SN: Meursault 2007

På lørdag fikk jeg anledning til å plaske litt i kjølvannet av en Meursault-smaking som The World of Fine Wine holdt i London. Min vert, redaktøren, hadde tatt vare på slanter fra seks av de vinene de hadde vurdert høyest, og sammen med en annen venn - nå med egen vinspalte i Prospect - gikk vi gjennom disse på bildet.

Etter vertens anbefaling gikk vi rett på Genevrières. Disse, mente han, har en finslig mineralitet som lett blir overdøvet dersom Charmes med sin mer åpenbare og imøtekommende karakter smakes først.

Meursault 1er Cru Genevrières 2007 (Remi Jobard) og
Meursault 1er Cru Genevrières 2007 (Antoine Jobard)
Det er best å diskutere disse sammen. Remi har jeg hatt gode erfaringer med, mens Antoine er et mer ubeskrevet blad for meg - selv om jeg kjenner vinene til faren. Remis vin er mer urte og mintpreget, og også mer tilbakeholden. Antoine har et annet kjellerregime, og det slo fordelaktig ut på denne vinen. Faren var kjent for viner som trengte lang til i kjelleren (men samme kveld skulle vi ha en Meursault "En la Barre" 2001 fra faren som var ganske over the hill, vi parkerte den og tok en annen - mer om det siden en gang). Så var det disse. Ja, Antoine. Dypere farge enn Remi, men også rikere, fyldigere og mer interessant. Kanskje kveldens nest beste vin.

Meursault 1er Cru Charmes 2007 (Antoine Jobard) og
Meursault-Charmes 1er Cru 2007 (Coche-Bizouard)
Om det hadde noe med rekkefølgen vites ikke, men dette var den svakeste flighten med god margin. Jobards Charmes var for alkoholisk, og litt lite ekspressiv. Coche-Bizouard slo til med den svakeste av disse, en vin som var både bitter og kort. Charmes-flighten var den minst sjarmerende, kort sagt.

Meursault-Perrières 1er Cru 2007 (Roulot) og
Meursault-Perrières 1er Cru 2007 (Lafon)
Den antatt beste flighten var også klart den beste flighten, men avstanden ned til Genevrières var ikke så stor som fra den og ned til Charmes - i den grad det gir mening å angi noe slikt. Her var det Roulot som trakk litt ned med en litt knepen og kort vin - ut fra hva vi forventet. Lafon leverte en strålende vin. Etter det jeg forsto var det denne vinen som skinte også dagen i forveien, og den imponerte også oss. Både bredde, dybde og presisjon, med en overlegen tyngde i munnen, intensitet og lengde. Jeg har ikke prisene her, men Lafon får man ikke billig. Jeg mener å huske at prisen på denne på slippet i vår var noe nær tusenlappen. Kommunevinen til Lafon er over 500 kr, så det er vel ikke urimelig.

Til slutt: det er mulig at noen av de vinene over som ikke sto seg så godt hadde lidd under tilværelsen som slant (1/3 flaske omtrent) fra dagen i forveien, men det er min erfaring at gode og relativt lovende unge viner tåler dette. Klasseseier til Lafon var det i alle fall, og etter min mening var Antoine Jobards Genevrières den eneste av disse som kom i nærheten.