Uten kommentar

Ute av drift

Jeg har vært ute av drift en periode, og derfor ble ikke bloggen oppdatert de første dagene av november.

Grunnen var funnet av restene av min kjære Nils Manfred (se bildet). Han forsvant 26. august - en varm sensommerdag. Vi har lett, sørget, håpet, og alt om og om igjen. 29. oktober ble restene av det gode, flotte lille dyret tilfeldigvis funnet i buskas ca. 50 meter fra huset. Jeg har vært knust. Det er jeg forsåvidt fremdeles, men man må jo samle seg og gå videre på et vis.

Jeg sliter med å finne noen trøst. Han var bare 17 måneder, men hadde rukket å bli kjent med, og venn med, hele nabolaget. Til og med to andre katter som han var bestevenn med. Han var svært utadvendt, kjærlig, morsom og min lille gutt.

Det er litt pinlig å ta sånn på vei for et dyr, men han flyttet inn i mitt hjertes barnerom.

Det er ingen rettferdighet i verden. Av alle katter som fantes var han den mest verdifulle. En lekekamerat for barna i hele nabolaget, for kattene Felix og Bosse, og for oss i familien. Han var rar, søt, eiegod, og svært kjærlig. Jeg vil savne og huske han hele livet.

Normal service will be resumed.

Kattetap

Jeg er ikke ofte personlig på bloggen her, og sjeldnere privat. Men en blogg var jo opprinnelig en "weblog" der livet ble registrert og kommentert. Så her er et unntak, og en sving innom bloggingens kilder og opphav.

Vår kjære pus Birgitte Pusen-Katten ble påkjørt og drept 15. februar. Hun ble knappe ti år. Det hele var et mareritt, og vi sørger dypt. Kanskje jeg aller mest. Hun var min baby. 

Det var hun som valgte meg den dagen i august 2008 på Dyrebeskyttelsen. Hun spratt opp fra en stol da jeg kom inn, og sa "purr-purr" da hun så meg. Det fortsatte hun med i nesten ti år. 

Hun kunne finne på å komme inn på badet om morgenen og bare sitte og se på meg når jeg barberte meg, og male. Det styrket selvtilliten.

Når jeg kom hjem om dagene kom hun ut i gangen, og hoppet opp på skuldrene mine. Det gjorde hun gjerne som liten, men fortsatte bare selv da hun ble stor katt. Plassen var så som så, men hun elsket tydeligvis pappaen sin. 

Som andre katter likte hun å ligge i fanget mitt, og hver kveld hadde vi vårt lille rituale. Når jeg slo av lysene i stuen rullet hun seg over på ryggen, for hun visste at jeg kom til å bære henne som en baby inn på kjøkkenet der hun var om natten - mens hun malte høyt. 

De siste par årene la jeg inn en liten runde til ut i gangen for å se på oss i speilet. Hun lå i mine armer og så opp i taket og inn i speilet. Her erklærte jeg hver kveld at jeg elsket henne. De ordene forsto hun selvsagt ikke, men hun visste det likevel. Og det var gjensidig. 

Er det rart jeg sørger? 

Godt råd

Søt katt hilser eieren velkommen hjem

Jeg skal ikke la dette bli nok et nettsted med videoer av søte katter, men denne klarer jeg ikke å la være å dele.

Brexitcat

Morskjærlighet

Dette trenger ingen kommentar, annet enn at du må være forberedt på at du kan komme til å si noe i retning "åååhhhh".

Flink katt?

Du tror kanskje at dette er en flink pus, men saken er at han begynner å male straks han får en hånd som dette i poker.

To usannsynlige lekekamerater

Kan det bli fred i verden? Håpet stiger når en ser disse to. Man minnes Bibelens ord om The Lion Lies Down with the Lamb og slikt. Dobbeltklikk for å få fullt bilde.

Dyrisk like

En av verdenshistoriens minst elskelige personer hadde også et karakteristisk oppsyn. Så karakteristisk at det har vært lett å finne igjen. Her viser vi to med puls, og ett uten.

Det er faktisk et nettsted dedikert til elskelige pelsdyr som ligner på en lite elskelig, eh, politiker. Denne karen har visst ikke fått den ønskede porsonen med tunfisk i dag. Det ser ut som han vurderer å invadere Polen.

Også under vann finnes likheter til oppsynet på folkemorderen fra Østerrike. Men det stopper ikke med dyr.

Daily Mail har fått det for seg at dette huset i Swansea ligner på kunstneren fra Linz.