Forskere: kanskje mer lettlurte enn vi tror?

Jeg ble inspirert av Tekst-TV i kveld. Det skjer ikke videre ofte, selv om jeg er innom Tekst-TV rett som det er. På side 113 står det i kveld at "få er skikkelig grådige", og at "i gjenomsnitt gir folk bort 40 kroner av hver 100-lapp dei får". Den virkelige nyheten er at "offentleg tilsette er like grådige som tilsette i privat sektor". Det er forskere på NHH som har funnet ut dette, får vi vite.

Bortsett fra den siste påstanden - om offentlig versus privat tilsatte - tror jeg ikke noe på dette. På NHH sine sider på nett er det ikke mye hjelp for å få innsikt i hva slags forskning dette dreier seg om, bortsett fra en henvisning til P4. Der står det at "Folk er ikke så grådige som man kanskje skulle tro" - og det var der jeg fikk idéen til tittelen på dette innlegget.


Men at folk frivillig gir bort 40% av hva de tjener, bortsett fra at det er det vi gjør gjennom skatten ufrivillig, tyder egentlig på at det er eksperimenter i laboratoriet dette dreier seg om. Det høres ut som den typen spill som har blitt så populære i økonom-kretser. Et kalles "Ultimatum". To spillere får en sjanse til å dele 100 kroner, men bare en av dem fordeler disse. Hvis mottakeren ikke synes fordelingen er rettferdig, så får ingen noe. Rasjonelt sett skulle mottakeren være fornøyd med en krone - for det er jo mer enn han/hun hadde før, men et sted går grensen. Som oftest rundt 15-20%. De første studiene av denne typen kom i begynnelsen av 80-årene.

De har spredd seg, og denne fordelingen skjer over alt på planeten, visstnok. Og hvis jeg har rett: også på NHH. Det nye må være at det er offentlig vs. privat ansatte som har blitt dratt inn i dette - og de er overraskende rause med andre. Er vi altruistiske? Hurra! Kynikerne har tatt feil. Eller?

• Er folk som melder seg frivillige i slike spill mer sosialt innstilte enn gjennomsnittet? Antakelig!
• De har antakelig også større behov for å bli bekreftet og likt enn gjennomsnittet: de har, gjennom å bli med på forsøket, vist en svært veldedig innstilling.
• Du blir også observert. Selv om forskeren skulle sitte helt i ro og betrakte det hele vil du føle det som om du blir bedømt som menneske. Hvem vil gladelig vise seg for andre som en grådig djevel? Ganske få av den mennesketypen som melder seg frivillig til denne slags studier - enten det er i Baltimore, Bangalore eller Bergen.

Derfor har denne typen forskning begrenset relevans for den virkelige verden - noe som ikke burde overraske noen som har studert metodologi i samfunnsvitenskapene. En som har viet en del av sin forskningsvirksomhet til å teste slike resultater i felten er John A. List (bildet)- økonomen, ikke morderen. Noen av hans resultater er behandlet journalistisk her, og her forklares hvorfor han er de mest hatede økonomen på dette området. Hans forskning viser ikke at altruisme eller psykologiske faktorer er uten betydning, men han mener å ha vist at disse faktorene er svært komplekse. Ved å variere faktorer som deltakernes oppfatninger av hvordan pengene er skaffet til veie - som for eksempel ved hardt arbeid - får man helt andre resultater.

Det eneste dette forsøket på NHH, som det er vist til på Tekst-TV og P4, har vist er at forsøkspersonene under laboratoriebetingelser oppførte seg som de gjorde. Det å bli observert, og det å melde seg som frivillig til denne typen forsøk, har nok mer med resultatet å gjøre, enn resultatet har med virkeligheten å gjøre.