Gammel og (ikke!) god

Notatene under ble postet på et lukket forum på Fjasboka i kveld av Rune Rake, og de publiseres her med hans fulle samtykke. Sammenhengen var denne: "Spiste middag på Oro i dag med formannen i Vinkelnerforeningen - tenkte å ta en flaske hos meg etterpå - endte i full katastrofe." (Sitatet er fra en melding han sendte meg - og etter notatene under å dømme var det ingen overdrivelse.)

 

Eldre vin er ekstremsport, og det er en sann fornøyelse å se en mann som bruker poengskalaen så fritt som her. Kos dåkker!

 

"Kveldens vinner ble 2008 Hjelm vingård rød cuvee fransk eg - servert blindt - kommer ikke fra et klassisk distrikt sa dansken på andre siden - riktig det - solbær og gummi på duft - blåbær og mocca i munnen - ikke av de mest kompliserte - noe sjokolade på finish (74)

1955 DRC La Tache med lavt fyll, men ok farge. Sexy nese dersom man jobber med løsemidler og har gjort det i 20 år uten avsug og maske - jordlig thinner med innslag av neglepolish - jordlig i munnen - brekningsfornemmelse (53)

1945 Ch. Margaux - svak aceton, humus og bringebærbrus uten bobler på "duft". Metallisk i munnen med hint av rød frukt - tørker noe på slutten av en ikke målbar finish. Hvorfor har jeg ikke noe J. P. Chenet stående? (62)
...
1952 Palmer - jordlig på "duft" med innslag av beis - en form for syntetiske kirsebær i munnen med knust stein og merkbar madeira - opptur denne. (65)

1955 Gruaud Larose - mocca, jord og og ekstremt overmodne kirsebær på duft. Syre i munnen med småkvalm sjokolade og knust stein. Fremstår sympatisk i denne forsamlingen (69)

1959 Lascombes - var lovende de første 30 sekundene - det har hendt de fleste - blant alle jordvinene i dag så tror jeg denne var svakt korket - hvor mye er vanskelig å si (58)

1955 Marques de Riscal Reserva - beis, thinner og aceton på "duft" - muligens den verste nesen i mitt liv. Tør man smake på dette? I munnen en kvalmende søtlig miks av sherry og madeira, bedervet kjøtt og gammel fisk. (53)

En takk til Danmark for kveldens vin."

 

Tusen takk igjen til Rune Rake!

SN: Noen viner i England uke 25

Her følger noen inntrykk fra viner jeg smakte i London forige uke. Jeg tok ingen notater, som vanlig, så dette er basert på hukommelsen. Bildet over er mitt eget.

Forst Freundstück GG 2009 (Mosbacher)
Denne tok jeg med over fra min egen kjeller. Den var lys, duften klar, og preget av lime og mineraler, samt svakt floral. Den utmerket seg med tyngde i munnen, stor intensitet og lengde. Svært ulik 2008 fra samme vinmark og produsent smakt i fjor. Den var mer opulent og eksotisk - svært god, bevares, men en "helt annen vin". Pussig, gitt disse to årgangenes rykte for å ha de motsatte egenskapene.

Gjenkjøp? - Bevares!

Tarlant Champagne Cuvée Louis NV 
En cuvée som alltid er en blanding av to årganger, og dette er 50/50 1996 og 1997. Det er også de to årgangene man får her i Norge om man bestiller nå, i følge Christopher Moestue (importøren). Frisk, fyldig og utviklet. Solid preg av tørket aprikos (for meg et tegn på moden champagne). Lang og kremet ettersmak. Vel verdt de 415 kr. den koster på polet. Min vert i London var en fan av denne cuvéen, og det var det ikke vanskelig å forstå.

Meursault "En la Barre" 2001 (F. Jobard)
Fra magnum - no less. Gyllen og overutviklet - men ikke ox'et. Manglet spenst, men interessant og sopp-preget duft. Vi erstattet den med vinen under. Lurer på om jeg kanskje skal åpne en av mine 2002'ere fra denne adressen snart... . Kjent for å lage viner som krever lang lagring

Apropos oxidering: min vert, med uovertrufne kontakter i vinverdenen, sa at flere begynte å lure på om problemet med oksidering av de hvite burgunderne virkelig var ox. Jasper Morris hadde lagt tømt ut det meste han hadde smakt av oksiderte burgundere, men noen hadde av ulike årsaker havnet bakerst i kjelleren. Nå hadde han åpnet noen av dem, og de var lysere enn før og fortsatte å bli lysere over en dag eller så, og smakte og duftet helt friskt og fint. Også Bill Nanson har vært borti noe lignende. Dette er erfarne og intelligente mennesker, og oksidering lar seg ikke reversere, så da må det være noe annet... Jeg forholder meg undrende til dette, men vil gjerne dele ryktene med mine lesere uten å påstå noe.

Domaine de Chevalier (Blanc) 2001
Frisk, mineralsk og lanolinsk. Nesten litt salt også, med noe voks. Denne er i flytsonen nå. Nydelig vin, med autoritet og eleganse. Passet godt til villaks med hollandaise. (På tide å finne fram mine flasker - den eneste vin jeg noen gang har kjøpt en primeur.)

Romanée St.-Vivant GC 2003 (Domaine Romanée-Conti)
Min andre DRC vin noen gang - og så er det samme vinmark. Min forrige var en 1995. Min vert, og min andre venn som igjen kjenner Aubert de Villaine (namedropping fra min side), bekreftet hverandre på at de Villaine gjerne serverte denne vinen som bevis på at Burgund ville stå seg godt mot effektene av global oppvarming. Året var jo usedvanlig varmt og tørt i Burgund, omtrent som om hele området var flyttet ned til Nord-Afrika, men på vinen var dette vanskelig å merke. I de første rundene med glasset merket jeg litt sviske i aromabildet, men det forsvant ganske fort. Det er vanskelig å lage smaksnotater på viner som disse, for det er nesten ingenting som utmerker seg i vinen, det er hele vinen som utmerker seg. Både frisk og rik, lang og passe fyldig. Klart og tydelig Vosne, og ganske tydelig DRC - uten at jeg skal lyge på meg lang og dyp kjennskap til disse vinene. Interessant nok var slanten i glasset mitt like fin dagen etterpå (like mye som på bildet, omtrent), selv om enten tiden eller temperaturen hadde redusert syren en del.