Først dårlige "nyheter". Jeg har hatt få flasker i min kjeller med oksiderte hvite burgundere, men en hel haug med oksiderte Chablis'er. Svært mange av mine Martin "Montmains" 2002 var oksidertre, alle tre Dauvissat "Le Forest" 2000 - og nå også Grand Cru fra samme adressen.
Chablis Grand Cru "Les Clos" 1999 (R&V Dauvissat)
Dufter mineraler og epleskrott, fin fyldighet i vinen, men oksideringen liksom "skjærer av" alle tilløp til interessante aromaer. Langt fra den verst angrepne flasken jeg har hatt, men når potensialet er så stort som her er også skuffelsen proporsjonal. Ikke er dette den best ansette årgangen på denne kanten, men likevel trist det skulle ende på denne måten.
Men gleden og sorgen er syskjen på jorda, som noen påpekte. Jeg fikk anledning til å prøve ut i heimen en vin som virket lovende på VP-smakingen i april:
Albariño 2010 (Paco & Lola) kr. 154
Denne perlen fra Rias Baixas innfrir også i heimen. Samme inntrykk som på smakingen: bivoks og honning, sitrusfruktighet med en merkbar dose markjordbær. I store glass er den nesten i overkant aromatisk, men det er bare gøy! Den lille bitterheten er bare kledelig. Den burde være anvendelig til mat, og her løper min fantasi i retning middelhavsretter med for eksempel grillede auberiner, oliven og så videre. Den er på testsalg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar