Istiden i 70-årene

Da jeg begynte å undervise, i januar 1982, var det den kommende istiden vi skremte elevene med. Temperaturene hadde gått merkbart ned i Europa og Norge fra andre verdenskrig og fram til på 70-tallet, og geologer og glaciologer hadde avdekket at planeten jorden hadde relativt faste mønstre med istid og temperert tid. Det var rett og slett mange som advarte mot at vi antakelig var på tur inn i en ny istid, og at konsekvensene ville bli dramatiske.

Jeg hadde aldri undervist før da jeg ble kastet (eller kastet meg) ut i klasserommene på Namsos Barneskole (Byskolen), så jeg får håpe at elevene ikke tok altfor stor skade av min virksomhet. Nå er det oppvarmingen som er det store samtaleemnet, og før jeg blir satt i bås får jeg komme med mitt credo i sakens anledning: ja, det skjer antakelig en global oppvarming as we speak og tross den tidlige vinteren i Bergen. En andel av den oppvarmingen er antakelig menneskeskapt - men hvor mye vet jeg ikke. Det er det vel ingen som gjør heller.

Det er CO2 som er den store skurken i debatten, selv om fjertende og rapende klovdyr har kommer mer i søkelyset i det siste. Metan er nemlig en mye mer potent klimagass enn CO2. Men i volum er vanndamp den klart viktigste klimagassen, og dens betydning er ikke tatt med i noen av modellene som brukes. Skyer, skodde og dis demper solen. Da Pinatubo (bildet: tidlig i utbruddet) på Filipinene hadde et stort utbrudd i 1991 ble jorden kjølt ned med 0,5 grader Celcius i to år. Årsaken var svovel og røyk.

Nå mener forskere at menneskers økende og minkende forurensning av luften kan ha mye å si for endringer av jordens temperatur. I Nature Geoscience 2, 115 - 119 (2009) skriver Vautard, Yiou & van Oldenborgh at 'we estimate that the reduction in low-visibility conditions could have contributed on average to about 10–20% of Europe's recent daytime warming and to about 50% of eastern European warming. Large improvements in air quality and visibility already achieved in Europe over the past decades may mean that future reductions in the frequency of low-visibility events will be limited, possibly leading to less rapid regional warming.'

Ikke bare det: den betydelige forurensningen fra kullkraftverk og annen skitten industri hadde trolig mye med nedkjølingen fram til og med 70-tallet å gjøre, slik at en del av oppvarmingen i ettertid - fram fra 1981 og til i dag med andre ord - har med lavere klassisk forurensning å gjøre. Overgangen fra kull til gass kan ha bidratt til global (og lokal!) oppvarming - men ikke på en måte som har vært kjent tidligere. Det har blitt færre dager med lav visibilitet, og dermed større oppvarming. Fram til 70-tallet og oljekrisen var utviklingen, i alle fall i Europa, den motsatte.

Fra istid til global oppvarming på et tiår eller to. Modellene hadde i mellomtiden blitt bedre, men det er vel ingen grunn til å tro at de er på optimum nå? Forskere hevder at det vil ta et tiår til før modellene har blitt avanserte nok til å ta høyde for vanndamp og dens innvirkning på klimaet. Kanskje har også CO2 utslippene blitt mindre innen 2020?