Sitatjuks og folkemord

Driver Israel med folkemord i Gaza? Her på bloggen har jeg flere ganger skrevet om dette, og konkludert med at det i så fall må være verdenshistoriens mest talentløse folkemord. Tross de åpenbare mangler ved denne uhyrlige påstanden, leser vi stadig i media om The International Court of Justice (ICJ) i Haag og dens konklusjoner. For eksempel skriver en stortingsrepresentant: 

Saken ble fremmet for ICJ i desember i fjor. I januar konkluderte domstolen med at et folkemord er sannsynlig og påla Israel å ta alle grep for å sikre at et folkemord ikke får finne sted, og rapportere jevnlig på det. 

Stemmer dette? Nei, fordi "sannsynlig" er en juridisk term ("plausible") i denne konteksten, og viser til forholdet mellom anklagen og det som står om relevante forhold i den retten ICJ forholder seg til. Sør-Afrika, som brakte denne fryktelige anklagen for retten (se bildet), har sannsynlig rett til å få saken hørt i ICJ fordi anklagen passer til lover som ICJ skal passe på. Sannsynligheten har altså ikke noe som helst med det som foregår på bakken å gjøre, noe ICJ gør helt eksplisitt: 

“[I]t was not required to ascertain whether any violations of Israel’s obligations under the Genocide Convention have occurred.”

Så for å si det rett ut: ICJ har ikke så mye som gløttet på Gaza og det som foregår der i sin behandling av denne saken. "Sannsynligheten" går bare på Sør-Afrikas rett til å ta saken inn for ICJ. Det stoppet ikke Sør-Afrika, som freidig påsto:

“We think [the ICJ finding] makes it clear that it is plausible that genocide is taking place against the Palestinian people in Gaza. This necessarily imposes an obligation on all states to cease funding and facilitating Israel’s military actions.”

Hva ICJ faktisk har uttalt har selvsagt ikke de som demoniserer Israel fått med seg, og omtaler det - som i sitatet over, som at ICJ mener det sannsynligvis foregår et folkemord på Gaza. 

Men hvilke forhold er det så Sør-Afrika bringer til torgs som bevis for at det foregår et folkemord på Gaza? Jo, det er uttalelser fra fremstående representanter for Israel som skal ha uttrykt folkemorderske hensikter. Disse sitatene er åpenbart bevisst forfalskede gjennom å fjerne setninger som gjør det klart hva som faktisk blir sagt. Sitatjuks, som det heter. For at noe skal være et folkemord må man bevise «intensjon om å ødelegge» helt eller delvis en nasjonal, etnisk,rasemessig eller religiøs gruppe.

La oss se på det som Sør-Afrika fører for retten, og det som faktisk har blitt sagt, og sammenligne. "Exhibit A" er uttalelser av Yoav Gallant, forsvarsminister, som også sitter i krigskabinettet. Som så ofte ellers endrer en setning eller noen ord betydningen totalt. Det dreier seg ikke en gang om konteksten, men om meningsinnholdet.

Sør-Afrikas deposisjon hevdet at Gallant hadde uttalt dette:

1. “I have released all restraints”.

2. “We are fighting human animals and we are acting accordingly.”

3. “Gaza won’t return to what it was before. We will eliminate everything. If it doesn’t take one day it will take a week”

Når man sjekker kildene til disse uttalelsene ser man hva Sør-Afrika har utelatt, som er understreket under her:

1. “I have released all restraints… We are activating everything. We are taking off the gloves. We will kill anyone who fights against us.”

2. “You saw what we are fighting against. We are fighting human animals. This is the Isis of Gaza. This is what we are fighting against…”

3. “Gaza won’t return to what it was before. There will be no Hamas. We will eliminate everything. If it doesn’t take one day, it will take a week, it will take weeks or even months, we will reach all places.”

Ved å fjerne det Gallant uttaler seg om, nemlig terror-organisasjonen Hamas, blir uttalelsene generelle trusler og ikke spesifikke mot Hamas. Det er bare ved å overse hva han snakker om, at dette kan brukes som "bevis." Nå skjønner nok sikkert Sør-Afrika at de ikke kommer til å vinne i retten. Det er propagandakrigen de skal vinne, og der lykkes de ved hjelp av godtroende hjelpere også her i Norge. 

Også andre uttalelser burde kunne klargjøre hva Gallant faktisk mener, og hvem som er den egentlige fienden. 27. oktober i fjor sa han, mens han oppfordret alle sivile nord i Gaza å evakuere, at: “We are not fighting the Palestinian multitude and the Palestinian people in Gaza.” Disse, og flere sitat, kan sjekkes via denne lenken. 

Så hva er poenget med dette gjennomskuelige, men akk så effektive, jukset? Jeg har selv antydet at det tjener land som Iran, Kina og Russland - land Sør-Afrika har stadig tettere forbindelser med. I alle fall er det victim blaming der ofre for en ugjerning gjøres ansvarlig for den. Eller som Howard Jacobson skriver, via John Gray: 

“It has long been known,” he wrote in his book Straw Dogs, “that those who perform great acts of kindness are rarely forgiven. The same is true of those who suffer irreparable wrongs. When will Jews be forgiven the Holocaust?” That [is a] deeply disturbing question, to which the implicit answer is a terrifying “Never!”

Så hvorfor skjer dette? Jacobson treffer igjen spikeren på hodet:

There is a sadistic triumphalism in charging Jews with genocide, as though those making it feel they have their man at last. The sadism resides, specifically, in attacking Jews where their memories of pain are keenest. By making them now the torturer and not the tortured, their assailants wrest their anguish from them, not only stealing their past but trampling on it. 

Show that Jews intend a final solution on someone else, and we can fancy a retrospective justice to have been at work – the Jews being punished for a crime they were yet to commit. Call this Holocaust annulment.

Sitatjukset har en hensikt, og den tjener nazister, islamister og andre anti-humanister. Det er forkastelig! 

Helt til sist i sin utmerkede artikkel skriver også Brian Doctor KC dette: 

Judge Sebutinde also made this interesting observation: “It was brought to the attention of the Court that South Africa, and in particular certain organs of government, have enjoyed and continue to enjoy a cordial relationship with the leadership of Hamas. If that is the case, then one would encourage South Africa as a party to these proceedings and to the Genocide Convention, to use whatever influence they might wield, to try and persuade Hamas to immediately and unconditionally release the remaining hostages, as a goodwill gesture. I have no doubt that such a gesture of goodwill would go a very long way in defusing the current conflict in Gaza.” That the court chose not to order South Africa to do so, is telling, particularly since the court had specifically recorded that it had the power to issue orders other than those requested by the parties. If there is one thing which would bring hostilities to an end it is the release of the hostages.

Det er ganske åpenbart at ICJ ikke er noen upartisk domstol slik den her framstår. At den unnlater å pålegge Hamas å frigi gislene er ganske oppsiktsvekkende. En trenger visst ikke diktatorer av typen Putin og Xi, eller "wannabes" som Trump for å ødelegge etterkrigstidens mellomstatlige verdensorden. Det klarer organene helt på egen hånd.