Det
forrige innlegget måtte jeg nesten legge ut før jeg fikk ordnet med egne bilder. I innlegget brøt jeg sammen og tilsto at jeg ikke hadde mot til å be noen ta bilde av meg sammen med
Jancis Robinson, for det ville jo bare avsløre at jeg var aldri så lite
starstruck. Da får mitt eget dårlige bilde fra tilskuerplass gjøre nytten (se over - Jancis til høyre).
Jeg har vært flere ganger på
Oxbridge colleges, men aldri før bodd der. Jeg fikk et rom med utsikt mot High Street. Det var OK, men det er andre fasiliteter som imponerer mer. Et eksempel er the dining hall (se under).
Det er jo er jo en opplevelse i seg selv å skue min blanke isse i sentrum av slik prakt, men de fleste vil vel foretrekke å se mer av selve rommet:
Hva slike omgivelser gjør med folk som vanker der til daglig vet jeg ikke, men jeg kan jo gjette meg frem til noe av det. For min del har jeg sett nok
Morse og
Lewis - og nå sist
Endeavour - til at jeg ikke føler meg 100% trygg i slike omgivelser.
Men jeg vil tro det er lett å venne seg på omgivelsene. Da jeg var student i England, 1988-1993, dro jeg ofte til Oxford på lørdagene for å vandre rundt i byen og se meg om på Blackwell's Bookshop. Det var ingen ulempe med arkitekturen heller, som på bildet under - mot de indre delene av
Queen's College.
Og delene ut mot High Street er heller ikke å forakte akkurat - se under.
Her har folk som
Rowan Atkinson,
Tim Berners-Lee,
Jeremy Bentham,
Henry V - Konge av England - og mange andre - oppholdt seg som studenter. De fleste hadde nok gode forutsetninger for å bli noe her i verden før de kom dit (som prinsen for eksempel), og utvelgelsen av studenter er streng. Dertil kommer de stimulerende intellektuelle forholdene når man først har passert nåløyet - og den harde faglige disiplinen. Det betyr at det slettes ikke er enkelt å kunne avgjøre om de fysiske omgivelsene har noe å si - men det er vel ingen dristig tese å fremme at det å vandre her til daglig må kunne styrke selvtilliten?
Hvorfor gikk jeg ikke der selv - eller på et annet Oxbridge College? Jeg fikk tak i søkepapirer til
Balliol College da jeg studerte i Trondheim etter å ha blitt oppfordret av en foreleser. Men det kostet dyrt og jeg hadde ikke penger. Senere, da jeg fikk stipend fra
The British Council, kunne jeg ha søkt meg dit med andres penger, men jeg ble rådet til å holde meg unna. Det å gå på tvers av disiplinene (som jeg la opp til) var ikke nødvendigvis noe man satte pris på ved Oxbridge - som andre også hadde oppdaget.
Ikke vet jeg om de ville tatt imot meg heller.
