Det er mange grunner til at Norge har en gjennomsnittlig belåning tilsvarende 200% av husholdningens brutto inntekter. En grunn er at det går godt i landet, og at ledigheten er lav. Optimisme er en spore til belåning. Svært mye av sparingen til fremtidige pensjoner foregår også på statens hånd, og personlig oppbygging av formue for alderdommen er derfor mindre viktig for mange i landet. Men den viktigste årsaken er nok skattemessig: som kanskje det eneste staten i verden sponser den norske staten renten din.
28% av renteutgiftene dine skriver du av på skatten, enten du har brukt lånepengene på en alminnelig bolig eller en speedbåt, eller brukt dem til å spille poker. Du blir dermed, gjennom skattesystemet, oppfordret til å ta opp lån og bruke penger du ikke har tjent. Det er her man må gjøre noe.
Tiden for å begynne å redusere rentefradraget for så å fjerne det helt er NÅ. Nå er rentene lave, og endringene vil bli mindre merkbare. Man kan, med de økte skatteinntektene, heve summen der skatten slår inn - og/eller senke skatten på alminnelig arbeid.
Vi er forlengst forbi den tiden da folk lånte da de var unge, og var gjeldfrie når de ble eldre. Nå låner folk på sine hus lang inn i pensjonsalderen, og færre enn før ser ut til å ville etterlate seg større summer til etterslekten. Årsakene kan være flere, men at staten sponser belåning er åpenbart en viktig årsak. Denne særnorske ordningen har vært med på å bryte ned den gammeldagse nøysomheten, og ingen kan undres på at folk låner opp til pipa livet gjennom når de får betalt for å gjøre det.
Utfordringen blir å finne ordninger som beskytter et gunstig og ønsket aspekt ved ordningen: at det blir lettere for unge å etablere seg. Perioden med høye studielån og huslån er en kraftig belastning for de fleste. Men dette kan ikke kan ikke lenger være fullgod begrunnelse for en ordning som folk i alle aldre nå utnytter til det fulle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar