Kjellerviner i april

2018 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Bournais

Disse vinene er dessverre ikke helt uten problemet med prematur oksidering, så jeg velger å drikke dem tidligere enn det jeg gjorde før. Heller ikke Hüet i senere årganger er utenfor mistanke. Innenfor fem år fra innkjøp kan man ha håp om å få pengene tilbake i det minste. Her var det ingen problemer, heldigvis. Fargen så mistenkelig ut, for den er ganske dyp gyllen. På duft er det en litt rik pæreduft sammen med sitrus, og friske blandede urter i en noe nedtonet utgave. Fruktfylden er absolutt til stede, men det er også en frisk og kjølig syre under det hele. God lengde. En vin som var god helt på egen hånd, og som følge til kamskjell med ymse godsaker. (Bildet: Chidaine)

88/100

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva "Asili"

Min siste flaske fra denne produsenten i min kjeller. Mørk på fargen til å være en 20 år gammel Nebbiolo, og særlig en Barbaresco. De har etter min erfaring en tendens til å gå i en lysere retning enn Barolo, men det har nok mest med vinmakingen å gjøre. Her er den ganske tradisjonell, og det har slått bra ut. Vinen er først og fremst, sist og mest, harmonisk. Det er lite, om noe, som stikker seg ut noe sted. Duftspekteret har egentlig ingenting som stikker seg ut. Man kan fantasere inn alle de kjente ingrediensene uten å gå for langt, men de glir så greit over i hverandre at det har lite for seg. Strukturen er umiskjennelig Nebbiolo på et ganske høyt nivå. Det er stramt, ja, men ikke for stramt. Nydelig harmoni mellom syre, tanniner og frukt. God lengde. Utmerket vin, altså, om enn ikke enestående. Nå angrer jeg på at jeg ikke fortsatte å handle disse vinene. På den annen side: Det er slettes ikke alle som har vært så vellykkede som denne!

Den jeg drakk tidligere i år, fra Vitis-kjelleren, var ikke på noe vis så harmonisk og velintegrert som denne. God vin det også, men ikke helt på nivå med denne. 

89/100

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Ikke dekantert, og det var trolig litt finslig sediment siden vinen er litt grumsete. Duft av møbelpolish, med noe syrlig kirsebær under. I munnen er den litt på den skrinne siden, men god balanse mot det syrlige, og grei lengde. Den har ikke helt nivået til flasken jeg drakk for nesten presist et år siden, så poengene jekkes ned et hakk til grensen mellom meget god og utmerket. 

87/100

2017 Louis Jadot Saint-Aubin Blanc

Her er det mye å glede seg over. Først og fremst en meget pålitelig hvit burgunder som ikke kostet skjorta (400 kr), og som er fint moden nå. Både frisk og fyldig, med god frukt og presisjon. Ingen sjenerende eik heller. Men det er ikke så gøy når prisen på den aktuelle årgangen (2021) har gått opp til 580 kroner. Da blir det plutselig ikke aktuelt lenger. 

87/100

2015 Prager Weissenkirchener Achleiten Riesling Smaragd

Avdempet fruktig nese med mest sitron, men også noen tropiske drag. Fin frukt i munnen, med god balanse og stor dybde i smaksbildet. Skilte seg godt ut i en flight med andre viner av samme slag og årgang, der denne vinen klart hadde best balanse. Feit, men frisk. 

89/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i februar

2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Selección Especial

Dyp rød, men lagt fra svart, på farge. Duft av mørke bær, lær, snev av lakris og noe eik. Eiken er ikke påtrengende, og glir heller inn i kompleksiteten. I munnen er det et merkbart løft fra syren, men den dominerer ikke på samme måte som jeg har opplevd på tidligere årganger. Fin balanse mot frukten, og den er helt fri fra skjemmende alkohol, men gir derimot fin lengde. Flott matvin, og prisen var meget gunstig (260 kr). 20% Garnacha, og resten Tempranillo. Nå er det 2015 årgangen som er inne, og den koster bare 300 kroner og fås på mange pol. 

87/100

2014 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly Blanc

Ikke dekantert, men sto et lite kvarter i glasset først. Fortsatt ganske så lys på fargen. På duft er det mest frisk sitron, litt hasselnøttskall, og et lite sniff fra fat. I munnen er den klart på den friske siden, selv om det er noe fylde i midtpartiet, og grei lengde. Den balanserer klart i retning årgangens syre, og aromatisk er den ganske uforløst. Den neste flasken skal få ligge noen år til, selv om en 2014 fra en annen fra en annen produsent nettopp viste at noen viner fra denne høyt vurderte årgangen for hvite burgundere nå har truffet planken. Denne flasken viste ikke noe ut over potensiale, så den får ingen flere poeng enn det "god" kan rettferdiggjøre.

84/100

2017 A. Vajra Barolo Albe

Dekantert et par timer. Ganske mørk på farge. Ganske generell duft, der det kommer litt kirsebær etter hvert. Grei fasthet og frukt, men det er ingenting som virkelig utmerker seg her. Ganske skuffende.

83/100

2004 Fritz Haag Brauneberger Juffer-Sonnenuhr Riesling Auslese Goldkapsel

Dekantert, men uten å stå særlig lenge. Litt dybde på fargen, men det er lite som sladrer om nesten tyve år her. Duften er fruktig, med sitrus, blomster, og et lite anstrøk av honning som blir tydeligere med tid i glasset. Frisk, fruktig og med restsukkeret fint integrert. Helt perfekt til et utvalg ganske forskjellige oster, godt brød og ymse condiments. Det som er urettferdig mot denne flotte vinen, er at jeg for ikke så lenge siden drakk en Joh. Jos. Prüm Spätlese fra samme årgang. Den var så elegant og rettlinjet at denne fremstår som litt klumpete i sammenligningen. Den havner likevel i grenseland mellom meget god og utmerket.

87/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles

Dekantert maksimalt en time, men jeg tror det var mindre. Ganske mørk, men klar, på fargen som går mot rubinrød. På duft er det en pågående revy med alle de mest ettertraktede duftene fra denne kanten av Côte'n, men hovedinntrykket er av den friske, intense og herlige frukten. Det er ikke det jeg har forbundet med denne produsenten. Sist jeg smakte en vin fra dem (ikke så lenge siden, faktisk), så var det en 1995 Volnay Tallepieds som smakte helt som en mye yngre Barolo - komplett med tanniner, lakris og tjære. Dette ble noe helt annet og mye mer tiltalende. Dyp, solid, men frisk, elegant og intens. Stor lengde, og en virkelig flott vin som antakelig ble drukket helt på optimalt tidspunkt.

93/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Fortsatt ganske lys. På nesen er det petroleum som dominerer, men under der har vi sitrus. I munnen er den både frisk og fruktig, på den stålaktige måten Trimbach lager sine viner. God gjennomføring, men det er ikke noe som løfter denne vinen ut av "veldig god" sonen. Den blir litt for alminnelig.

85/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

Kjellerviner i mars

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Merker ikke alderen på fargen, i alle fall. Duften er røde hagebær (jordbær i overgangen til bringebær), et tydelig jordlig preg er det også. I munnen er strukturen merkbar, med flott og frisk syre og en tanninstruktur som sier fra uten å komme i nærheten av dominans. Den er i god balanse, uten å være i nærheten av harmoni. Virkelig flott vin til 511 kroner, og en meget tilfredsstillende vin til lørdagskveldens middagsmåltid. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

Gjenkjøp? - Javisst!

2007 Franz Strohmeier Blauer Wildbacher Ganz a' Siassa Schilcher Beerenauslese

Denne vinen er nå en sjeldenhet, for produsenten lager den ikke lenger, og produsenten har visst gått over til å lage "naturvin". Og den var noe av en sjeldenhet til å begynne med også, som Rosévin Beerenauslese. Vintypen er Schilcher - en svært frisk (for ikke så si gnistrende syrlig) rosé fra Steiermark i Østerrike. Dufter nyper, marsipan og ørlite honning. I munnen er den ikke på noe vis kantete, og selv om sødmen merkes fungerer den godt med brød og ost som en slags apero. Det er derimot laser-syren som kjennetegner smakskurven. Rett gjennom det hele, uten å bry seg om noe annet. Det er et fenomen i seg selv. Ikke vond, ikke plagsom. Bare svært presis og helt stødig. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Château La Louvière Blanc

Fortsatt lys og klar. Duften har selvsagt sitrus, men også litt lanolin/våt hund og eplekjeller. God fylde og presisjon i munnen. Sammen med den presise syren blir dette en vin som også matcher ganske kraftige matretter som Brandade - retter som ellers ville gått bra med en litt fruktig rødvin.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2014 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Farge som løkskall. Ganske mistenkelig, men også den forrige flasken hadde dyp farge så det er ikke åpenbart noen katastrofe. Dufter mest sitrus, men har også et snev av eplestein så premox-faren er på ingen måte over. I munnen har den god fylde, aromatikken er konsistent og ettersmaken har grei lengde. Den er på grensen til premox, men heller litt aparte og spesiell enn direkte ødelagt. Var den en to år gammel vin ville jeg tatt den tilbake og krevd pengene igjen, men etter åtte år kan man diskutere om dette er prematur eller matur oksidering. Med disse vinene kan man også oppleve at de snur, og at vinen endrer karakter til det bedre neste dag. Men denne ble drukket opp med velbehag, så det fikk vi ikke testet. (Og retur var uaktuelt siden den ble kjøpt i Paris i 2015 til 220 kroner.) Uansett: Jeg setter mine Chidaine-viner som er eldre enn fem år i drikke-snart sonen. 

Gjenkjøp? - Neppe.

2017 Louis Jadot Saint-Aubin (Blanc)

En hvit burgunder helt etter boka. Flott balanse mellom fylde og fruktighet på den ene siden, og syre og presisjon på den andre. Til fire hundre er dette et godt og solid kjøp når man vil ha en hvit burgunder. Nå er det 2018-årgangen som er inne. Det er en varmere årgang.

Gjenkjøp? - Ja.

Vinene er drukket hjemme eller på privat besøk, og i dertil hørende glass. 

Kjellerviner i desember - del 2

2008 Château Couhins-Lurton Blanc

Denne 100% Sauvignon Blanc vinen har skrukork, og det forklarer nok mye. Fortsatt meget lys. Duften er ganske reduktiv, der det er sulfitt og flint som dominerer. Etter hvert kommer det litt grønt eple, men ingen tegn til at den er 13 år. I munnen er den frisk, med en syre som kanskje stikker seg litt ut. Med tid i glasset og økende varme blir den bedre integrert og vinen mer sømløs, men fortsatt fremstår den som fersk og uferdig. Ganske kantete, rett og slett, og man lurer på hvorfor den fant plass i kjelleren. Når det senere kommer en rimelig Chenin Blanc fra Sør-Afrika i glasset, så fremstår sørafrikaneren som mye mer kompleks og interessant enn denne mye dyrere vinen. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dekantert en liten time. Dyp farge, i det mørkeste spekteret av rød. På nesen er det litt mørke bær, mye lakris og et hint av jod. Ingen "lysere" toner eller utpreget fruktighet. I munnen stram, fokusert, og velbalansert uten helt å finne noen harmoni. God lengde. Den satt nærmest perfekt til stekt andebryst og roast potatoes. Aromaene passet utmerket sammen. Men vinen som enkeltstående vin var rett og slett lite sjenerøs. Bortimot fruktløs - men fylden er fin, og noe for enstonig. Kanskje var den altfor ung, men min tommelfingerregel for denne vinen - som har stått seg utmerket over tid - er å vente ti år på den. Etter fjorten skal den være mer harmonisk og kompleks enn dette. (Den forrige flasken var vanvittig korket, og dette var min siste av denne årgangen.) (Ch. Beaucastel på bildet over.)

Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

Dobbeldekantert nesten tre timer før. Ganske lys på farge. På duft er det først og fremst, og svært dominerende, sulfitt - eller fis om man vil. "Reduksjon," kan man si på fint, men det oser svovel av vinen. I munnen først og fremst syrlig. Med tid kommer det mer sitrus og nøtter, men sulfitten forsvinner ikke. Litt kort blir den også. Jeg tenkte at sulfitten dunster bort med tid, men når temperaturen øker blir det bare verre. Den siste skvetten jeg tok, kanskje et par timer etter vinen ble servert, var minst like ille som den første smaken. Kanskje ville Lamy være sikker på at vinen ikke oksiderte prematurt, men å styre over i denne grøfta var ikke så mye bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

Endelig en virkelig god vin! Ikke en oransjevin, men en oransje vin (se bildet over). Duften er trøfler, hasselnøtter med skall, marsipan og aprikossyltetøy.  Fyldig, intens og lang. Fabelaktig, rett og slett. 

Gjenkjøp? - Kostet bare 431, så: en kasse takk! 

Kjellerviner i februar - del I

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Dyp gyllen, som seg hør og bør for en vin av denne alderen. Den første duften er mest preget av honning, under der kommer et sjøpreg som er umiskjennelig, men også ganske annerledes enn det er på de unge vinene fra Chablis. Det ligger liksom mer sødme i det, og rent konkret er det jo en polymerisering i vinen som forklarer det. Videre utover kvelden skjer det mye, og honningen tar en mer underordnet plass. Det kommer et preg av eple - både grønt og friskt (!) og mer epleskall. Det skjer jo en matur-, og ikke pre-matur, oksidering i en vin over så mye som 20 år. Noe sopp og andre typisk tertiære trekk melder seg også. Det hele spiller seg ut med en viskøs og smidig struktur. Kort og godt en fullmoden, harmonisk og kompleks vin. Den kostet meg bare 271 kroner i 2003. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Gjenkjøp? - Gjerne en kasse!

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

En vin helt etter læreboken. Sitrus, litt fat, herlig fylde med fin friskhet. Årgangen har fått mye tyn, men denne vinen leverte varene og jeg fikk etter hvert stor sans for den flotte gjennomføringen av smakskurven. Dessuten blir man jo ganske lettet når en hvit burgunder med denne alderen ikke er prematurt oksidert. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Fin gyllen farge. På nesen er det både sitrus og lanolin, også litt honning, men ingen diesel. Hadde jeg fått den blindt kunne jeg begynt å fable om Chenin Blanc eller til og med hvit bordeaux. Men det ville vart kun til jeg fikk den i munnen, tror jeg, for der er det en gjennomgående fruktighet som man ikke finner på nevnte vintyper. Derimot er den ganske vanlig på Riesling. Meget god vin, men ikke så raffinert og finslig som tyske GG av samme årgang som jeg har drukket i det siste. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Den forrige flasken tok jeg for snart fem år siden, og denne har knytt seg godt sammen. Det var i grunnen hovedinnvendingen mot den forrige flasken. Ganske mørk, som seg hør og bør for denne årgangen. På duft er det typiske Pinot-aromaer av jord, kirsebær og noe møbelpolish. I munnen er det friskhet, god stuffing og trøkk, og en gjennomgående høytonet fruktsødme som bærer hele smakskurven. God lengde. Jeg ser på Wine-searcher.com at man kan få kjøpt en flaske av denne i Northampton for 1756 kroner. Farr Vintners i London selger en kasse for 17.565 kroner. 

Gjenkjøp? - Javisst!