Man kan si at boka hører til i samme sjanger som Kahnemanns Thinking Fast, Thinking Slow - men den er mer lettlest (og lettbent). På sett og vis er begge bøkene menneskelig adferdspsykologi, og det er da også ett av mine ankepunkt mot det Sutherland skriver. Ikke det han konkluderer og viser, men den retoriske strategien.
Strategien er å sette opp økonomifaget som fiende, og å rakke ned på rasjonalitet. Det er forsåvidt greit, men saken er at vi først aksepterer hans argumenter, som i hovedsak går på de til dels overraskende måtene folk tar avgjørelser på, når vi forstår at de egentlig kan forklares fornuftig. De springer bare ikke ut av en enkel og rasjonell kalkyle. Følelser, identitet, status og mye annet som vi egentlig ikke vil vedkjenne oss - ikke en gang overfor oss selv - spiller en vesentlig rolle. Til sammen blir det ganske uoversiktlig, og de som lever av å få folk til å handle annerledes enn de gjør - reklamebransjen - sitter her på et meget strategisk sted for å forstå dette.
Bokens tittel viser til at bransjens mest vellykkede kampanjer har vært tilsynelatende uforklarlige. Magisk. Men kontra det Sutherland selv hevder - de kan forklares rasjonelt. Det er bare det at forklaringene krever et sett med forutsetninger som det ikke er så lett å fiske fram helt uten videre - særlig siden aktørene selv (vi) heller ikke er klar over hva som egentlig skjer.
Sutherlands eksempler er særdeles gode, og Red Bull er et av de beste. Blant mange gode sitater er kanskje dette min favoritt:
Mitt håp er at reklamebransjen, og særlig slike intelligente og smarte personer som Sutherland, blir satt til å finne måter å endre våre vaner i en mer miljø- og klimavennlig retning. De har vesentlig bedre forutsetninger for å lykkes enn tordentalere, skamkanoner og sekulære helgener av Greta-typen.«The trouble with market researchis that people don't think what theyfeel, they don't say what they think,and they don't do what they say.»David Ogilvy
Konklusjon - Klar befaling!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar