Arbeiderpartiet - approved by the Monarchy

I dagens Aftenposten (når dette skrives ennå ikke lagt ut på nettet) skriver journalisten Per Anders Madsen en veloverveid kommentarartikkel om kongehuset og Arbeiderpartiet. Kronprinsparet er nemlig personlige venner med begge de to kandiatene til ledervervet i Arbeiderpartiet når det en gang måtte bli ledig: Trond Giske og Jonas Gahr Støre. Men grunnen til at dette kommer opp nå er at Støre har kommet til at han ikke er inhabil i drøftelsene om kronprinsparets apanasje. Flere som har greie på slikt har en annen oppfatning, og det framstår som litt underlig at ikke Støre ser det prinsipielle i saken. (Bildet: Scanpix)

Men det viktigste sett fra min synsvinkel er de personlige relasjonene mellom personer på toppen av vårt samfunn. Alle de innvolverte framstår som hyggelige, engasjerte og oppvakte mennesker. Det er ikke noe rart i at de skulle fatte personlig sympati for hverandre og omgås privat. Også samfunnstopper må få ha personlige venner. Men er det klokt at slike vennskap dyrkes mellom det fremtidige kongeparet og de fremtidige lederne (eller en av dem i alle fall) i landets statsbærende parti gjennom de fleste etterkrigsårene? Som Madsen sier det i Aftenposten (s. 3) i dag:

Hvis kongefamilien med det kommende kongeparet i spissen knyttes til ett parti gjennom nære vennskapsbånd, kan premissene som vår styreform hviler på, forvitre ganske raskt.

Jeg har ikke noe i mot disse personene. Kronprinsen virker bedre forberedt til sin fremtidige gjerning enn man det kan forvente eller forlange gitt "rekrutteringsprosessen". Støre er intelligent og veltalende - uansett hva man måtte mene om dømmekraften. Giske er ikke min favoritt på noen måte, men kompetent og erfaren er han - uansett personlige sympatier eller det motsatte. Det er ikke der det sitter. Det er når hopehavet mellom ETT politisk partis øverste tillitsvalgte og de som ALDRI er på valg men skal stå over politikken blir for tett at problemene melder seg.

• Bare det faktum at slike tette relasjoner eksisterer gir Arbeiderpartiet et "anbefalt-stempel" fra monarkiets side som i det kommersielle liv er gull verdt. By appointment to the Royal Court pryder fremdeles mange varer eller merker. Kongehuset skal være over politikken og nøytralt, og disse eksklusive relasjonene med de fremste i ett parti bryter med denne forutsetningen.

• En gang i fremtiden skal kanskje en fremtidig Kong Håkon kalle inn en partileder og gi denne oppdraget å danne regjering. Vil han da bruke en av hurtigtastene på mobilen til en av sine venner? Uansett hvor opplagt det vil være at nettopp denne personen får oppdraget, hvordan kan han fri seg fra mistanken om at det var en vennetjeneste? Hans venner i politikken er jo bare fra dette partiet.

Tross min konservatisme: jeg har blitt styrket i min nye identitet som republikaner denne sommeren. Vendepunktet skjedde 1. august da jeg så opptak av Kronprinsessens samtale om tro, håp og kjærlighet i Nidarosdomen 28. juli. Jeg fikk et akutt anfall av diabetes. Det er fint at hun er glad i sin mann, men er hennes private kjærlighetserklæringer og utlegginger om det første møtets sødme fjernsynsunderholdning?

Jeg skylder på Ari Behn og hans svulstige retorikk. Det har grepet om seg lokalt i kongehuset og er en uting. Hilsen disgusted of Skjold.