Grunnen var funnet av restene av min kjære Nils Manfred (se bildet). Han forsvant 26. august - en varm sensommerdag. Vi har lett, sørget, håpet, og alt om og om igjen. 29. oktober ble restene av det gode, flotte lille dyret tilfeldigvis funnet i buskas ca. 50 meter fra huset. Jeg har vært knust. Det er jeg forsåvidt fremdeles, men man må jo samle seg og gå videre på et vis.
Jeg sliter med å finne noen trøst. Han var bare 17 måneder, men hadde rukket å bli kjent med, og venn med, hele nabolaget. Til og med to andre katter som han var bestevenn med. Han var svært utadvendt, kjærlig, morsom og min lille gutt.
Det er litt pinlig å ta sånn på vei for et dyr, men han flyttet inn i mitt hjertes barnerom.
Det er ingen rettferdighet i verden. Av alle katter som fantes var han den mest verdifulle. En lekekamerat for barna i hele nabolaget, for kattene Felix og Bosse, og for oss i familien. Han var rar, søt, eiegod, og svært kjærlig. Jeg vil savne og huske han hele livet.
Normal service will be resumed.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar