Den femte serien har pressen som tema, selv om narkotikahandelen fortsetter å være et fokus. Her får vi også en avslutning på det hele, og en montage mot slutten der vi får "vite" hvordan ting utvikler seg videre for noen av de karakterene som har overlevd.
På mange måter er dette den beste av de fem seriene, men mest fordi vi her når kulminasjonen av en av de beste egenskapene med serier på denne lengden: muligheten til å bli kjent med karakterene, og for serieskaperne til å la karakterene utvikle seg - på godt eller ondt - ut fra de liv de lever og de påvirkninger de utsettes for.
Jeg var ikke så begeistret som mange andre over de to først seriene. Bra, absolutt, men superlativene satt ikke like løst hos meg. Når det har "ballet på seg" med hver serie er det gjerne på grunn av dette at de karakterene som ikke får en kule i skallen utvikler seg. Skuespillet er også på et svært høyt nivå, og man blir glad i karakterene.
Serien har med rette fått mye skryt for realisme, men noe er det som gjør det til fiksjon. Omar Little er en av dem, men det gjør ikke serien dårligere. Han er vel omtrent 50/50 realisme og Gresk mytologi. Uforglemmelig i alle fall, og han får pryde innlegget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar