onsdag 3. november 2010

SN: Noen viner i oktober


Cavas de Weinert Gran Vino Reserva 2002 kr 200 (BU)
Denne vinen smakte jeg først i Grieghallen 19. oktober med vinmakeren tilstede, og deretter kjøpte jeg den selv for å prøve den ut i heimen. Jeg likte den svært godt da, og den sto seg svært godt i heimen. Dyp farge, dufter rødfrukter og blomster, samt krydder. Kompleksiteten fortsetter i munnen, men her er det fylden og smidigheten som imponerer. Ettersmaken er lang. Det er ingenting som stikker seg ut her, og den kan kanskje karakteriseres som ekstremt integrert? Syre, fruktighet, tanniner og viskøsitet: alt bidrar til en høyere enhet. (De har den på eget utvalg på Valken i Bergen)

Det som overrasker er det man kan lese av etiketten: 14,5% alkohol. Det merker man ikke. Vinen har vært ett år på tank, og så tre år på franske eikefat - men noe eikesmak er det vanskelig å finne her. Sammensetningen er 40% hver av Cabernet Sauvignon og Malbec, og 20% Merlot. Dette er uansett en svært god vin til prisen. Flere av vinene til Weinert vil bli anmeldt i dagene framover.

Volnay 1966 (Bouchard Pere et fils)
Denne smakte jeg på en Vitis-smaking 24. oktober. Helt utrolig at en sølle landsbyvin skulle leve så lenge og så bra! Den er oransje i kanten, dufter nype, kaffe og litt skogsbunn. I munnen har den en slags kjølighet, som sammen med fylde og smidighet gjør dette til en opplevelse.

Dette er en av flere viner som tyder på at man med fordel kan legge vekk burgundere fra gode årganger i flere tiår. Mange av de andre vinene denne kvelden, som var viet "moden burgund", var preget av forfall (mange 2001'ere), eller av at de trengte mer tid.


Volnay 1er Cru En la Barre 2001 (Jadot)
Kjøpt på burgunderslipp i vår. Kjølig fruktighet med bringebær, kjølig frukt og rettlinjet i munnen, med god lengde på ettersmaken. God vin, men i overkant skjemmet av en slags kjemisk bismak over det hele. Neppe gjenkjøp.


Meursault 1er Cru Perrieres 1999 (Matrot)
Denne kom som den første av flere gode burgundere, men for meg var dette den beste. Kanskje fordi det var min vin? Mineralsk, lang, og den sto seg flott hele kvelden gjennom. (Bildet: Thierry Matrot i kjelleren)

Chablis 1er Cru Côte de Léchet 1999 (Tribut)
Enda en flott vin som er moden nå. Sjø, honning og kalkmineralsk. Tribut kan sine saker, og har ikke hatt problemene med oksidering som svogeren Vincent Dauvissat har hatt. Men etter hvert, med mer luft og høyere temperatur, slår den over i et noe skjemmende smørmalt-preg. Ingen gunn til å hjemme vekk den siste flasken jeg har!

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...