Forbrukerveiledning

Svært mange fikk med seg de tre innleggene mine om besøket hos Clos du Gravillas i Languedoc, og nå er to av vinene også å finne på Valken i Bergen. Det gjelder de to cuvéene over. De står inne på kjøleavdelingen, til høyre når du kommer inn. (Fikk du dem ikke med deg kan du starte her.)

2023 Clos du Gravillas À Fleur de Peau kr 330

Denne vinen på 100% Muscat selges som hvitvin og ikke som oransjevin, men både produksjon og farge kunne kvalifisere som oransjevin. Dypt gyllen på fargen. Duften er tydelig og interessant, både frisk og fruktig samt fokusert. Det er appelsinskall, marmelade, ingefær og gurkemeie. I munnen fruktig og smidig med god lengde. Strukturen og aromatikken gjør dette til en svært anvendelig matvin, men også interessant å drikke uten matfølge. Jeg har opplevd mye oransjevin som litt vel tannisk og nesten beisk. Men dette er noe helt annet, og absolutt verdt å prøve. (Denne var det ikke så mange igjen av da jeg var der sist.)

Jeg har ennå ikke skrevet noe notat om den aktuelle årgangen av Lo Vièhl Carignan 2023 (kr 330), men jeg smakte den i Frankrike i sommer og mente den lignet veldig på 2020-årgangen som jeg har omtalt her. Vinstokkene ble plantet i 1911, og John Bojanowski reddet vinmarken fra å bli revet opp da han kom til landsbyen i 1999. 

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 3

Dette blir det siste innlegget fra dette besøket på Clos du Gravillas som fant sted 30. juni i en skikkelig hetebølge. Over 40 grader hadde jeg vel ikke opplevd siden Korfu i 1998 på bryllupsreise. 

Det første innlegget finner du her.

Det forrige innlegget finner du her. 

I det nedkjølte smakerommet gikk vi gjennom en del viner, og noen i tillegg kjøpte vi med oss og drakk underveis i ferien. Den norske importøren gir to av vinene etiketten "Naturvin," og alle er økologisk produsert. De bruker biodynamiske metoder, men har ikke søkt om sertifisering ut over VinBio som de fikk fra fra AB/Eurofeuille i 2007.

Rødvinene først. Jeg har skrevet om Lo Vièhl Carignan før. Det var i grunnen den jeg begynte med, og det er den druen (i følge John i intervjuet under) som byr på de største utfordringene å vinifiere hvert år. Med vinstokker plantet i 1911 oppfyller vinen det viktigste kriteriet for kvalitet fra denne druen, men John hevder også at kalksteinsgrunn gir den ekstra friskhet. Dette baserte han på en større smaking med kun Carignan han var med å arrangere, og der Jancis Robinson (som har sommerhus noen få mil unna) var med. Hun ble invitert også fordi hun mente det kun var tre viner i hele verden av Carignan som det var verdt å drikke, et synspunkt man finner gjenspeilet i Oxford Companion to Wine. 

De vinene som gjorde det best var de fra kalksteinsgrunn, inklusive Lo Vièhl, og hovedforskjellen var friskhet. John samlet smaksnotatene etterpå, og så at Jancis hadde likt Lo Vièhl svært godt (notatene var anonyme, men bare hun og John skrev på engelsk), men det kom aldri noen notater på hennes nettsted. Dagens Næringsliv gir 2023-årgangen 90 poeng, mens Revue du Vin de France ga 2019 92 poeng. 

Litt kort om de andre røde: Sous les Cailloux des Grillons 2024 er en blend med fem druetyper, og koster bare 250 kroner på polet. En meget god vin med skogsbær, frisk og fruktig, men uten den særegne karakteren til Lo Vièhl. Rendes-Vous sur La Lune Minervois 2023 er saftig, fruktig og en vin alle vil like. Med en prislapp på 285 burde den vært på alle pol, men blandingen av Syrah og Carginan, med en dæsj Grenache må man bestille. Revue du Vin de France ga 2020-årgangen 91 poeng. 

Nykommeren Gatsby 2023 (ja, de har tillatelse til å bruke navnet) er så ny at den ikke er på nettsidene deres en gang. Etiketten er laget av sønnen i huset, som i disse dager vender hjem for godt for å lage vin med foreldrene. Denne er virkelig 'Le Magnifique' - som undertittelen sier. En dyp, kraftig, men også saftig og tilgjengelig vin. Et godt stykke fra den finslige og elegante Lo Vièhl. 

I intervjuet under sier John at han går for de hvite over de røde. Om han må velge. I Norge har importøren tatt inn to hvite, og den ene er en rar vin. "Not a serious wine at all," sier John, uten at han mener den er dårlig i det hele tatt. Og jeg er enig. "Som en søndag på stranden" sier etiketten, og så heter da vinen Happy (kr 230). Med 10% alkohol, og halvt om halvt med Muscat og Terret Gris, gir den et friskt og tørt inntrykk som er overraskende. Produksjonsmåten er spesiell: Verjus (syrlig druemost) av umodne Terret Gris druer blir maserert i pressrester av moden Muscat. Det er en gjenbruk av noe fra neste vin som her får et nytt liv. Det er absolutt en vin vininteresserte burde prøve, og gjerne før sommeren er over. 

A Fleur de Peau 2023 kr 330 er etter min mening den beste de har. Den selges ikke som oransjevin, men har tre ukers skallmaserasjon. Navnet er på norsk, bokstavelig talt, "på kanten," og den er kanskje på kanten til å være en oransjevin? John ville lage en tørr Muscat gitt landsbyens hoveddrue, men resultatet ble ganske tamt. Han kom på tanken om å få mer bitt, og dermed interesse og matvennlighet i vinen, og det har han fått med denne metoden. Jeg smakte den på ferie, og gleder meg til å smake igjen her hjemme. I Decanter var den "Wine of the Year" i 2022 med 95 poeng, og Revue du Vin de France ga den 92. Muscat-druens aromatikk og florale sødme får her selskap med ingefær og appelsinskall. Nydelig og interessant vin, som er god nå men som burde holde lenge. (Og nevnte jeg at John bruker Diam-korker? Men det er et mysterium hvorfor Happy får Diam 10, og Lo Vièhl Diam 5.)

Emmenez-moi au bout du Terret 2024 lages av Terret Bourret som er en lokal Herault-drue, og som omtales som Terret Gris andre steder. Dette er en energisk og frisk vin på rosa druer, men kromatisk fremstår den som hvit. RdVF gir den 91 poeng. 

Den siste vinen jeg skal nevne her i denne omgang er Retour aux Origines 2023, som særlig min kone likte godt. Det gjorde også Revue du Vin de France da 2019-årgangen fikk 92 poeng. Drueblandingen viser interessen de har for å holde på lokale druetyper og få dem til å synge vakkert i et mer moderne toneleie. Picpoul Gris er vel en av de minst brukte druetypene i Frankrike, men her får den 4% av domenets areal. Terret har jeg omtalt før her, mens nyanskaffede marker med Carignan Blanc utgjør resten av blandingen. Alle disse er druetyper med bokstavelig talt dype røtter i denne delen av Frankrike. De lager en vin her jeg gjerne skulle smakt også via Vinmonopolet. 

Til sist, jo lenger man holder på med vin som hobby, interesse og - tja - livsstil, jo mer skjønner man at det har svært mye med menneskene å gjøre. Ta gjerne noen minutter med dette intervjuet med John, og jeg tror du vil få et klarere bilde både av vinene og av mannen. Klikk på YouTube og se det der. 

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 1

Clos du Gravillas ligger i St. Jean-de-Minervois i Herault, Languedoc. Det er en liten landsby der jeg har vært mange ganger for å besøke den utrolig koselige restauranten i landsbyens gamle skolestue med planetens beste Cassoulet. Nå er den dessverre nedlagt, og Patrik og Brigitte som drev den har blitt pensjonister og har bygd seg hus i den andre enden av landsbyen. Kommunen, som eier bygget, skal visstnok få nye drivere fra neste sommer. Det fortalte i alle fall John Bojanowski som med kona Nicole driver denne eiendommen rett på andre siden av skolestua. Jeg ble ikke klar over dem før jeg søkte på Vinmonopolets lister. 

Her lenken til det andre innlegget fra dette besøket.

Her lenken til det tredje innlegget fra dette besøket.

Etter avtale på epost tar John imot og gir oss en omvisning i vineriet 30. juni. Det er riktig velkomment å få komme inn i noe kjøligere omgivelser. Vi har akkurat, som de eneste på restauranten i Gimios, spist lunsj. Ute i 41 grader, men i skyggen av trærne heldigvis (se menyen over). Kald suppe var i alle fall riktig forrett. 

Amerikaneren John fra Kentucky jobbet i Paris der han traff Nicole fra Narbonne, og etter noen år ville de bort fra storbyen og over på en landlig livsstil. I 1999 kjøpte de denne eiendommen, og fikk reddet en vinmark med Carignan plantet i 1911 fra å bli revet opp. Den leverer fortsatt druene til Lo Vièhl Carignan, den vinen som vant mitt hjerte da jeg smakte den første gang. Jeg var ikke fullt så begeistret for 2021-årgangen som jeg kjøpte med meg fra Paris, men den var også god. Nok om det, og over på besøket.

Arbeidsdelingen er at Nicole har hovedansvaret i vinmarkene. Hun har utdanning i faget, og gikk i lære hos Domaine d'Aupilhac i Montpeyroux (AOC Terrasses de Larzac), et meget velrennomert domene. John sier at det ikke er noen sak å lage god vin så lenge druene har topp kvalitet. Han gikk gjennom anlegget, fortalte om historien og ekspansjonen, og kunne meget stolt og fornøyd legge til at sønnen i huset nettopp hadde forlatt sin jobb som grafisk designer for å komme hjem og drive eiendommen med foreldrene. Bojanowski-familien ser derfor ut til å fortsette i bransjen. Sønnen hadde for øvrig designet flere av de nyere etikettene deres. 

Til sist i dette innlegget får jeg vise bilder av siste tilskudd i vineriet: amforaer (og den kvinnelige delen av vår kjernefamilie). Jeg tok dessverre ikke bilde av den egg-formede amforaen som også var innkjøpt, men som i følge John faktisk ga mindre bevegelse i vinen enn de mer tradisjonelle. Det viser en vilje til å eksperimentere, men å la erfaringen råde. Ingen flere skulle kjøpes inn, og han hadde ikke bestemt seg for om den skulle ut på bruktmarkedet for vinutstyr. 

Neste innlegg fra besøket kommer snart. 

Gravillas Lo Vièlh Carignan 2020

Det er ikke ofte jeg skriver et helt innlegg om bare en vin, men her kommer et unntak fra regelen. Saken er at dette kunne vært min "ferievin," men jeg driver ikke med produsentbesøk når jeg er på ferie. Eller i alle fall svært sjelden. Produsenten holder til på andre siden av veien for en restaurant i en gammel skolestue i Saint-Jean-de-Minervois vi har besøkt omtrent hvert år siden 2008 da vi bodde i nabolandsbyen, Gimios. (Men vi har ikke vært der etter at de som drev den pensjonerte seg, og den fikk nytt eierskap.)

Gravillas Lo Vièlh Carignan 2020 kr 307

Men dette skulle handle om vinen, og ikke om den svært koselige restauranten (som nå kanskje er stengt for godt) med verdens beste Cassoulet. Clos du Gravillas driver biodynamisk her i landsbyen som har en knøttliten AOC for søtvinen Muscat de Saint-Jean-de-Minervois. Burgunderprodusenten Anne Gros bor rett nedenfor denne landsbyen, i en husklynge med sin husbond, og selger en av disse søtvinene på Vinmonopolet. 

Anyway. Det var denne vinen det skulle handle om, og den kommer fra vinranker plantet i 1911 i Cazelles - den husklyngen Anne Gros bor i. Da produsenten kjøpte vinmarken i 1999 var plantene i fare for å bli revet opp. Alderen på plantene er nøkkelen til kvalitet i Carignan. Denne druen kan produsere enorme kvanta druer, så gamle og slitne vinstokker lager betydelig bedre vin enn de unge og energiske. Vinen er svært mørk på fargen, noe som ikke er overraskende. Duften byr på søte mørke bær, og et utvalg tørkede urter som laurbærblad, timian og rosmarin. Den dufter virkelig som sensommer her på de forblåste høydedragene der man like ved har funnet de eldste restene etter Homo Sapiens i Europa. Men det er særlig finessen i duften, dybden i frukten, og den solide kjernen i denne vinen som imponerer. Tanninene er der absolutt, men de er sømløst integrert i vinen og bidrar til tyngden i midtpartiet. Kort og godt en svært god vin som jeg ikke finner noe galt med. Heller ikke prisen er det noe å si på. 

På polets side står den med merkelappen "Naturvin," men den smaker ikke som mye naturvin jeg har vært borti. Den smaker bare knallgodt. 

91/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Pic Saint-Loup

Domaine Pegaline Pic Saint-Loup l’Elementaire 2019 kr 310 

Dufter frisk garrigue. Saftig og frisk også i munnen, med mye frukt i den mørke delen av spekteret. God struktur med finslige tanniner. Denne har jeg også kjøpt til eget bruk. God pris! 50 % Syrah, 20 % Mourvèdre, 20 % Grenache og 10 % Cinsault. Ingen eik her, som er en god idé siden vinene på disse kanter verken trenger sødme eller tørrhet. ★★★★★

Domaine Pegaline Pic Saint-Loup 2020  kr 315 

Dufter asfalt og olje, kanskje litt bensin. Strukturen er tydelig strammere enn på vinen over - kanskje i overkant, for jeg er ikke så sikker på frukten her. Med tid i glasset er det tydelig rustent oljefat på nesen. Ikke så lekkert.  Syrah 60 %, Mourvèdre 23 %, Grenache 17 %. Fjerde årgangen av denne. ★★

Domaine Pegaline Pic Saint-Loup Mourvèdre du Coeur en Vente 2020 kr 375 

Dufter kirsebæryoghurt. Saftig, solid og med finkornede tanniner. Virkelig en flott vin, og en av de beste på Languedoc-smakingen jeg ledet i september. Denne har jeg kjøpt og lagt i kjelleren. Fem til ti år kanskje, selv om den smaker riktig så godt nå. 100% Mourvèdre. ★★★★★

Domaine Pegaline Pic Saint-Loup Le Côte Obscur 2020 kr 405

Denne dufter oljefat og smøregrav. Myk i munnen, men også solid. Fin vin, men den mangler en solid kjerne i frukten. Den har vært lagret i et halvår på amfora, og her kan man lese hva Andrew Jefford skrev om denne vinen. 80 % Syrah og resten Mourvèdre. (Bildet er fra eiendommen på 50 mål leid vinmark.) ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP 

★★★★ GODT KJØP 

★★★ GREIT KJØP 

★★ FOR DYR 

★ STYR UNNA

Languedoc-Roussillon - del 6 (Mas de Daumas Gassac)

Nok en gang ligger vinprodusenten i "løypen" vår på sommerstid. Vi har noen ganger padlet i elven Herault nord for Saint-Guilhem-le-Désert, og denne produsenten holder til like i nærheten (uten at jeg har vært der - man er sliten og vil hjem etter en slik tur). 

Mas de Daumas Gassac 2015
Herlig duft med mye rødfrukt. Litt i bordeaux-stil. Meget god og lovende vin. Det er Cabernet Sauvignon som dominerer med 79%, mens Merlot på 7% og Cabernet Franc på 6% utgjør mye av resten. Det er en kategori "sjeldne druer" som utgjør 4%. 

Mas de Daumas Gassac 2009
Duften her er "tørrere" enn på den seks år yngre utgaven. Det er tydeligere solbær også - uten at jeg vet om prosenten Cabernet Sauvignon er enda høyre. Den smaker som en halvmoden bordeaux. God vin. Absolutt. Men litt mer anonym enn den yngre utgaven. 

Mas de Daumas Gassac 1998
Dette er helt klart en moden vin, og den vitner vel om hva en del år i kjelleren kan gjøre med vinen. Det er litt bruning i kanten som sladrer om alder. Hovedinntrykket er elegant og harmonisk. På duft er det lær og tobakk, og i munnen er det avslepne tanniner. Det er en nydelig vin, men ettersmaken er litt kort. 

En hvit en rød

Dom. Souyris Le Chemin 2014 kr. 172

Dette er en ganske underlig vin: en Chenin Blanc fra Herault i Languedoc - ikke langt fra der vi bruker å feriere. Den er fast, mineralsk og lite innsmigrende. Duften - når den kommer - er av flint og appelsinstein. Når temperaturen øker er det også et lite drag honning. Finnes på de største polene: kategori 6.

Leroux Bourgogne Rouge 2012 kr. 268 

Produsenten er en av Burgunds beste negocianter, men denne vinen innfridde ikke. Jeg fikk den servert blindt, og mye tydet på at det kunne være en Barbera: ganske dyp rød farge, tydelig eikesniff, saftig og syrlig men med lite innslag av tanniner. Jeg var ikke videre begeistret.

Jeg ble enda mindre begeistret da identiteten kom for en dag. Denne typen vin skal være lettere, friskere og mer tydelig bærpreget. Finnes på noen pol. 

Mer fra Château Haut-Blanville

Her følger flere viner fra smakingen 7. juli dette år. To tidligere innlegg fra denne kom før i oktober.

2009 Château Haut-Blanville Grande Cuvee
Dette er en vin fra flere terroir - noe de skal bevege seg bort fra som vi så i det første innlegget om eiendommen denne høsten. Det er også en blandingsvin, men det er over 90% Syrah i blandingen, og resten Carignan samt Grenache Noir.

Fargen er kølsvart, og duften litt søtlig. Her er det også antydninger om bjørnebær og jod - noe man forventer fra Syrah. Vinen er tørr, elegant, og tanninene er velintegrerte. Produksjonen ligger på mellom 15.000 og 20.000 flasker i året.

2011 Château Haut-Blanville Murmures
Her er det også mest Syrah, men også litt Grenache Noir, alt fra fat siden den ennå ikke var tappet. På mange måter er det en yngre utgave av vinen over siden druene kommer fra en serie yngre parseller, plantet rundt 2000. Her er det ikke vanskelig å merke at dette er Syrah. Rødfargen er svært mørk, duften av typiske Syrah-elementer er hefig. Vinen er frisk, fast og fin. For å drikke nå ville dette vært en meget attraktiv konkurrent til for eksempel Crozes-Hermitage.