på 18 år, for den var frisk, fast og elegant. Kirsebær, lengde, og eleganse, eleganse, eleganse. Flott vin!