Keith igjen

Man skal ikke bedømme en bok etter omslaget sies det. Men jeg våger å bedømme før omtalte Keith Richards Life etter 34 sider: den er strålende. Unputdownable og alt det der. Den ligger på nattbordet mitt nå, og det lover dårlig for nattesøvnen framover. Hvis jeg er uvanlig gretten i dagene framover har du en sannsynlig årsak her.

Han har hatt god hjelp av James Fox, det tror jeg nok, men den er rik på humor, selvinnsikt og er et tidsbilde så godt som noe annet. Jeg er nok langt mer enn alminnelig oppdatert og opplest på Rolling Stones, men selv de med et perifert forhold til bandet og et negativt inntrykk av Keef vil ha stor glede av å lese boka. Eller rettere sagt: de 34 første sidene i alle fall.

(Bildet: her, i dette huset i Chastillian Road, bodde Keith Richards som barn. Ut døra og ned første gate til venstre, i Denver Road, bodde en gutt på samme alder: Michael Phillip Jagger. Nå er det en blomsterbutikk, Darling Buds of Kent, i første etasje der Keith bodde. Han var der på besøk nettopp.)