Kjellerviner i desember - del 2

2008 Château Couhins-Lurton Blanc

Denne 100% Sauvignon Blanc vinen har skrukork, og det forklarer nok mye. Fortsatt meget lys. Duften er ganske reduktiv, der det er sulfitt og flint som dominerer. Etter hvert kommer det litt grønt eple, men ingen tegn til at den er 13 år. I munnen er den frisk, med en syre som kanskje stikker seg litt ut. Med tid i glasset og økende varme blir den bedre integrert og vinen mer sømløs, men fortsatt fremstår den som fersk og uferdig. Ganske kantete, rett og slett, og man lurer på hvorfor den fant plass i kjelleren. Når det senere kommer en rimelig Chenin Blanc fra Sør-Afrika i glasset, så fremstår sørafrikaneren som mye mer kompleks og interessant enn denne mye dyrere vinen. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dekantert en liten time. Dyp farge, i det mørkeste spekteret av rød. På nesen er det litt mørke bær, mye lakris og et hint av jod. Ingen "lysere" toner eller utpreget fruktighet. I munnen stram, fokusert, og velbalansert uten helt å finne noen harmoni. God lengde. Den satt nærmest perfekt til stekt andebryst og roast potatoes. Aromaene passet utmerket sammen. Men vinen som enkeltstående vin var rett og slett lite sjenerøs. Bortimot fruktløs - men fylden er fin, og noe for enstonig. Kanskje var den altfor ung, men min tommelfingerregel for denne vinen - som har stått seg utmerket over tid - er å vente ti år på den. Etter fjorten skal den være mer harmonisk og kompleks enn dette. (Den forrige flasken var vanvittig korket, og dette var min siste av denne årgangen.) (Ch. Beaucastel på bildet over.)

Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

Dobbeldekantert nesten tre timer før. Ganske lys på farge. På duft er det først og fremst, og svært dominerende, sulfitt - eller fis om man vil. "Reduksjon," kan man si på fint, men det oser svovel av vinen. I munnen først og fremst syrlig. Med tid kommer det mer sitrus og nøtter, men sulfitten forsvinner ikke. Litt kort blir den også. Jeg tenkte at sulfitten dunster bort med tid, men når temperaturen øker blir det bare verre. Den siste skvetten jeg tok, kanskje et par timer etter vinen ble servert, var minst like ille som den første smaken. Kanskje ville Lamy være sikker på at vinen ikke oksiderte prematurt, men å styre over i denne grøfta var ikke så mye bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

Endelig en virkelig god vin! Ikke en oransjevin, men en oransje vin (se bildet over). Duften er trøfler, hasselnøtter med skall, marsipan og aprikossyltetøy.  Fyldig, intens og lang. Fabelaktig, rett og slett. 

Gjenkjøp? - Kostet bare 431, så: en kasse takk!