Forst Freundstück GG 2009 (Mosbacher)
Denne tok jeg med over fra min egen kjeller. Den var lys, duften klar, og preget av lime og mineraler, samt svakt floral. Den utmerket seg med tyngde i munnen, stor intensitet og lengde. Svært ulik 2008 fra samme vinmark og produsent smakt i fjor. Den var mer opulent og eksotisk - svært god, bevares, men en "helt annen vin". Pussig, gitt disse to årgangenes rykte for å ha de motsatte egenskapene.
Gjenkjøp? - Bevares!
Tarlant Champagne Cuvée Louis NV
En cuvée som alltid er en blanding av to årganger, og dette er 50/50 1996 og 1997. Det er også de to årgangene man får her i Norge om man bestiller nå, i følge Christopher Moestue (importøren). Frisk, fyldig og utviklet. Solid preg av tørket aprikos (for meg et tegn på moden champagne). Lang og kremet ettersmak. Vel verdt de 415 kr. den koster på polet. Min vert i London var en fan av denne cuvéen, og det var det ikke vanskelig å forstå.
Meursault "En la Barre" 2001 (F. Jobard)
Fra magnum - no less. Gyllen og overutviklet - men ikke ox'et. Manglet spenst, men interessant og sopp-preget duft. Vi erstattet den med vinen under. Lurer på om jeg kanskje skal åpne en av mine 2002'ere fra denne adressen snart... . Kjent for å lage viner som krever lang lagring
Apropos oxidering: min vert, med uovertrufne kontakter i vinverdenen, sa at flere begynte å lure på om problemet med oksidering av de hvite burgunderne virkelig var ox. Jasper Morris hadde lagt tømt ut det meste han hadde smakt av oksiderte burgundere, men noen hadde av ulike årsaker havnet bakerst i kjelleren. Nå hadde han åpnet noen av dem, og de var lysere enn før og fortsatte å bli lysere over en dag eller så, og smakte og duftet helt friskt og fint. Også Bill Nanson har vært borti noe lignende. Dette er erfarne og intelligente mennesker, og oksidering lar seg ikke reversere, så da må det være noe annet... Jeg forholder meg undrende til dette, men vil gjerne dele ryktene med mine lesere uten å påstå noe.
Domaine de Chevalier (Blanc) 2001
Frisk, mineralsk og lanolinsk. Nesten litt salt også, med noe voks. Denne er i flytsonen nå. Nydelig vin, med autoritet og eleganse. Passet godt til villaks med hollandaise. (På tide å finne fram mine flasker - den eneste vin jeg noen gang har kjøpt en primeur.)
Romanée St.-Vivant GC 2003 (Domaine Romanée-Conti)
Min andre DRC vin noen gang - og så er det samme vinmark. Min forrige var en 1995. Min vert, og min andre venn som igjen kjenner Aubert de Villaine (namedropping fra min side), bekreftet hverandre på at de Villaine gjerne serverte denne vinen som bevis på at Burgund ville stå seg godt mot effektene av global oppvarming. Året var jo usedvanlig varmt og tørt i Burgund, omtrent som om hele området var flyttet ned til Nord-Afrika, men på vinen var dette vanskelig å merke. I de første rundene med glasset merket jeg litt sviske i aromabildet, men det forsvant ganske fort. Det er vanskelig å lage smaksnotater på viner som disse, for det er nesten ingenting som utmerker seg i vinen, det er hele vinen som utmerker seg. Både frisk og rik, lang og passe fyldig. Klart og tydelig Vosne, og ganske tydelig DRC - uten at jeg skal lyge på meg lang og dyp kjennskap til disse vinene. Interessant nok var slanten i glasset mitt like fin dagen etterpå (like mye som på bildet, omtrent), selv om enten tiden eller temperaturen hadde redusert syren en del.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar