Rød burgund 2020 - del 5

Jeg hadde lenge lurt på forskjellen mellom de to vinmarkene under siden jeg aldri hadde smakt dem mot hverandre. De er naboer, og forskjellen i eksponering er noe mer sørvendt for Lavaux (men det motvirkes noe av vinmarken på motsatt side). I tillegg spiller det vel inn at den marken også ligger mer direkte i sidedalen (Combe) Lavaux med kjølende vinder. Ingen ulempe, skulle man tro, i klimakrisens tidsalder. Hos Rosseau, for eksempel, er dette den siste vinmarken de høster. Den gir mer eleganse enn dybde, sies det også. Muren rundt Clos St.-Jacques kan jo også spille en rolle i forskjellene mellom dem. Kvaliteten til de fem produsentene som eier vinmark her er konsistent siden alle eier striper fra topp til bunn av vinmarken.

Prisforskjellen er på 700 kroner, og Clos St.-Jacques har en tyngre flaske og en noe lengre kork enn Lavaux St. Jacques. Flasketyngden er irriterende og vinbransjens verste klimasynder, men det er en av produsentens muligheter til å kommunisere til kunden at dette er en vin der man har gjort sitt ytterste. 

Prisingen på Clos St.-Jacques, når man ser på alle produsentene der, viser at de anser dette for å være en vinmark med Grand Cru kvalitet (eller eksepsjonell Premier Cru - som vel er "Grand Cru by any other name"). Jasper Morris helgarderer på akkurat dette spørsmålet, men forteller også en historie som tyder på at det kun var tilfeldigheter som gjorde at det ikke ble Grand Cru Clos St.-Jacques.  

Jadot Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux St.-Jacques 2020 kr 1095

Ganske stum på nesen til å begynne med. Så kommer det krydder og rødfrukt. Klart lysere både på farge og smak enn naboen under her. Friskere også. Konsentrert, men elegant, og med en utrolig lengde. ★★★★★

Jadot Gevrey-Chambertin 1 er Cru Clos St.-Jacques 2020 kr 1795

Dufter høy, samt lys rødfrukt. Litt spicy. I I munnen er det harmonien som hersker. Stor men godt kontrollert intensitet, og meget lang ettersmak. Utrolig vin. Dette er helt klart Grand Cru kvalitet. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Defaix Chablis 1. Cru Les Lys 2006

Søndag 9. mai ledet jeg en Zoom-smaking i Vitis Bergensis regi. Dette var den tredje smakingen av denne typen og nå var det på tide å finne noe hvitt, interessant og som var å få på flere pol i Bergensområdet. Valget falt på denne:

Defaix Chablis 1. Cru Les Lys 2006 kr 386

Lys (ikke bare navnet, men også fargen) til å være såpass gammel. Dufter Chablis: sitrus på en kjølig måte, gule epler, og litt modent siden det er en tone av honning her. Den blir bedre og bedre med tid i glasset og høyere temperatur, og det er det først og fremst den økende fyldigheten som gjør. Frisk, selvsagt, men også smidig - noe som kommer av alderen. Ikke all verden til lengde. Det er først og fremst smidigheten som har kommet med alderen, vil jeg tro, det og honningtonen. 

Men sånn totalt sett? Jeg hadde ventet meg mer av en fullmoden Chablis. Det er litt for lite som foregår her. Jeg har noen i kjelleren av sorten, men Chablis har gått ut av innkjøpslisten nå. For å få noe kvalitativt bedre enn en fersk Chablis må de lagres i nærmere 20 år - i alle fall på høyt nivå. Mellomfasen er som oftest dominert av flytende sitrondrops, og det er jeg riktig lei av. Da er jeg nesten åtti, og da kan jeg godt klare meg med fersk Chablis dersom det er behøvelig. 

Chablis 2001 og 2000

Så var det bare to årganger igjen av notatene fra Chablissmakingen 6. april. Siden det var bare en flaske fra den botrytis-infiserte 2001-årgangen får den være med den mer klassiske 2000-årgangen.

Beauroy Premier Cru 2001 Tribut
Dufter stikkelsbærgrøt, druer/lychee og honning. Klart preg av botrytis (som de for Chablis noe uvanlige fruktaromaene vitner om). Likevel syrlig. Interessant og god vin - men mer typisk for årgangen enn for området.

Beauroy Premier Cru 2000 Tribut
Dufter voks og litt hvit moden frukt. Den svir litt i munnen og har litt flint/stein i ettersmaken. Her er det noe muffens - men det er ikke oveveldende.

Côte de Léchet Premier Cru 2000 Tribut
Stum på første nese. Dyp mineralitet. Syrlig. Lett og lekker. Det dukker opp en liten undertone av aprikos. Den er ikke så lett å plassere, og ville kanskje gitt noen utfordringer hvis den ble servert blind.

Les Clos Grand Cru 2000 Dauvissat
Grønne epler (som eneste vin denne kvelden), klarhet, intensitet og lengde. Fin vin, men 2002 var bedre. Ser ikke bort fra at denne har noen år å gå på før den kommer i optimal drikkefase.

Sett under ett var denne smakingens viner ikke så imponerende. Jeg har nevnt før at jeg har trappet ned Chablisandelen i vinkjelleren, og ser vel heller fram til å redusere den ytterligere enn å trappe opp. Jeg liker gjerne fersk Chablis, og også moden Chablis. Mange av disse vinene burde vært modne men de mangler minst en, og oftest begge, av de solide kjennetegnene på modning i Chablis: honnintonen og sjøaromaene.

Ingen av vinene denne kvelden hadde sjøaromaer, og bare noen få hadde antydning til honning. Kanskje er de for unge? Mange av mine 1999-ere fikk begge deler, og da er det nydelige viner. Men uten blir det fort flytende sitrondrops av det - og det er jeg ikke så begeistret for.

Chablis 2002

Nest siste runde fra Vitis-smakingen av Chablis 6. april. Årgangen 2002 ble regnet som en av de aller beste, om enn kanskje på den varme siden av klassisk.

Montee de Tonnerre 2002 Duplessis
Litt svovel og sitrus på nesen. Svært flat smaksprofil med mye gummi. Reduktive aromaer dominerer.

Montee de Tonnerre 2002 Fevre
Syltede stikkelsbær og nype. Feit i munnen med litt karamell også. Høy syre også. Ikke helt integrert.

Les Forêts 2002 Raveneau
Korka. 2,4,6, tricloroanisol.

La Forest 2002 Dauvissat
Litt honning, ellers klassisk chablis med ypperlig kvalitet. Intens, med svært lang ettersmak. Om bare alle mine Dauvissater var så gode som denne. De har ellers utmerket seg i min kjeller ved å oksidere prematurt.

Les Clos 2002 Dauvissat
Honningtoner, viskøsitet og lengde. Smooooth. Kveldens nydeligste vin. Helt klart.

Konklusjon: basert på et litt for lite utvalg så må man kunne si at det var et blandet resultat. Når de ikke oksiderer prematurt så er vinene til Dauvissat fabelaktige. Duplessis er utpreget hit or miss. Jeg har klart i minne viner herfra som stinket bål og brann. Fevre og Raveneau traff ikke planken her.

Chablis 2004

Fra smaking i Vitis sist søndag, og første del sto her.

Montmains 2004 Pinson
Ganske stum, så kommer det litt stikkelsbær men mest reduksjonsaromaer med gummi i spissen. Litt feit i munnen, men mye bitterhet i ettersmaken. Jeg tipper den er godt i overkant svovlet. Den er syrlig men uten videre spenst (så merkelig som det høres ut). I glasset endrer den seg fort, men aldri til noe interessant.

Les Forest 2004 Dauvissat
Ganske stum denne også, men det kommer sitrus og stein. Litt sitrondrops også etter hvert. Velbalansert med bra ettersmak. Typisk Chablis, men kanskje fem år for ung.

Montee de Tonnerre2004 Raveneau
Svak duft av sitrus og stein, men også en del vanilje og eik. Det blir i grunnen sitronterte i min forstand. Ganske så burgundersk i stilen. Klart feitere munnfølelse enn vinene over.

Les Clos 2004 Fevre
Her er det noe ureint på nesen. Den er syrlig, men det er lite smak og duft. Klarere og klarere oksidering - mest merkbar i ettersmaken. Bra fylde, men den er oksidert. Sørgelig.

Les Preuses 2004 Dauvissat
Dufter steinstøv - kanskje skyldes det svovel? Syrlig, men likevel integrert og fyldig. Det kommer mer gummi (reduksjon) etter hvert. Svært intens vin som kanskje blir bra med tiden.

Chablis 2005

Søndag 6. april hadde vi Chablis-smaking i Vitis Bergensis. Dette er det første innlegget med mine smaksnotater.

Montee de Tonnere 2005 Duplessis
Kalk og sitron, ørlite voks også - men det er sitrus som dominerer. Syrlig og litt slank i munnen.

Montmains 2005 Duplessis
Kalk og sitron her også, og et snev av fjære (det var det ellers lite av denne kvelden). Slank i munnen. Fint balansert. Litt stein og en del svovel i ettersmaken. Ikke så kledelig.

Montee de Tonnere 2005 Raveneau
Vanilje og sitron, eik og litt smør. Flott intensitet i munnen, men ettersmaken gir seg ganske fort. Kanskje like greit, for der var det en god del gummi (reduksjon). Helt klart den mest "sentralburgunderske" her - og det er noe som kjennetegner vinmakingen hos denne produsenten. Mint - noe annet som ofte er å finne på disse vinene - var ikke å "se" denne kvelden.

Så to viner fra en annen flight:

Les Clos 2005 Fevre
Svovel/gummi. Eller: reduksjonsaromaer. Fin munnfølelse, men mest gummi. Intens syre - og lengden er syrebasert. Det er dessverre reduksjonen som manifesterer seg nå, men kanskje den går det av seg?

Les Preuses 2005 Fevre
Snev av honning på nesen her - som en av ytterst få denne kvelden. Lekker, smidig og fruktig - samt krydret. Fyldig og rund i munnen. Ettersmaken er i korteste laget for nivået, men alt i alt en meget vellykket vin. (Derfor får den også pryde innlegget)

PS: Jeg har gått "off" Chablis. Det har ikke vært noen fordel at jeg har hatt mange oksiderte flasker  - særlig fra en av de antatt beste produsentene (R&V Dauvissat), men jeg har også blitt grundig lei mellomlagret Chablis. For at de skal bli noe mer enn flytende sitrondrops så trenger de alder. Et kjennetegn er at de får en honningtone på duft, og at gjerne sjø-aromaene kommer tilbake (de er ofte der når vinene er unge). Men dette tar tid. Lang tid. Jeg sliter også med å finne tilstrekkelig mange interessante retter som bør ha Chablis.

Burgund 2007 - del III

Smakingen ble avholdt 20. oktober, og den ble ledet av yours truly. De foregående delene har stått tidligere denne uken, og det beste er at nesten alle vinene fortsatt er å få kjøpt på polet i Valkendorfsgaten her i Bergen.

Nuits-Saint-Georges

Clos de la Marechale 1er Cru (Mugnier) kr. 523
Floral, med litt geranium (geraniol), lekker men substansiell. Godt grep i munnen, men ikke all verden til ettersmak. Jeg har hatt bedre flasker enn denne.

Les Pruliers 1er Cru (Gouges) kr. 370
Svært stum, men god stuffing, passe lengde. Trenger noe tid.

Clos des Porrets St-Georges 1er Cru (Gouges) kr. 370
En av smakingens beste viner. Lekker, duft med elementer av edelt treverk og rødfrukt, integrert, svært solid fruktkjerne, og harmonisk. Har nok også noe å gå på, men fremstår som en bedre vin enn den over per i dag.

Chambolle/Morey-Saint-Denis

Chambolle-Musigny La Combe d’Orveaux (Grivot) kr. 437

Her er det brett, men det dominerer ikke. Duft av appelsin, sopp og litt svovel (i tillegg til fjøsaromaene), lekker og saftig i munnen. Ikke udrikkelig, men likevel ganske funky.   

Bonnes Mares Grand Cru 2007 (Dom Arlaud) kr 988

Smakingens klart beste vin - og den dyreste. Synd det skal være sånn. Animalsk - dufter dyrepels. Solid, saftig og intens. En utrolig munnfølelse - og lengde. 100% ny eik - men det spiller ingen rolle. Bonnes Mares er et beist av en vin, og det var en fornøyelse å bli angrepet av denne.

Clos St Denis 2007 Grand Cru (Dom Arlaud) kr 782

Også Grand Cru, så klart, men vinmarken som har gitt landsbyen etternavnet er betydelig mer elegant i uttrykket enn vinen over. Lekker og lett - i forhold til Bonnes Mares - med stor eleganse og lengde. Her merker man eiken mer, men det lagres nok av med de fire-fem årene den ennå godt kan få.