En liten påminnelse

Bildet over viser noe som sjelden nevnes - den enorme utvandringen av jøder fra arabiske land etter at Israel ble et faktum i 1948, også kjent som Aliyot. Det er altså nesten ingen igjen. Mye av dette skjedde frivillig, men fordriving og pogromer var det også en del av.

Dette var i alle fall noe jeg var totalt uvitende om inntil altfor nylig, og noe som av en eller annen grunn falt ut av narrativet da jeg som ung SVer orienterte meg om Israel og Palestina. Da gikk det i at Europa "løste" sitt problem og sin skyld i folkemordet på jødene med å la dem okkupere Palestina. At over halvparten av jødene i Israel stammer fra muslimske land ble aldri nevnt. Disse var dhimmi - annenrangs innbyggere som ble tolerert og beskyttet siden de også stammet fra Abraham. De fikk betale ekstra skatt, jizya, slapp militærtjeneste, og hadde yrkesforbud i en lang rekke yrker - akkurat som i Europa i flere århundrer, og i muslimske land i dag. Libanon, for eksempel, har 50 yrker som jøder har forbud mot å ha. Jøder, altså, ikke israelere. Apartheid kanskje?

Den arabiske populasjonen i Israel har i samme tidsrom økt med nesten 1300%. Noe til folkemord. 

Hamas om propagandakrigen

Hvis man lurer på hva Hamas får ut av å holde gisler og la Gazas barn bli krigsofre heller enn å gjemme dem i sine ekstensive tunneler, så får man et svar her. 

Dette er Sami Abu Zuhri, leder for Hamas' politiske avdeling i utlandet, i et intervju med Al-Tanasuh TV (Libya) 30. mars 2025. Klarere kan det ikke sies at jihadistene gjerne ofrer barn for å vinne propagandakrigen, og at Hamas vinner. Folkemord? 

Det er viktig å følge med på hva disse jihadistene sier til "sitt" publikum, heller enn til noe naive vestlige journalister. 

Jeg sier som Brendan O'Neill i Spiked: 

No one doubts that the war in Gaza is awful. No one doubts that Palestinian civilians are suffering terribly. But absolutely the worst thing you could do in such a situation is embolden the malignant actors who started the war and who refuse to end it by returning the hostages and surrendering: Hamas. 

Og mens vi er inne på aktuelle hendelser, les gjerne Melanie Phillips om Gaza, mordene i Washington DC og "the pre-pogrom climate created by the “globalise the intifada” mobs." Phillips er ikke av de mest nyanserte skribentene, men derimot en av de mest poengterte. Så får helheten i informasjonsstrømmen bidra med nyansene. 

Hva mener palestinerne?

Det er mange, ikke minst her i Norge, som tror de vet hva palestinerne vil. Men det er ingen som vet bedre hva de vil enn de selv. Naturlig nok. Derfor kan det være på sin plass å finne det ut, og ingen bedre kilde enn Palestinian Center for Policy and Survey Research (PSR) i Ramallah. Alle som mener noe om Israel, Hamas, Gaza, Vestbredden og så videre bør sette seg inn i hva palestinerne faktisk mener. Det har lite for seg, og er ikke så lite nedverdigende, å gå ut fra at "vet" dette. 

En av de mest oppsiktsvekkende funnene - og de er ikke nye men har vært gjennomgående hele veien - er at nesten 90% av de spurte mente at Hamas ikke hadde gjennomført en massakre 7. oktober. 

Indeed, almost 90% of the public believes Hamas men did not commit the atrocities depicted in videos taken on that day.

Det sier vel sitt om desinformasjon og propaganda som Hamas og selvstyremyndighetene på Vestbredden driver med. Ikke bare er det Holocaustfornektelse, det er også fornektelse av det som skjedde for relativt kort tid siden og som ble dokumentert "live" av de som utførte dem.

Et flertall av de spurte palestinerne mente at Hamas ville komme seirende ut av denne krigen. Dette er altså folket som visstnok skal være utsatt for et "folkemord." De ser altså ikke ut til å merke det selv, og et betydelig flertall mener også at Hamas kommer til å ha kontrollen på Gaza etter at krigen er over. Noe til folkemord, altså. 

Et annet interessant funn er at nesten halvparten på Gaza ønsker å emigrere. Før denne krigen var Gaza omtalt av anti-Israelere som en fangegård på grunn av grensekontrollene. Et friluftsfengsel. Men nå, når tankene om å la innbyggerne i ruinhaugen forlate den har blitt luftet, er det å tillate emigrasjon blitt til "etnisk rensing." You can't win! 

Andelen som mener massakren og gisseltakingen 7. oktober 2023 var riktig er synkende, men omfatter fortsatt halvparten av alle spurte. Til tross for alle døde og all ødeleggelse. Men det er langt flere som deler dette synet på Vestbredden enn i Gaza. 

Resten kan man jo også se selv, og følge med når nye oppdateringer kommer. 

The sample size of this survey was 1270 people, of whom 830 were interviewed face-to-face in the West Bank (in 83 residential locations) and 440 in the Gaza Strip (in 44 locations).  The margin of error stands at +/-3.5%. The survey was conducted 1 - 4 May 2025. 

Abbas og Bjerkestrand om Israel og Hamas

Holocaustfornekteren Mahmud Abbas, President for den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden, er mer balansert og mindre anti-Israel enn Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende 3. mai. (Bildet fra "byline" i Bergens Tidende på nett.)

Bjerkestrands artikkel var så ille at jeg neppe rekker å komme gjennom alt som er galt med den, men jeg kan begynne med det mest opplagte: det som ikke står i artikkelen. 

Bjerkestrand kommer helt sikkert fra et godt sted. Sorg og bekymring for barn og alle andre uskyldige som dør i en brutal krig. Alle har et navn, en historie, familier og venner som sørger over et ungt liv som ble brutalt avsluttet. Det er til å gråte blod over, og alle anstendige mennesker mener det er forferdelig. 

Men Bjerkestrand nevner kun med ett ord de som startet denne krigen, og som kunne avsluttet den hver eneste dag den har rast. Det er som om Hamas har blitt borte, har fordampet og mistet sin evne til å agere. 

Bjerkestrand konkluderer med at dette ikke har noe å gjøre med å bli kvitt Hamas, det er - impliserer han - om å gjøre å drepe flest mulig barn. "Israel har drept 15.000 barn i Gaza," skriver han. Som om det har vært et mål å drepe flest mulig barn. Ikke et ord om at ingen områder nord for Sahara har en høyere andel barn i befolkningen enn Gaza - eller at denne krigen har gitt færre sivile ofre i forhold til militære (ca 1:1) enn noen annen urban krig i historien. Ikke et ord om at Hamas bruker barnesoldater som, når de mister livet i krigen de startet, blir en del av denne statistikken. Nei da. Det er om å gjøre å fremstille jødestaten som blodtørstig og ute etter å drepe så mange barn som mulig. Dette er den moderne versjonen av den historiske "blood libel" som hevdet at jødene drepte kristne barn til sine ritualer.

En velvillig lesning av Bjerkestrand vil kanskje prøve ut om dette ikke er klassisk anti-semittisme, men et utslag for det som kalles de lave forventningers rasisme? De stakkars undertrykte palestinerne kan jo ikke annet enn å massakrere over tusen sivile israelere og kidnappe 250, og de kan i hvert fall ikke slippe gislene løs og avslutte krigen. Det kan vi jo ikke kreve. Det må være implikasjonen av det Bjerkestrand skriver, og særlig det han ikke skriver. Selv norsk UD har sagt at Hamas må slutte å bruke sivile personer og sivile institusjoner som "skjold" i denne krigen, men at Hamas skal ha noe medansvar for at sivile liv går tapt er visst fjernt for Bjerkestrand. 

De gangene Hamas har gått med på å slippe gisler har de vært på vikende front i krigen. Det er derfor Israel fortsetter. Jeg har før påvist hva disse absurde og grovt fornærmende anklagene om folkemord er basert på (løgn og sitatjuks), og dette med bevisste barnemord føyer seg fint inn i rekken av antisemittisk slagg fra middelalderen.

Mahmud Abbas kaller Hamas "sons of dogs" og krever at de setter gislene fri, legger ned våpnene og overgir den politiske kontrollen over Gaza. Helt opplagte krav som ville fått slutt på krigen umiddelbart. 

Men dette er visst helt fjernt for Bjerkestrand. Alt skal settes inn mot Israel, og ingenting mot Hamas. Ikke et ord om å sette gislene fri. 

Er ikke dette litt ensidig? 

"Folkemord" og "Apartheid" - Jonathan Sacerdoti

"Apartheid" and "Genocide"? They are not interested in law and definitions, they are interested in big lies and big slurs to do big damage. - Jonathan Sacerdoti ved Oxford Union 28. november 2024. 

Dette er den usensurerte versjonen! - den Oxford Union ikke ville at du skal få se. 

Absolutt verdt å se og høre! Noe en bør ha med seg dersom man skal gjøre seg opp en mening om konfliktene i Midt-Østen. 

Det er også denne, som også viser hvor langt ut Oxford Union har kommet: https://www.youtube.com/watch?v=Y2Efkrrz5q0 

Eller denne: https://www.youtube.com/watch?v=dZ62bhMFQ1Y&t=26s 

Begge de to siste er med muslimske palestinere som talere. 

"Apartheid" og "folkemord"?

Natasha Hausdorff setter skapet på plass i Oxford Union i november. Klikk på lenken for å se den på YouTube! 

Hun bruker litt tid på å bli varm trøya, men etter noen minutter blir dette en tour de force fra denne britiske skrankeadvokaten. 

"Folkemord"

At folk dør i krig er ikke det samme som "folkemord," men Israels fiender er så oppsatt på å stemple Midt-Østens eneste demokrati med denne mest alvorlige anklage man kan tenke seg, at de går til enhver ytterlighet for å få det til. Det kan virke som det er for "godt" for jødene at de har vært utsatt for historiens verste folkemord, så de må få skylden for det samme selv. (Bildet: LUIZ RAMPELOTTO/ALAMY)

Det siste utslaget av dette behovet for stempling er at FNs spesialrådgiver for folkemord Alice Wairimu Nderitu ikke har fått fornyet sin kontrakt fordi hun ikke vil beskylde Israels krig med Hamas for å være "folkemord." Det er Wall Street Journal, en avis med svært gode kilder i FN-systemet, som melder dette. Årsaken skal være at hun nettopp har nektet for å beskylde Israel for folkemord, og sått stødig i presset innenfra FN om å advare om at denne krigen kan være folkemord. Det er nemlig dette som er hennes mandat: Å advare om faren. Det har hun gjort i forbindelse med krigen i Sudan, men ikke den på Gaza. (Har du forresten hørt noen hyle opp om folkemordet i Sudan? Nei? Ikke jeg heller.)

Wall Street Journal bemerker på lederplass dette om begrepet folkemord  

the word has become a weapon of political propaganda that will erode its moral authority when it’s needed to describe genuine horrors.

Jeg antydet for snart et år siden at dette kunne være en av grunnene til at den nye ondskapens akse er så ivrige etter å bruke det. Et begrep som brukes i politisk propaganda av land og ledere som systematisk forfølger egne og andre folkegrupper, og som brukes polemisk og ofte, mister sin kraft. Det vil tjene disse skruppelløse tyrannene. 

Nderitus åremål er ute. Jeg skal ikke konkludere om den manglende fornyelsen av åremålet har politisk og anti-Israelsk begrunnelse eller om det er business as usual, men jeg er helt sikker på at arvtageren vil være en person som ivrer etter å klistre denne avskyelige merkelappen på verdens eneste stat for jøder. 

How is that working for you?

Jeg har kanskje postet denne før, men på åtte minutter sier han egentlig det som må sies om denne konflikten. Den er definitivt verd å se igjen.

Så PLO og andre palestinske grupper har i 75 år prøvd å fjerne Israel. 

Hvordan har det gått for palestinerne? Kanskje velge et annet mål og en annen strategi? 

(Dobbelklikk, eller trykk på Youtube ikonet)

Urban krigføring på Gaza

Jeg har før tatt opp den absurde anklagen om "folkemord" på Gaza, basert på løgn, juks og en total mangel på innsikt i krigføring. 

John Spencer er ekspert på urban krigføring, medforfatter av boka Understanding Urban Warfare, og en som har vært på Gaza flere ganger. Han hevder at det er eksepsjonelt små sivile tap av liv for denne type krig. Urban krigføring er særlig vanskelig, og urban krigføring i en absurd situasjon der fienden bruker sivile og sivile installasjoner for å skape flest mulig sivile tap er mye vanskeligere. Det er derfor ingen andre kriger som gir en perfekt sammenligning. Men sammenlignet med andre urbane kriger der fienden ikke prøver å påføre seg selv størst mulige sivile tap, har denne krigen færre sivile tap.  

Det er absolutt verdt innsatsen å høre på innslaget over. Dobbelklikk for å få full versjon. 

PS: Kan det tenkes at Spencer underslår elementer av Israels krigføring? Ja, det kan det. Kan det tenkes at det tenkes at de som skriker opp om "folkemord" fullstendig overser alt som taler mot? Ja, det kan det også. 

Victim-blaming

Hvorfor er "alle" så ivrige etter å beskylde Israel for "apartheid," "folkemord" og barnedrap? Enhver sammenligning med for eksempel hva Kina, Iran, Syria, Sudan, Ethiopia/Eritrea, og så videre - og USAs kriger i Midt-Østen, viser jo tydelig at Israel og jødene får uproporsjonalt mye tyn for krigføringen på Gaza og mye annet. 

Men først: Jeg verken vil eller kan forsvare alt hva Israel og IDF har gjort eller kommer til å foreta seg. Det får en eventuelt ta sak-for-sak. Men jeg finner det påfallende hvor ivrige mange er etter å fremme og forsvare åpenbart helt absurde anklager om folkemord, for eksempel. Man kan lure på om krigføringen på Gaza tjener hensikten, for hensikten er å ødelegge Hamas som trussel mot Israels befolkning. Er alt det som blir gjort mot Hamas faktisk nødvendig? Hensikten er åpenbart ikke å drepe Gazas befolkning. Det ville tatt Israel en dag eller to, gitt de ressursene de har. Folkemordere driver ikke og ringer folk for å få dem unna før de angriper en forskanset fiende, for eksempel. 

Så hva skyldes denne iveren etter å stemple Israel som Apartheidstat og folkemordere på ekstremt tynt og tvilsomt grunnlag? Howard Jacobson, britisk forfatter, mener det er en form for "victim-blaming" - at offeret får skylden for overgrepet. Victim-blaming virker i så fall retroaktivt: Se, jødene som ble offer for folkemord under nazistene driver nå med folkemord overfor palestinerne. Og jødene, som offer for ekstrem diskriminering over alt de holdt til, også i Midt-Østen - helt åpenbart former for apartheid før Sør-Afrika ga navn til denne formen for ekstrem diskriminering og segregering, får beskyldninger mot seg for apartheid selv om Israel er multi-etnisk, sekulært og demokratisk, og der arabere er overrepresentert i flere prestisjefylte profesjoner (som leger). 

På denne måten kaster man et helt folks traumatiske historie rett tilbake til dem på en måte som grenser mot det barbariske. Han siterer filosofen John Gray fra boka Straw Dogs: 

It has long been known that those who perform great acts of kindness are rarely forgiven. The same is true of those who suffer irreparable wrongs. When will Jews be forgiven the Holocaust?

Svaret er like selvsagt: Aldri! Her ligger vel mye av forklaringen på Holocaustfornektelsen - som ofte følger Israel-hatet som en skygge. Det neste trinnet, som vi har sett mange eksempler på i det siste, er å kalle jøder som forsvarer Israel for nazister. Howard Jacobson kaller det "Holocaust annulment" - vis at jødene gjør akkurat det de ble utsatt for, så Holocaust med seks millioner mennesker skutt, brent og gasset i hjel ble en straff for en forbrytelse de ennå ikke hadde begått. 

Det er ikke helt fjernt å se dette som en form for victim-blaming, og dermed en unnskyldning for verdenhistoriens mest bestialske massemord. 

Desinformasjon?

Nok en gang blir The International Court of Justice (ICJ) feilrapportert på en måte som er til klar ugunst for Israel, og det av folk som burde vite bedre. (Bildet over: Morten Weteland, tidligere norsk FN-ambassadør, i Klassekampen 28. mai. Klikk for å få større bilde.) Fra før har løgnen om at den samme domstolen har uttrykt at det er sannsynlig at Israel begår folkemord på Gaza fått etablere seg, noe jeg skrev om her. Det er som om det er så åpenbart at Israel og jødene er grusomme barnemordere (som middelalderens beskyldninger om at jøder drepte barn for å drikke blodet deres), at det ikke har noe for seg å foreta minimale undersøkelser for å undersøke grunnlaget for så grove beskyldninger. 

Utenriksminister Espen Barth Eide sier til VG 29. mai at "– Nå er det denne FN-domstolen som pålegger Israel umiddelbart å trekke seg ut av Rafah, fordi det er stor fare for å skade befolkningens eksistens." 

Problemet for Eide og alle andre som demoniserer Israel er at ICJ ikke pålegger Israel noe slikt krav. Det domstolen skriver er: 

50. The Court considers that, in conformity with its obligations under the Genocide Convention, Israel must immediately halt its military offensive, and any other action in the Rafah Governorate, which may inflict on the Palestinian group in Gaza conditions of life that could bring about its physical destruction in whole or in part.

Domstolen har bare jurisdiksjon over det som har med folkemordskonvensjonen av 1949 å gjøre, og bestemmelsen gjengitt over sier at militæroffensiv og andre handlinger som kan påføre palestinerne i Gaza livsbetingelser som kan føre til dens helt eller delvise fysiske ødeleggelse. Ingen annen militær aktivitet enn den som omfattes konvensjonen om folkemord stoppes av dette "forbudet." (Og at Israel, for alle dets feil og mangler, har intensjon om å begå folkemord er så absurd at man må være ganske forblindet for å hevde dette i fullt alvor.)

Det trengs ikke en gang avansert setningsanalyse for å fastslå hva ICJ uttaler, for denne domstolen har kun kompetanse til å dømme ut fra folkemordskonvensjonen. Dersom Eides tolkning er rett, har ICJ uttalt seg om noe den ikke har kompetanse til å uttale seg om og kan derfor ikke beordre noe som helst. Dersom den har beordret noe, så er det innenfor det den har kompetanse til å uttale seg om - og tolkningen jeg har gjengitt her er dermed den korrekte. 

Utenriksministeren bedriver altså desinformasjon og aktiv sverting av Israel. Det gjør han også ved å implisere at sivile tap, herunder det at barn dør, er aktive og villede handlinger fra Israels side (i samme intervju). 

Det norske fredsdiplomatiet har Barth Eide tatt livet av, og det er i det minste et lyspunkt i det hele. 

Sitatjuks og folkemord

Driver Israel med folkemord i Gaza? Her på bloggen har jeg flere ganger skrevet om dette, og konkludert med at det i så fall må være verdenshistoriens mest talentløse folkemord. Tross de åpenbare mangler ved denne uhyrlige påstanden, leser vi stadig i media om The International Court of Justice (ICJ) i Haag og dens konklusjoner. For eksempel skriver en stortingsrepresentant: 

Saken ble fremmet for ICJ i desember i fjor. I januar konkluderte domstolen med at et folkemord er sannsynlig og påla Israel å ta alle grep for å sikre at et folkemord ikke får finne sted, og rapportere jevnlig på det. 

Stemmer dette? Nei, fordi "sannsynlig" er en juridisk term ("plausible") i denne konteksten, og viser til forholdet mellom anklagen og det som står om relevante forhold i den retten ICJ forholder seg til. Sør-Afrika, som brakte denne fryktelige anklagen for retten (se bildet), har sannsynlig rett til å få saken hørt i ICJ fordi anklagen passer til lover som ICJ skal passe på. Sannsynligheten har altså ikke noe som helst med det som foregår på bakken å gjøre, noe ICJ gør helt eksplisitt: 

“[I]t was not required to ascertain whether any violations of Israel’s obligations under the Genocide Convention have occurred.”

Så for å si det rett ut: ICJ har ikke så mye som gløttet på Gaza og det som foregår der i sin behandling av denne saken. "Sannsynligheten" går bare på Sør-Afrikas rett til å ta saken inn for ICJ. Det stoppet ikke Sør-Afrika, som freidig påsto:

“We think [the ICJ finding] makes it clear that it is plausible that genocide is taking place against the Palestinian people in Gaza. This necessarily imposes an obligation on all states to cease funding and facilitating Israel’s military actions.”

Hva ICJ faktisk har uttalt har selvsagt ikke de som demoniserer Israel fått med seg, og omtaler det - som i sitatet over, som at ICJ mener det sannsynligvis foregår et folkemord på Gaza. 

Men hvilke forhold er det så Sør-Afrika bringer til torgs som bevis for at det foregår et folkemord på Gaza? Jo, det er uttalelser fra fremstående representanter for Israel som skal ha uttrykt folkemorderske hensikter. Disse sitatene er åpenbart bevisst forfalskede gjennom å fjerne setninger som gjør det klart hva som faktisk blir sagt. Sitatjuks, som det heter. For at noe skal være et folkemord må man bevise «intensjon om å ødelegge» helt eller delvis en nasjonal, etnisk,rasemessig eller religiøs gruppe.

La oss se på det som Sør-Afrika fører for retten, og det som faktisk har blitt sagt, og sammenligne. "Exhibit A" er uttalelser av Yoav Gallant, forsvarsminister, som også sitter i krigskabinettet. Som så ofte ellers endrer en setning eller noen ord betydningen totalt. Det dreier seg ikke en gang om konteksten, men om meningsinnholdet.

Sør-Afrikas deposisjon hevdet at Gallant hadde uttalt dette:

1. “I have released all restraints”.

2. “We are fighting human animals and we are acting accordingly.”

3. “Gaza won’t return to what it was before. We will eliminate everything. If it doesn’t take one day it will take a week”

Når man sjekker kildene til disse uttalelsene ser man hva Sør-Afrika har utelatt, som er understreket under her:

1. “I have released all restraints… We are activating everything. We are taking off the gloves. We will kill anyone who fights against us.”

2. “You saw what we are fighting against. We are fighting human animals. This is the Isis of Gaza. This is what we are fighting against…”

3. “Gaza won’t return to what it was before. There will be no Hamas. We will eliminate everything. If it doesn’t take one day, it will take a week, it will take weeks or even months, we will reach all places.”

Ved å fjerne det Gallant uttaler seg om, nemlig terror-organisasjonen Hamas, blir uttalelsene generelle trusler og ikke spesifikke mot Hamas. Det er bare ved å overse hva han snakker om, at dette kan brukes som "bevis." Nå skjønner nok sikkert Sør-Afrika at de ikke kommer til å vinne i retten. Det er propagandakrigen de skal vinne, og der lykkes de ved hjelp av godtroende hjelpere også her i Norge. 

Også andre uttalelser burde kunne klargjøre hva Gallant faktisk mener, og hvem som er den egentlige fienden. 27. oktober i fjor sa han, mens han oppfordret alle sivile nord i Gaza å evakuere, at: “We are not fighting the Palestinian multitude and the Palestinian people in Gaza.” Disse, og flere sitat, kan sjekkes via denne lenken. 

Så hva er poenget med dette gjennomskuelige, men akk så effektive, jukset? Jeg har selv antydet at det tjener land som Iran, Kina og Russland - land Sør-Afrika har stadig tettere forbindelser med. I alle fall er det victim blaming der ofre for en ugjerning gjøres ansvarlig for den. Eller som Howard Jacobson skriver, via John Gray: 

“It has long been known,” he wrote in his book Straw Dogs, “that those who perform great acts of kindness are rarely forgiven. The same is true of those who suffer irreparable wrongs. When will Jews be forgiven the Holocaust?” That [is a] deeply disturbing question, to which the implicit answer is a terrifying “Never!”

Så hvorfor skjer dette? Jacobson treffer igjen spikeren på hodet:

There is a sadistic triumphalism in charging Jews with genocide, as though those making it feel they have their man at last. The sadism resides, specifically, in attacking Jews where their memories of pain are keenest. By making them now the torturer and not the tortured, their assailants wrest their anguish from them, not only stealing their past but trampling on it. 

Show that Jews intend a final solution on someone else, and we can fancy a retrospective justice to have been at work – the Jews being punished for a crime they were yet to commit. Call this Holocaust annulment.

Sitatjukset har en hensikt, og den tjener nazister, islamister og andre anti-humanister. Det er forkastelig! 

Helt til sist i sin utmerkede artikkel skriver også Brian Doctor KC dette: 

Judge Sebutinde also made this interesting observation: “It was brought to the attention of the Court that South Africa, and in particular certain organs of government, have enjoyed and continue to enjoy a cordial relationship with the leadership of Hamas. If that is the case, then one would encourage South Africa as a party to these proceedings and to the Genocide Convention, to use whatever influence they might wield, to try and persuade Hamas to immediately and unconditionally release the remaining hostages, as a goodwill gesture. I have no doubt that such a gesture of goodwill would go a very long way in defusing the current conflict in Gaza.” That the court chose not to order South Africa to do so, is telling, particularly since the court had specifically recorded that it had the power to issue orders other than those requested by the parties. If there is one thing which would bring hostilities to an end it is the release of the hostages.

Det er ganske åpenbart at ICJ ikke er noen upartisk domstol slik den her framstår. At den unnlater å pålegge Hamas å frigi gislene er ganske oppsiktsvekkende. En trenger visst ikke diktatorer av typen Putin og Xi, eller "wannabes" som Trump for å ødelegge etterkrigstidens mellomstatlige verdensorden. Det klarer organene helt på egen hånd. 

"Folkemordet" og akademisk boikott

Flere forskere ved min arbeidsplass, Universitetet i Bergen, går ut og ber styret ved UiB om å avslutte alt samarbeid med institusjoner i Israel. Dette er vel å betrakte som forslag om en akademisk boikott. I innlegget i  Khrono der dette kravet fremmes nevnes ikke bakgrunnen for krigen i Gaza i det hele tatt. Det er som om terrororganisasjonen Hamas og de 500 kilometer med tunneler der de gjemmer seg, gisler, og militære kampmidler, ikke finnes. Hamas grusomme overfall på sivile i Israel nevnes heller ikke, det er bare uttrykket "siden 7. oktober" som kan identifisere en start, men hva denne starten var og hvorfor den førte til den krigen vi ser nå, har visst ingen betydning. (Illustrasjon Wendy Fu/Daily Trojan)

Siden Hamas og alt dens vesen ikke nevnes, blir heller ikke den enkleste slutten på krig og lidelser nevnt: at Hamas frigir gislene og overgir seg. Jeg antar at regimer som Syria og Iran gjerne tar imot dem, men alt tyder på at de foretrekker martyrdøden og å ta så mange sivile med seg som mulig. 

Siden Hamas trylles bort fra den fortellingen som presenteres, blir terrorister/krigere til "palestinere." Naturlig nok gir ikke Hamas' helsemyndigheter ut noen tall om hvor mange terrorister/krigere disse tapstallene omfatter. De blir også her til "palestinere," noe som sikkert er riktig men også tilslørende. IDF anslår selv å ha drept mer enn 12.000 Hamas-krigere, et tall som sikkert inngår i de 30.000 Hamas' helsemydigheter oppgir som døde i krigen. Da har vi altså 18.000 drepte sivile i en krig i et ekstremt tett befolket område med 2.300.000 mennesker i en fem måneder lang krig. (Til sammenligning anslår historikeren Norman Davies at 160.000 av ca. 700.000 sivile ble drept i Breslau/Wroclaw mellom februar og mai 1945.) 

Forskerne ved UiB fremholder som motivasjon at "Folkerettsdomstolen har nylig uttalt at det er plausibelt at det finner sted et israelsk folkemord på palestinerne i Gaza," men det må være lov å foreta en liten vurdering på egen hånd. For at noe skal være folkemord er det ikke tilstekkelig at folk blir drept. Man må "bevise en intensjon om å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe." Etter fem måneder med "folkemord" har altså en militærmakt med enorme ressurser klart å ødelegge kanskje mer enn halvparten av bygningene i Gaza (noen anslag er mye høyere), men kun klart å drepe 0,8% av den nasjonale gruppen de visstnok skal ha en intensjon om å ødelegge helt eller delvis. Enten er da IDF ekstremt talentløse - noe det at de varsler sivile, får dem til å forlate områder som skal bombes, osv. er sterke indikasjoner på - eller så er ikke Israel ute etter noe folkemord mens disse forskerne er på ville veier. Jeg tror det siste har en betydelig sannsynlighetsovervekt. 

Det er mulig akademisk boikott har noe for seg, men å presse på for boikott i et enkelt tilfelle basert på svært ensidige fremstillinger er ikke veien å gå. Heller enn "Lex Israel" kan vi heller vurdere noen prinsipper, blant annet med vurderinger om muligheten for å oppnå det ønskede veid opp mot kostnadene med å gjennomføre tiltakene. Deretter kunne man sett seg om i verden og foretatt sine vurderinger. Det er dette Torkel Brekke, svært fornufig og betimelig, har foreslått. 

Dette er kanskje ikke så aktivistisk, men det er desto mer akademisk. Som akademikere har vi en forpliktelse til saklighet og tenksom vurdering. Dette forslaget og dets begrunnelse svikter de akademiske verdiene. 

Begår Israel folkemord?

Det hører man stadig vekk, fra Lindmo på NRK og fra flere andre som burde vite bedre. Et opprop ved universitetet OsloMet fastslår at "vi kan ikke bidra til å legitimere universiteter som uttrykker aktiv støtte til et pågående folkemord." (Foto: Flash90)

Det burde ikke vært krig i Midt-Østen. Det burde vært fred mellom jøder og palestinere. I en ideell verden levde disse, og alle andre, side om side med respekt og toleranse. Men sånn er det ikke.

Palestinere dør i krigen på Gaza, der befolkningen er på omtrent 2.300.000. Myndighetene (Hamas) hevder 28.000, og Israel hevder å ha drept 12.000 Hamas-soldater. Om vi aksepterer begge disse tallene, blir det 16.000 sivile - og med en så ung befolkning som på Gaza blir en svært stor andel av disse barn. Det er all grunn til å være rystet og opprørt over dette. Noen hevder at bortimot halvparten av bygningsmassen er ødelagt. 

Men folkemord? Det er en svært alvorlig anklage, og enda mer alvorlig å kaste det ut som et faktum. Som jeg har påpekt her tidligere kan dette ses på som et forsøk på å alminneliggjøre noe som er svært grovt, og det er det virkelig brutale regimer som tjener på. For at noe skal være et folkemord må man bevise «intensjon om å ødelegge» helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. 

Dersom Israel skulle ha denne intensjonen, så er deres handlinger virkelig talentløse. Ikke bare er det ca. 20% av israels borgere som er arabere og ikke jøder, men IDF driver ikke med mord eller overgrep mot disse. Selv om arabere i Israel (det er flere arabere og muslimer i Israel som regner seg som arabere enn som palestinere) har fritak fra militærtjeneste, er det også flere som er aktivt med i IDF. Det skulle tatt seg ut om disse var med på folkemord på sin egen etniske og religiøse gruppe. Altså kan ikke dette påstått "pågående folkemordet" være noe til suksess. 

Gazas befolkning utgjør, som nevnt, godt over to millioner mennesker. Etter flere måneder med krig, og kanskje så mye som halve bygningsmassen ødelagt, har altså 16.000 sivile blitt drept. Virker det som et folkemord? Et land som virkelig var ute etter folkemord, som Tyskland mot jødene og Hutiene mot Tutsiene i Rwanda, ville sørget for en helt annen type krigføring og ganske andre tapstall. At mange dør er ikke "et folkemord." 

Var Israel ute etter å ramme sivile ville de ikke ha bedt sivilbefolkningen dra fra områdene de kom til å rykke inn, de ville ikke ringt opp folk i områder som skal angripes, sendt flygeblad med informasjon om krigføringen, og så videre. Dødstallene ville sett helt annerledes ut. 

At de er såpass høye likevel skyldes jo i stor grad at Hamas har plassert sin militære infrastruktur i eller tett på boligområder, skoler, sykehus og så videre. De har bedt befolkningen om å ikke høre på Israel og oppfordringene om å flytte ut av kampområder, og de bruker bevisst og kynisk sivile dødstall for å skaffe seg sympati. 

Likevel kan det være at Israel har begått brudd på krigens folkerett. Det blir også etterforsket, og vil bli forfulgt både under og etter denne pågående krigen. Men folkemord er noe helt annet, og jeg er villig til å vedde at Den internasjonale straffedomstolen i Haag ikke kommer til å dømme Israel for folkemord. 

Er Israel skyldig i folkemord?

Israel kommer ikke til å bli kjent skyldig i tiltalen som nå er for den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det tror jeg også Sør-Afrika, som har stevnet Israel, vet og forstår. Krigføringen i Gaza er hard og brutal, ødeleggelsene er store og de sivile tapene like så. Kanskje er noe av denne krigføringen i strid med krigens folkerett på ett eller flere vis. Å ettergå dette, også rettslig, har så klart noe for seg. Men de eneste som har folkemord som plan og målsetting, mer uttalt enn Hitler i Mein Kampf, er Hamas. Massakren 7. oktober hadde åpenbart som mål å få Israel til å gå inn i Gaza mens terroristene gjemte seg bak 2 millioner menneskelige skjold. 

Denne anklagen er derfor en avsporing, og Sør-Afrika vet helt sikkert dette. Så spørsmålet er bare hvorfor de allikevel gjør dette i en konflikt som er så langt unna og der de har svært begrensede interesser? 

Et svar ligger vel i deres nye venner: Russland, Kina, Nord-Korea og Iran. Da Russland invaderte Ukraina var Sør-Afrika ett av landene som forholdt seg nøytrale i FN. Da verdens ledere, minus Jonas Gahr Støre, ringte Israel etter massakren 7. oktober, ringte Sør-Afrika lederne i Hamas. 

Sør-Afrika går trolig et ærende for sine nye venner i en fornyet "ondskapens akse." Det er den mest rimelige forklaringen på dette initiativet. Det gjelder å relativisere og alminneliggjøre anklager om folkemord, slik at diktatorer og autokrater lettere skal kunne slippe unna. Ufarliggjøring gjennom alminneliggjøring. 

Sovjet-Unionen 1984 - del III (Armenia)

Første del i denne serien kom i oktober, den andre (Georgia) i november, og nå kommer den tredje fra Armenia. (Bildene kan man klikke på for å få dem større)

Bildet over er fra landsbygda rett over grensen fra Azerbajan - for den 300 km. lange bussturen fra Tbilisi i Georgia og til Jerevan i Armenia tok også med en liten bit Azerbajan. Bildet, av vinranker, er fra det landskapet som overtok etter steppelandskapet som avsluttet innlegget fra Georgia. Bildet er fra omtrent der det østlige ytterpunktet av det orange området er på kartet under.

Kartet er av Spitak-jordskjelvet i 1988 - fire år etter at jeg var i området.

Etter stepper og frodig jordbruksland, og det mest møkkete offentlige toalett jeg har besøkt, begynte stigningen opp til fjellene med blant annet Sevan-sjøen (se kartet). Bussen bar seg noe voldsomt i stigningene (se bildet under), men opp kom vi, og oppover mot toppen passerte vi noen ytterst fattigslige bosettinger. Der så jeg de gladeste fjesene på hele turen - som en illustrasjon på at velstand og lykke ikke nødvendigvis er sammenfallende størrelser.

Etter at vi vel og vakkert var kommet opp på platået, hadde vi en stopp ved Sevan-sjøen (bildet under - med turlederen til høyre), som ligger på 1900 moh. Det var det turkise vannet som var mest bemerkelsesverdig der, og om jeg ikke minnes feil var det karpe på menyen.

Vel og vakkert framme i Jerevan ble vi innkvartert på et typisk hotell - typisk i og med at det var en etasjedame og jevn Sovjet-stil.

Interessant nok var det et slumkvarter rett ved hotellet (se under). Dette området, og også tomten til hotellet, var blitt rasert under et eller annet jordskjelv. En av dagene i Armenia var jeg litt indisponert, og jeg ville gå meg en tur. Jeg snakket med etasjedamen om planen (de var vanligvis tilknyttet KGB), og da jeg kom ut møtte jeg en gutt på ca. 11-12 år som snakket perfekt engelsk.

De var noe slikt som 12-15 barn i hans familie, og de bodde i denne slummen. De hadde fått en utrangert buss fra staten for å forlegge alle barna. Armenske familier hadde gjerne mange barn, kunne han fortelle, for de ville bygge opp igjen befolkningen etter tyrkernes herjinger i det som ofte også omtales som et folkemord. Det var naturligvis også i Sovjet-Unionens interesse å fokusere på det som skilte armenerne fra Tyrkerne i NATO. Dette var jo et sted der alle hadde utsikt til Tyrkia. Se bildet under med utsikten mot Ararat fra flyplassen i Jerevan.

Så var denne gutten jeg tilfeldigvis møtte utplassert for å prate med nettopp meg? Det vil jeg ikke se bort fra, for han var sjeldent skarp i Engelsk og svært interessert i å få kontakt.

Jeg kom meg ganske fort, og kunne greit ta del i de andre utfluktene, ikke minst til minnesmerket over folkemordet 1915-1923 (bildet under).

Men noe av det mest interessante på denne turen var besøket i Etchmiadzin, armenernes hellige by. Her overvar jeg en messe med deres katholicos. Katedralen var den første statsbygde kirke i verden, fra rett etter 300 e.kr., og det var Armenia som først fikk kristendommen som statsreligion. De har, som man forstår, sin egen verdensomspennende kirke - den Armensk Apostoliske Kirke.

Jeg avslutter avdelingen fra Armenia med nok et bilde av denne eldgamle katedralen.

Neste innlegg blir fra Baku i Azerbajan.