Her følger noen notater fra besøket hos Clos du Gravillas i St. Jean de Minervois i sommer. Jeg kommer tilbake med notater på vinene produsenten har i sortimentet på Vinmonopolet når jeg får smakt disse også i heimen og ikke bare på ferie.
Først en rosé, for snart er vel en hver tenkelig tanke om tid på terrassen langt vekke. Det er en vintype som mer enn noen annen er væravhengig.
Clos du Gravillas "Sur la Tête de Ma Mer" 2025 (13,75 euro på døra)
Navnet er et ordspill på Mer/Mère - hav eller mor. "På min mors hode" er en fransk besvergelse som betyr "jeg sverger på min mors liv". Kanskje det har med sønnen i husets retur fra USA for å delta i vinprodusjonen som er familiefirmaet - og ta over en dag. Det var i alle fall god stemning i fjor da han hadde bebudet sin retur, og enda bedre i år da han var tilbake. Dessverre fikk jeg ikke tatt noe bilde da han kom innom, men han er nevnt på baketiketten (bilde under).
Drueblandingen er 50% Terret Noir, og resten en blanding av alt annet de har av røde druer (som Clairette og Grenache) - men minus Syrah. Terret Noir lager lyse og syrlige viner med lav alkohol, og egner seg bra for rosé i et varmt klima som dette helt vest i Herault. Den er også en av det dusinet eller så av druetyper som er tillat i Châteauneauf-du-Pape (gitt klimaendringene har de kanskje godt av litt mer i blandingene sine på den kanten enn det de ca. 8 målene de har nå kan gi).
Anyway, hvordan smakte vinen? Først må det påpekes at vinen er betydelig rødere, altså mørkere, enn det roséviner vanligvis er. Det til tross for den lyse fargen på Terret Noir. Duften går mot jordbær og kanskje særlig markjordbær, med innslag av rød grapefrukt. Det er ingenting blasst med denne vinen, og den har en både frisk og fruktig stil. Jeg hadde gladelig drukket den solo på terrassen, men den egner seg kanskje særlig som matvin. Vi koste oss med denne i varmen da vi var på ferie, men den er dessverre ikke å få på polet. Ennå. Vi lever i håpet.
