Som øverste ansvarlige, men slett ikke som (eneste) skyldige, bør Anniken Hauglie gå av. Hun hører til mitt parti, men det får så være. Kanskje er det ikke hennes skyld at mange urettmessig har blitt straffet og lidd overlast, men det institusjonelle ansvaret må vises og det må vises med negative konsekvenser for den som faktisk innehar dette ansvaret.
Det å ha et ansvar består i det å forvalte tillit. Det betyr
at det ligger ære i det å ha et slikt oppdrag, og man er ansvarlig overfor noen
- gjerne de som har gitt deg oppdraget. I offentlige embeder er det i siste
instans samfunnet som gir deg tilliten. Det er samfunnet som er oppdragsgiver.
I det å ha ansvar ligger
det å svare for den tilliten man har blitt vist. Det som går bra inngir mer tillit og
bidrar til respekt. Det som går galt må man stå til ansvar for. Det betyr først
og fremst at det fører til uønskede konsekvenser for den som har ansvaret.
Det at man, som Jernbanedirektør Steinar Killi etter
Åstaulykken, sitter i sin stilling og bare sier ordene "jeg tar
ansvar", er ikke å ta ansvar. Det er bare å si tre ord. Har noe gått galt
er det den ansvarlige - reelt eller formelt har mindre å si - som må ta støyten.
På egne eller etatens vegne. Det er en uønsket konsekvens å fratre sin stilling
- og det er en relevant konsekvens. Ledere som tar konsekvensen av egen og/eller organisasjonens
feil, mangler eller svakheter gjennom å fratre stillingen bidrar til at også
andre ledere blir bevisst på den tillit de forvalter. Dette er det mange som
overser i dagens debatt.
Anniken Hauglie burde vise format ved å gå. Det er ennå ikke for sent!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar