Buffer - den finansielle typen

Nå viser boligprisene en fallende tendens - kanskje. En måned med 1,4% ned betyr ikke så mye i seg selv, men flere forventer at den eksepsjonelle oppgangen vi har hatt helt siden 1992 nå begynner å flate ut eller snu. Likevel: 12-månedersveksten i husholdningenes bruttogjeld (7,2%) ligger fremdeles himmelhøyt over reallønnsveksten. Det er ikke rart, for skattesystemet sponser låneopptak gjennom rentefradraget (les gjerne min mest leste artikkel her: "På forhånd takk").

Men er det noen grunn til å være bekymret? For oss konservative spiller ikke det noen rolle: vi er bekymret av prinsipp. Men når også IMF er bekymret er det grunn til å være våken. Et av de viktigste påpekninger i deres landrapport om Norge i september var at norske husholdninger mangler finansielle buffere. Men hva betyr det?

I klartekst betyr det at norske husholdninger har relativt lite med ubundne midler - lite med penger som ikke sitter fast under mønet. Faktisk er det bare Finland (av sammenlignbare land) som er dårligere stelt enn Norge på det punktet. Årsakene trenger man jo ikke lete lenge etter: vi har, som nevnt over, sponsing av låneopptak og dertil formuesskatt for å straffe sparing over et visst nivå. Formue kan man ellers lure vekk i eiendom grunnet lavere verdsetting av fast eiendom. Derfor har ikke folk penger i banken. Grunnet skattesystemet så lønner det seg ikke.

Nå flater vekstkurvene ut, boligprisene likeså, mens ledigheten øker. Ennå er det langt igjen til noen krise, men skulle kurvene peke brattere nedover så er jo huslånet det siste folk gir opp. Heller spinker man på det meste annet. Men grunnen til IMFs bekymring er at vi har så lite å gå på her i landet før vi nettopp må gå løs på fast eiendom.

Scenariet som kan gi dramatisk andre tilstander på alt som har gått så bra så lenge, det er skarpt fallende oljepriser. Den nye regjeringen vil trolig redusere formuesskatten såpass at det kan begynne å ligne på en god ide å ha noen penger i banken - men oljeprisfallet kan komme mye fortere enn folk klarer å endre sine innarbeidede reflekser om å låne og kjøpe eiendom.

Tverrpolitisk enighet - uten effekt

Det er ikke ofte at venstresiden og høyresiden er enige om skatt, men den situasjonen har vi nå fått om noe så kontroversielt som rentefradrag på skatten.

I uken som gikk så vi at Manifest Analyse, en tenketank godt ute på venstresiden, kom med en rapport om det norske boligmarkedet som blant annet konkluderte med at det særnorske fradraget for gjeldsrenter på skatten må bort om vi skal unngå å blåse boligboblen opp ytterligere. (Eksemplet Irland viser at høy boligbygging ikke gjør noe fra eller til med en boble under oppblåsning.)

Har vi en boligboble? Vi kan jo starte med å se på gjeldsgraden i norske husholdninger. Den er på 212% - høyest i hele OECD. Hovedårsaken er utviklingen i boligprisene - og boligprisene er jo det folk bruker som sikkerhet for sine lån.

Så hvorfor låner folk så mye? En grunn er selvsagt at alt går så bra her i landet, rentene er lave, og attpåtil sponser staten renteutgiftene dine. Men ingen trær vokser inn i himmelen. Når pilene peker nedover igjen blir det tungt å betjene gjelden, og det blir voldomme kast som vil påvirke hele økonomien og mange arbeidsplasser.

Fra før har en rapport fra Civita anbefalt det samme - altså å fjerne anledningen til å trekke fra 28% av renteutgiftene på skatten. I tillegg foreslår de å fjerne formuesskatten - noe Manifest ikke vil ha noe av så klart. (Jeg var selvsagt ute langt før Civita med de samme forslagene, men uten alle tallene).

En trenger ikke gå langt i dagens verden for å se hva tung belåning gjør med økonomier som får problemer - så hva hindrer norske politikere i å gjøre det økonomer fra Manifest til Civita anbefaler?

Det krever det illustrasjonen viser - et mirakel midt inne i ligningen. Grunnen til det er at partiene trenger velgere, og velgerne har lånt opp til pipa eller litt over, og vil ikke stemme på partier som tar fra dem disse godene. "Alle" forstår at høy belåning er uheldig, men det er bare uavhengige stiftelser - som ikke skal møte velgerne neste år i september - som kan foreslå det som er både fornuftig og nødvendig: at det er steike dumt at staten skal sponse bruk av penger man ikke har. Særlig i en situasjon der belåningsgraden er skummelt høy.

Det er typisk norsk å være god - til å låne mye

Boligprisene stiger. Det er ikke noe nytt. Verken Norges Bank eller regjeringen gjør noe med det. Heller ikke det er nytt.

Grunnene til at de burde gjøre noe med det er flere: prisstigningen er godt over økningen i disponibel realinntekt. Og kanskje viktigst: Norge er helt i verdenstoppen på privat gjeld, med godt over 200% av bruttoinntekt i gjennomsnitt, og den øker med over 9% - godt over økningen i BNP.

Årsakene til gjeldsøkningen er flere, men først og fremst at det er så billig å bruke penger man ikke har. Rentene er lave, noe vi har felles med de fleste land i den utviklede verden. Mens de fleste land sliter tungt med arbeidsledighet og tung offentlig gjeld, er det motsatt i Norge. Likevel har vi lav rente. Hvis vi hever den frykter man at verdien på norske kroner øker for mye, og ødelegger konkurranseevnen til eksportbedriftene.

Med andre ord: vi burde gjøre det dyrere å låne, men uten å heve renten. Heldigvis går det an. Det er bare å fjerne skattefradraget for renteutgifter. Det blir dyrere å låne uten at renten settes opp.

Rett skal være rett: regjeringen har gjort noe. Skattetaksten på bolig har gått opp, og skal vel mer opp. Men det geniale grepet jeg her foreslår blir det neppe noe av. Jo større gjeld folk har, og jo flere som har stor gjeld, jo vanskeligere blir det å gjøre noe med rentefradraget. Før skattereformen av 1992 kunne man trekke fra 100%, og 28% ble en kraftig reduksjon.

Men likevel: her i landet bygger det seg opp en solid kredittboble. Folk kan ikke fortsette å øke belåningen i forhold til inntekten i evighet - akkurat det har vært sagt i et drøyt tiår nå. Myndighetene folder sine hender og ber om at det snart blir en slutt på kredittveksten, men tør ikke gjøre noe med det. En ny norsk verdensrekord er på vei. Det er typisk norsk å være forgjeldet - med statlig sponsing.

Gjedrem med på laget!

Så langt er det ikke så mange flere enn undertegnede (senest 24. september) og Senterpartiets Lundteigen som har kritisert den særnorske ordningen med at staten sponser renteutgiftene til låntagerne med 28%. Enten du bruker pengene på hus, bil, fyll, smykker eller hamsterreservat i Nevada stiller staten opp og gir deg skattefradag for penger du låner. Ikke rart vi ligger i verdenstoppen for gjeld i husholdningene. (Foto: Gunnar Lier, DN)

Nå kommer også sentralbanksjef Gjedrem ut og advarer mot sponsing av låneopptak:

I tillegg mener han det norske skattesystemet skaper en strukturell risiko.
- Det strukturelle i dette er at så mye av låneetterspørselen er subsidiert gjennom skattesystemet vårt. Det gjør at realrentene etter skatt blir virkelig lave for husholdningene i denne situasjonen, sier Gjedrem.


Man kan spekulere på hvorfor Gjedrem fremhever denne ordningen nå, på tampen av hans periode som Sentralbanksjef, men ordningen må uansett vurderes ut fra virkningene den har på økonomien som helhet, noe jeg var inne på her i fjor.

Tiden for å gjøre noe med denne ordningen er NÅ, når rentene uansett er lave. Da vil utfasingen av denne "struturelle risikoen" gjøre minst vondt.