Grunnene til at de burde gjøre noe med det er flere: prisstigningen er godt over økningen i disponibel realinntekt. Og kanskje viktigst: Norge er helt i verdenstoppen på privat gjeld, med godt over 200% av bruttoinntekt i gjennomsnitt, og den øker med over 9% - godt over økningen i BNP.
Årsakene til gjeldsøkningen er flere, men først og fremst at det er så billig å bruke penger man ikke har. Rentene er lave, noe vi har felles med de fleste land i den utviklede verden. Mens de fleste land sliter tungt med arbeidsledighet og tung offentlig gjeld, er det motsatt i Norge. Likevel har vi lav rente. Hvis vi hever den frykter man at verdien på norske kroner øker for mye, og ødelegger konkurranseevnen til eksportbedriftene.
Med andre ord: vi burde gjøre det dyrere å låne, men uten å heve renten. Heldigvis går det an. Det er bare å fjerne skattefradraget for renteutgifter. Det blir dyrere å låne uten at renten settes opp.
Rett skal være rett: regjeringen har gjort noe. Skattetaksten på bolig har gått opp, og skal vel mer opp. Men det geniale grepet jeg her foreslår blir det neppe noe av. Jo større gjeld folk har, og jo flere som har stor gjeld, jo vanskeligere blir det å gjøre noe med rentefradraget. Før skattereformen av 1992 kunne man trekke fra 100%, og 28% ble en kraftig reduksjon.
Men likevel: her i landet bygger det seg opp en solid kredittboble. Folk kan ikke fortsette å øke belåningen i forhold til inntekten i evighet - akkurat det har vært sagt i et drøyt tiår nå. Myndighetene folder sine hender og ber om at det snart blir en slutt på kredittveksten, men tør ikke gjøre noe med det. En ny norsk verdensrekord er på vei. Det er typisk norsk å være forgjeldet - med statlig sponsing.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar