Anne Gros hører med i det øverste skiktet av produsenter i Burgund, og her er hun i kompaniskap med en annen burgundprodusent for å lage viner i det tørre Minervois. Faktisk har jeg kjørt gjennom den lille husklyngen der dette vineriet holder til, Cazelles, utallige ganger de siste årene. Men det behøver ikke gjøre vinen bedre. Her er det høytonet bærfrukt, den er frisk og lekker i munnen med et godt grep om munnhulen. 40% hver av Syrah og Carignan, og resten til Merlot. God vin, men stiv pris.
Her har jeg lenket til 2014-årgangen, bare så det er sagt. Neppe de store forskjellene på årgangene her like ved der de tidligste levningene av Homo Sapiens i Europa er funnet. Det er betydelig mer å si om akkurat det enn om denne vinen, selv om produsenten legger ut og legger ut. Jeg kunne ærlig talt ikke finne noe mer å si enn at den lukter generell rødvin, og det smaker den også. End of story.
Vinen har ingen årgang. Etter alt å dømme drakk vi 2010, mens lenken går til 2014. Det får de tåle når de ikke gir vinen noen årgang. Navnet henspiller på eierandelene, noe som vel må være den minst romantiske grunnen for å gi en vin et navn? Anyway. Det var noe muffens med denne vinen. Duft av nedlagt stall. Nei, best å ikke si noe mer enn det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar