Kjellerviner i mai - del II

2010 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød. Dufter tydelig moden burgunder, med mye orientalsk krydder og møbelpolish, mens bringebærene slår inn mot slutten av smakskurven. Det vinen har er bra, men det den mangler er fylde og trøkk. Røde burgundere skal ikke være feite, men de skal heller ikke være anemiske. Denne legger seg litt for langt mot den siste ytterligheten. Lengden er moderat. Med tid og temperatur blir det mer som skjer i enden av smakskurven og lengden forbedrer seg. Ikke minst kommer det fram tanniner som legger seg som et mykt teppe over hele munnhulen, og ettersmaken legger på seg. Kort sagt er vinen bedre på 18+ grader enn på 15, noe jeg finner stadig vekk med røde burgundere. Totalt sett er denne vinen noe skuffende, ikke minst etter forventningene til en vin noen mener er på Grand Cru nivå. Kanskje er 2010 oppskrytt og på tur over kanten? Ikke vet jeg. Jeg vet i alle fall at røde burgundere er rare saker som stadig vekk overrasker meg. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Gyllen farge. På nesen er det sitrus, dyrepels og moden ananas. I munnen kommer også en tydelig honningtone som følger den smidige men tydelige vinen mot en lang avslutning. Meget tilfredsstillende vin, og et svært godt kjøp for 237 kroner i 2012. Jeg har gått til innkjøp av 2019, men nå er prisen 400 spenn.  

Gjenkjøp? - You bet!

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Relativt lys for alderen. Fruktig nese med gule frukter og bakt sitron. God fylde i munnen, men mangler noe på friskhet. Det kan også være at jeg har vent meg på tysk GG der balansen jevnt over er en annen og etter min mening bedre. Grei vin, men langt fra superlativ. Så var den da også ganske rimelig til 245 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2019 Faiveley Mercurey Vielles Vignes

Jeg skal ikke påstå at denne absolutt kvalifiserer som "kjellervin," men jeg har endret oppfatning om denne vinen siden det jeg postet 20. april. Den første flasken jeg prøvde var i overkant fruktig og manglet substans. Det er ikke noen automatisk diskvalifikasjon å være fruktig, men det må være en helhet der fruktigheten bare er ett av flere elementer i rimelig balanse. Her har det blitt mye bedre, der strukturen kommer tydeligere fram og gir en meget tilfredsstillende vin. Særlig når man også tar med i betraktning at vinen kostet ca. 270 kroner og er en burgunder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Gyllen med en grønntone. Duften er bakt lime over gule frukter. Det er syren som er tydeligst. Jeg ser at den forrige flasken var opulent, men her er det først og fremst intensiteten og lengden man legger merke til. Og at den er på den klart friske siden - til tross for at jeg lot den bli ganske så varm i de siste stadiene før flasken ble tom. Kontrasten med for eksempel Freundstück 2009 er meget tydelig. Der var det eleganse og en kniplingeaktig struktur jeg ble trollbundet av, mens her er det et solid trykk hele veien gjennom. Jeg foretrekker den forrige, men det er meget interessant at to nærliggende vinmarker i to ulike år kan lage viner med et så ulikt uttrykk. Og ikke bare det, at den forrige flasken av denne var opulent mens denne definitivt er på den friske og intense siden. 

Gjenkjøp? - Javisst. 

2005 Domaine G. Roumier Morey St. Denis 1er Cru Clos de La Bussière

Flott moden burgunder med mye orientalsk krydder og bringebær på nesen. Harmoni og intensitet i munnen med kvalitetsfrukt, og rett og slett en meget tilfredsstillende vin som innfrir på alle måter. 

Gjenkjøp? - En kasse!