Kjellerviner i desember - del I

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Uvanlig mørk til burgunder å være. Duften er mest jordlig med et strøk av treverk, men det kommer mer frukt etter hvert. Frukttonene går i retning bjørnebær og bringebær, men det er den jordlige tonen som er tydeligst. Vinen er intens, med en saftig fruktighet som gjør at man blir sittende og smatte etter hver munnfull. Denne vinen er den mest tilfredsstillende røde burgunderen fra denne årgangen jeg så langt har drukket, og det kan jo ha med produsentens lavsvovelregime å gjøre.

Gjenkjøp? - I kassevis!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Det er ikke lenge siden forige flaske, og jeg kan si klart og tydelig at denne var bedre. Klarere sitrus og en viss fylde, men det stinker i det minste ikke malingsspann av denne. Ingen stor vin, men helt grei.

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Dekantert over i en annen flaske omtrent halvannen time før den ble drukket. Dufter sitrus, et strøk av firne (petroleum) og litt mango. Den har fin viskøsitet, konsentrasjon og lengde. Virkelig en super vin som også har en fruktsødme som ofte mangler i de tørre fra Rheingau. Den ble servert blindt til et meget kvalifisert publikum, og de slet med å plassere den rett.

Gjenkjøp? - Absolutt.

2004 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains
Dufter nype, rødbeter (?) og steinstøv. Den er ikke så vegetalsk som den forige flasken, og klart den mest fruktige 2004 jeg har hatt til nå (men nå er det tomt i min kjeller). Men listen er lav. Dette er en vin som representerer sin årgang på en verdig måte, men som svikter vinmark, nivå og produsent.

Gjenkjøp? - Kanskje for årgangsreferansens skyld.

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Prematurt oksidert. Første flasken noen gang fra denne vinmarken og produsenten - og jeg har hatt mange.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Da var det greit å gripe til denne, som var fokusert, lekker og lang. I tillegg til å ha god viskøsitet og lengde. Super vin til budsjettpris. Nok en gang.

Gjenkjøp? - Oh yes!

1996 Agrapart & Fils Champagne L'Avizoise
Mer mot løkskall i fargen - ett av de ytre lagene, men ikke det ytterste. Duften er herlig, med kyllingkraft, modne epler, et snev sitrus og sopp. I starten er den i overkant tørr og kort, men den mykner med tiden og temperaturen og blir et fint følge til andebryst og andeconfit på juleaften.

Gjenkjøp? - Den er dyr, men ja - tror kanskje det.

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Here we go again - men denne gangen uten prematur oksidering. Dufter som en hvit burgunder skal - men kanskje mer avslepet enn gjennomsnittet. I munnen er den også utpreget lett og lekker - direkte smooth - men ellers som man kan vente. Moden vin som det ikke har noe poeng å lagre videre.

Gjenkjøp? - Ja.

Noen viner en kveld

Disse notatene er basert på hukommelsen alene, og selv om vinene var minneverdige er detaljene vanskelige å få på plass. Ikke for det: ingen notater kan komme i nærheten av å formidle opplevelsen av noen av de svært kvalifiserte vinene vi var innom denne kvelden. Vinene ble servert blindt.

L'Avizoise Blanc de Blancs 1996 (Agrapart)
På ett og samme vis svært fokusert og rik. Heftige kalkmineraler og en svært finslig sitrusfrukt er det første som møter deg. Rik mousse og høy intensitet i munnen, og lang ettersmak. Mine to flasker kan få komme på listen over aktuelle viner.

Pechstein Riesling GG 2004 (Mosbacher)
Dette var mitt lille bidrag til kveldens vinliste, og den får omtale i min oktober-kavalkade rundt månedsskiftet. Jeg er glad for å ha tre flasker igjen. Betalte vel rundt 200 kr. for disse i sin tid. Røverkjøp!

Riesling Privat 2004 (Nigl)
Mer fokusert enn Mosbacheren over. Ganske mint-preget. Flott vin.

Riesling Privat 2001 (Nigl)
Denne vinen var notorisk i sin tid - et beist av en hvitvin som trakk i alle retninger samtidig. Nå har den blitt harmonisk og elegant. Flott vin denne også - kanskje særlig påfallende for oss som har smakt den på ulike stadier opp gjennom noen år.

Bucaco Branco Reservado 2001
Fra et hotell i Portugal - en knøttliten produksjon. Smaker kliss likt en Meursault. De har noen få flasker av både 2001 og 2002 på Valken, og prisen er også som en Meursault dessverre. De har også et par årganer av den røde.

Volnay 1er Cru Tallepieds 2000 (d'Angerville)
De to burgunderne har jeg få minner om - annet enn at de var svært friske, fokuserte og nydelige på en måte som bare røde burgundere er. Stol på d'Angerville for å lage en vin som tåler tretten år og helt sikkert mye mer i en såvidt lite lagringssterk årgang som dette.

Barolo Brunate-Le Coste 2000 (Rinaldi)
Her kom maten på bordet, og jeg ble litt som besetningen i "Pigs in Space" da de skulle få avslørt universets mysterium. Maten ble viktigst, og oppmerksomheten forsvant. Mener bestemt at jeg syntes den var både god, tilgjengelig, og typisk.

Volnay 1er Cru Clos des Chênes 2002 (Lafarge)
Dette er en produsent som har havnet utenfor det gode selskap i det norske vinmiljøet, men det er det liten grunn til. Man merker knapt noe eik her, og vinen er ekstremt fokusert og lineær. Det eneste jeg har å utsette på den er at den trenger fem år til i kjelleren. Mine flasker skal få hvile seg i mange år.

Château Mouton Rothschild 1985
Jeg ville til St. Estephe med denne. Ganske så funky i starten, med et tydelig brett preg i tillegg til blyantspiss og noe edelt treverk. Etter hvert roet elementene seg ned til en harmonisk helhet med eleganse som tema, og intensiteten som bærebjelke. Jeg er ikke nok bevandret i bordeaux på dette nivået til å sette den i perspektiv, men det var en opplevelse!

Le Mont Moulleux Premier Trie 1997 (Huët)
Overraskende tørr på smak, og kompleks på duft med litt honning men mange andre elementer av floral, fruktig og vegetal art. Nydelig.

SN: Vinkveld i april

Her følger noen viner som ble smakt i mitt hjem for ikke så lenge siden. Jeg var vert, noterte ikke, og notatenes presisjonsnivå blir deretter. Mine viner får den vanlige vurderingen av om jeg ville kjøpt dem hvis jeg hadde visst at de kom til å smake som de gjorde ved innkjøpstidspunktet. Siden to av hans viner er nevnt nedenfor får Helmut Dönnhoff pryde innlegget.

Agrapart Grand Cru Blanc de Blancs 1996
Denne champagnen gjorde det godt da vi smakte 1996-årgangen for et par år siden i Vitis Bergensis, og den strålte også denne kvelden. Flott struktur, som kjennetegner årgangen, og frukt preget av tørkede aprikoser.

Gjenkjøp? Helt klart!

Philipponnat Réserve 2002
Denne var absolutt underveldende da den kom i glasset. Den fortonte seg ikke en gang som en etterlingning av ekte vare: bare blass og lapp. Sammenligningen med forrige vin var uansett lite flatterende. Men så skjedde det noe: syrligheten dukket opp, frukt og mineraler like etterpå. Potensialet er helt klart der, men jeg ville drøyet det med denne.

Sancerre Les Monts Damnés 1993 (Francis Cotat)
Rett og slett nydelig vin. Ikke så lett å plassere til å begynne med, men etter hvert ble et preg av modne solbær blandet med noe mer eksotisk klart, og da gikk tankene til senthøstet Sauvignon Blanc.

Riesling Smaragd Achleiten 2009 (Prager)
Mineralsk og flott. Litt gule frukter - men mer minealsk enn sørlige tyske områder, så det ble etter hvert greiere å plassere denne. Dette er gullstandarden. På BU til fattige 320 kroner. Det står pt. 2008 i listen, men det er 2009 som gjelder.

Scharzhof Riesling 1999 (Egon Müller)
Skiferpreget Riesling med restsødme - tankene gikk fort til MSR, og det var altså Saar. Imponerende med en så flott vin på så lavt nivå fra et dårlig år.

Domaine de Chevalier 1995 (Pessac-Leognan)
Flott, moden Bordeaux. Grafitt og solbær - ikke vanskelig å finne den dominante druen her.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Ferriere 1995 (Margaux)
Denne ble tatt for å være eldre, til tross for mørk farge uten merkbar bruning. Mer bass-toner her, og ingen fioler som man kunne vente gitt læreboken. Jeg lurte litt på om den var korket da jeg åpnet den, men slo det fra meg. Men jo lengre den sto i glasset jo sterkere ble mistanken. Noe muggent i ettersmaken.

Gjenkjøp? - Nei.

Chambolle-Musingy 1er Cru Amoreuses 2001 (Mugnier)
Enda bedre, kanskje, en min egen flaske som ble smakt i julen. Helt fabelaktig, silkemyk og forførende. Men man skal ha en god del erfaring for å sette pris på dette. Ingen man kunne dratt inn fra gaten ville ha blitt spesielt imponert, tror jeg.

Acerone 1999 (Rosso di Toscana)
Mørk og ikke så lite rustikk Sangiovese. Det må vel være lov å antyde at dette var den svakeste av et sterkt felt av viner denne kvelden.

Oberhäuser Brücke Riesling Auslese 2001 (Dönnhoff)
Denne ble nok ofret for tidlig, til tross for at det er en halvflaske. Kanskje kveldens mest lovende vin, men den var et stykke fra drikkevinduet. Shame on me!

Gjenkjøp? - Ja.

Jeg hekter på et notat på en vin som ikke ble smakt den kvelden, men nå senere.

Dellchen Riesling GG 2005 (Dönnhoff)
Denne vinen har jeg smakt noen ganger, og den har aldri vært bedre enn dette. Mineralsk til tusen, blomster og et snev av gul frukt. Ytterst delikat, og har ikke den barberbladsyren som tyske Riesling ofte har. Deilig vin.

Gjenkjøp? Ja!